P\u00e5 forsommeren ble jeg tipset om et kurs i “mindful eating” i regi av R\u00e5dgivning om spiseforstyrrelser<\/a> (ROS) i Oslo. Kort fortalt gir dette kurset (og andre kurs av samme type) en innf\u00f8ring i ulike teknikker om er ment \u00e5 gj\u00f8re deg mer bevisst hva du putter i deg og ikke minst hvorfor og hvordan du gj\u00f8r det. Hvilke f\u00f8lelser som utl\u00f8ser spising og overspising, hva slags situasjoner de oppst\u00e5r i, hvordan matsug og andre mat-f\u00f8lelser manifesterer seg i kroppen din og hva du kan gj\u00f8re for \u00e5 mestre dem n\u00e5r de dukker opp. <\/p>\n\n\n\n Kjernen i kurset er teknikken som kalles for mindfulness<\/em>. For \u00e5 sitere fra ROS’ kursmateriale: “Mindfulness handler om \u00e5 v\u00e6re helt og fullt tilstede i \u00f8yeblikket og om bevisst \u00e5 gi det som skjer din fulle oppmerksomhet. Det gjelder b\u00e5de det som skjer inni deg selv – i kroppen, hjertet og tankene – og det som skjer rundt deg. Mindfulness er \u00e5 v\u00e6re oppmerksomt tilstede uten \u00e5 kritisere eller d\u00f8mme.”<\/em> Du skal ikke google mye for \u00e5 se at dette er en popul\u00e6r teknikk som brukes i alle slags sammenhenger. “Mindful eating” tar utgangspunkt i en bestselger av samme navn, skrevet av legen Jan Chozen Bays.<\/p>\n\n\n\n Da jeg meldte meg p\u00e5 kurset “Bli venn med maten”<\/a> var det for \u00e5 forst\u00e5 min egen overspising bedre, legge en ny brikke til det kompliserte puslespillet som er spisem\u00f8nsteret mitt om du vil. I et \u00e5rs tid hadde jeg v\u00e6rt lite plaget av overspising, s\u00e5 m\u00e5let var \u00e5 st\u00e5 bedre rustet neste gang overspisingen meldte seg igjen. Lite ante jeg hvor fort det skulle skje: F\u00f8r sommeren var over og kurset rakk \u00e5 starte, var jeg i full gang med overspising igjen. Den utl\u00f8sende faktoren denne gangen var sorgen over min katt Linus, som ble alvorlig syk utover sommeren og m\u00e5tte avlives i september<\/a>. <\/p>\n\n\n\n Selv om jeg var usikker p\u00e5 hvor lurt det var \u00e5 delta i en situasjon der sinnsro og fokus var mangelvare, valgte jeg \u00e5 pr\u00f8ve meg. Heldigvis. Jeg har nemlig hatt nytte og glede av de \u00e5tte kurskveldene hos ROS. Ikke fordi det f\u00f8rte til vekttap. Fra f\u00f8rste stund ble det understreket at dette ikke<\/em> er et slankekurs, og at mange opplever \u00e5 g\u00e5 litt opp i l\u00f8pet av kurset (jeg gjorde det). Heller ikke fordi det lot meg “knekke overspisingskoden”. Spising er fremdeles komplisert og forvirrende til tider. Og nei, jeg fant ikke indre harmoni ved hjelp av meditasjonsteknikkene jeg l\u00e6rte. S\u00e5 hva var det jeg fikk ut av det?<\/p>\n\n\n\n En sentral \u00f8velse, kanskje den viktigste i dette kurset, er en ti minutter lang meditasjon med fokus p\u00e5 pusten. Det handler om \u00e5 sitte rolig og avslappet, puste normalt og rett og slett f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer n\u00e5r luften g\u00e5r inn gjennom nesen, ned i lungene og s\u00e5 videre ut i kroppen. Det h\u00f8res enkelt ut, men var overraskende vanskelig \u00e5 f\u00e5 til (jeg er ikke alene: Dette er noe folk nevner oftest n\u00e5r de sier at “mindfulness funker ikke for meg”). Jeg oppdaget at st\u00f8ydempende h\u00f8retelefoner var til stor hjelp. De fjerner forstyrrende lyder og gir fokus p\u00e5 lydfilene med instruksjoner for meditasjon.<\/p>\n\n\n\n Det handler om \u00e5 rette oppmerksomheten mot det som skjer her og n\u00e5<\/em>, og ikke d\u00f8mme deg selv for hardt n\u00e5r fokuset glipper (som det uunng\u00e5elig vil gj\u00f8re). Uansett hvor mange ganger tankene driver bort fra fokuset p\u00e5 pusten din, kan du alltid hente deg inn igjen. Dette er ikke en konkurranse om \u00e5 v\u00e6re best til \u00e5 fokusere, det handler ikke om \u00e5 vinne over noen andre eller seg selv. For meg er \u00f8velsen en p\u00e5minnelse om viktigheten av \u00e5 tilgi seg selv og skape pusterom i hverdagen. Pulsen blir lavere, stressniv\u00e5et reduseres – og med det dempes ogs\u00e5 en driver bak overspisingen. Det er ikke s\u00e5 mye som skal til. Jeg bruker en app p\u00e5 Fitbiten som lar meg fokusere p\u00e5 pusten i fem minutter. <\/p>\n\n\n\n “Bli venn med maten” er mer enn meditasjon. Det er ogs\u00e5 fysiske \u00f8velser, spising, samtaler og gruppearbeid. Jeg vil tro at utbyttet av kurset ogs\u00e5 ka avhenge litt av hva slags kursdeltakere man havner sammen med. Der var jeg heldig: Vi var \u00e5tte til sammen, med sv\u00e6rt ulike bakgrunner og overspisings-historier, men alle sammen med en positiv innstilling. Hver kurskveld varer fra 17 til ca 20, og engasjementet var s\u00e5 sterkt at v\u00e5r utmerkede kursleder m\u00e5tte jobbe hardt for \u00e5 holde tidsrammene. \ud83d\ude09<\/p>\n\n\n\n Jeg hadde h\u00f8rt nok om mindfulness til \u00e5 forvente en og annen \u00f8velse som sett utenfra ville virke merkelig. Og ganske riktig: Tanken p\u00e5 \u00e5 diskutere en rosin vi nettopp hadde spist i n\u00e6rmere en time, virker sikkert absurd p\u00e5 alle som ikke har gjort det. Det er lett \u00e5 le av det. Men for meg ga det stor mening, fordi det ble satt i kontekst med ulike m\u00e5ter \u00e5 oppleve sult p\u00e5. \u00c5 bli sulten er ikke bare \u00e9n ting, s\u00e6rlig for oss som overspiser. Bevissthet om dette er til stor hjelp n\u00e5r matsuget melder seg: Er det fordi jeg ikke har spist halve dagen, fordi en vond f\u00f8lelse er blitt trigget eller rett og slett fordi jeg er overveldet? <\/p>\n\n\n\n En sentral tanke i kurset er en ikke-d\u00f8mmende holdning overfor egen atferd. Sv\u00e6rt mange av oss overspisere sliter med skam og skyldf\u00f8lelse. I kurslokalet satt det \u00e5tte intelligente og oppeg\u00e5ende voksne som nok alle hadde stilt seg samme sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg har stilt meg selv gang p\u00e5 gang p\u00e5 gang: Hvordan g\u00e5r det an \u00e5 bli s\u00e5 dum? Min viktigste l\u00e6rdom er at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke er til noen hjelp i det hele tatt. Det er tvert imot undergravende og destruktivt. Det er min indre versjon av “det er bare \u00e5 skjerpe seg”-beskjeden jeg har f\u00e5tt fra s\u00e5 mange rundt meg opp gjennom livet, og som aldri har hjulpet det grann.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 jobbe med selv-tilgivelse er derfor en viktig del av kampen mot overspising. Det er menneskelig \u00e5 feile. En overspisingsepisode er ikke verdens undergang. Det som kan oppleves som et stort tilbakefall der og da, er som regel bare et fall. Du har snublet, slik alle andre mennesker gj\u00f8r i sine liv. S\u00e5 reiser du deg opp igjen, b\u00f8rster st\u00f8vet av kn\u00e6rne, gir deg selv et omsorgsfullt klapp p\u00e5 skulderen og g\u00e5r videre. For meg er dette blitt mitt nye mantra: “Fall, ikke tilbakefall.” Eller “Du skal f\u00e5 en dag i m\u00e5r\u00e5”, for de av oss som har spist en stund.<\/p>\n\n\n\n Selvinnsikt er vel og bra, men overspising er jo ogs\u00e5 noe som skjer her og n\u00e5. Det kan oppst\u00e5 p\u00e5 kort varsel, og da b\u00f8r du ha verkt\u00f8y for \u00e5 h\u00e5ndtere det. I mitt tilfelle var det alts\u00e5 veldig konkret, i og med at jeg var midt i en overspisingsfase (ja, det g\u00e5r ofte i faser!) under hele kurset. Jeg fikk alts\u00e5 anledning til \u00e5 teste ut de praktiske teknikkene jeg l\u00e6rte, ofte bare timer etter gjennomf\u00f8rt kurskveld. S\u00e5 hvordan fungerte det n\u00e5r jeg sto i n\u00e6rbutikken og kjente matsuget rive i kroppen? Skal man d\u00f8mme etter vekta – ikke s\u00e5 bra. Jeg gikk opp under kurset, som sagt. <\/p>\n\n\n\n Men skal jeg d\u00f8mme etter hvordan jeg opplevde episodene sammenlignet med tidligere, ser det absolutt annerledes ut. Bevisstheten om hva som skjer og hva som driver det, gj\u00f8r selve hendelsen mindre mystisk og virker delvis dempende. Er jeg i en situasjon som tillater det (alts\u00e5 ikke midt i ettermiddagsrushet i butikken) fors\u00f8ker jeg n\u00e5 ta meg tid til en liten puste\u00f8velse. Stoppe opp noen sekunder, st\u00e5 helt stille med \u00f8ynene lukket og fokusere p\u00e5 her og n\u00e5. I en stresset situasjon med folk rundt, har jeg l\u00e6rt at distraksjon kan fungere. \u00c5 spore tankene fra matsug og over p\u00e5 noe annet, nynne p\u00e5 en sang, kan ta meg ut av situasjonen lenge nok til at jeg ikke matsug-kj\u00f8per der og da. <\/p>\n\n\n\n S\u00e5, for \u00e5 oppsummere: Ja, kurset var vel verdt kveldene jeg satte av til det. Ikke bare for innsikten jeg fikk og de praktiske \u00f8velsene jeg l\u00e6rte, men ogs\u00e5 for holdningen jeg tar med meg videre. Fremover vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re mindre d\u00f8mmende og mer \u00e5pen og utforskende i mitt forhold til overspisingen. Jeg vil minne meg selv om at dette er noe jeg har hatt siden barndommen og antagelig vil streve med resten av mitt liv. Overspisingen er altfor komplisert og rotfestet til at det finnes en enkel l\u00f8sning. Kan hende finnes det ikke noe svar. Kanskje reisen er m\u00e5let her ogs\u00e5, som s\u00e5 ofte ellers. <\/p>\n\n\n\n Den virkelige verdien vil uansett ikke vise seg s\u00e5 tidlig, bare en uke etter kursets avslutning. Mindfulness har et langsiktig perspektiv, s\u00e5 vi f\u00e5r heller komme tilbake til det om halvt \u00e5r eller kanskje et \u00e5r. S\u00e5 f\u00e5r vi se hva som er blitt sittende og hva som eventuel har forandret seg! \ud83d\ude42<\/p>\n\n\n\n S\u00f8ker du p\u00e5 Jan Chozen Bays, forfatteren av boka “Mindful Eating” og en ledestjerne p\u00e5 feltet, vil du fort oppdage at hun i mange \u00e5r har v\u00e6rt praktiserende zenbuddhist. Mindfulness baserer seg p\u00e5 prinsipper og metoder som er brukt i \u00f8stlige religioner i \u00e5rtusener, men i seg selv er metoden ikke <\/em>en religion. Kurset jeg tok var h\u00f8yst sekul\u00e6rt b\u00e5de i form og innhold. En av de mest kjente talspersonene for mindfulness som mental metode er Sam Harris, nevrolog og navngjeten (noen vil si notorisk) ateist og religionskritiker. Han tjener gode penger p\u00e5 sin ikke-religi\u00f8se mindfulness via appen “Waking Up”, som for\u00f8vrig kan anbefales om du vil pr\u00f8ve dette.<\/p>\n\n\n\nJeg fant pusterom i hverdagen<\/h4>\n\n\n\n
Jeg ble mer bevisst mine tanker og f\u00f8lelser rundt spising<\/h4>\n\n\n\n
Jeg fikk jobbet med \u00e5 bli mer tilgivende overfor meg selv<\/h4>\n\n\n\n
Jeg l\u00e6rte teknikker for \u00e5 h\u00e5ndtere matsug<\/h4>\n\n\n\n
Det viktigste jeg l\u00e6rte<\/h4>\n\n\n\n
Men er ikke dette bare “ugga bugga”?<\/h4>\n\n\n\n