Jeg tror jeg m\u00e5 starte med \u00e5 beskrive hvordan dette oppleves, slik at andre (og jeg selv) kan forst\u00e5 hva som skjer. Situasjonen er ofte denne: Jeg er i butikken der jeg vanligvis handler dagligvarer, og har stanset foran en hylle med produkter jeg ikke hadde planlagt \u00e5 kj\u00f8pe. Det kan v\u00e6re sjokolade, salte snacks eller bakervarer, i det siste har det ofte v\u00e6rt fett og salt p\u00e5legg. Det handler alltid om varer som ikke er gode for kroppen min. Jeg er overvektig og 55, det siste jeg trenger er flere kilo p\u00e5 kroppen. <\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 ja, jeg tenker fornuftige tanker n\u00e5r jeg st\u00e5r der. At det er usunt og dyrt. At virkningen av maten vil gi seg om noen timer, og da sitter jeg bare igjen med bondeanger og noen ekstra gram p\u00e5 kroppen. At det hadde v\u00e6rt mye lurere \u00e5 finne en annen m\u00e5te \u00e5 dempe ubehaget p\u00e5. At jeg er altfor smart til \u00e5 gj\u00f8re dette, igjen og igjen og igjen. Det er n\u00e6rmest en ut av kroppen-opplevelse dette, jeg ser meg selv ovenfra og analyserer min indre dialog som om jeg var en fremmed. Jeg vet hvor absurd det h\u00f8res ut, og er mest glad for at ingen rundt meg kan lese tankene mine n\u00e5r det skjer. <\/p>\n\n\n\n
Uansett hvor mange gode argumenter jeg har for \u00e5 la v\u00e6re ender det likevel oftest med at jeg griper et produkt og putter det i handlekurven. Jeg tr\u00f8ster meg med at det ikke vil koste meg mye \u00e5 g\u00e5 ned grammene jeg g\u00e5r opp p\u00e5 utskeielsen. Jeg har g\u00e5tt ned mange ganger f\u00f8r, er det noe jeg er god til s\u00e5 er det \u00e5 slanke meg. Men samtidig vet jeg – bare for \u00e5 illustrere hvor infernalsk innviklet denne mentale runddansen er – at akkurat den tanken er et eksempel p\u00e5 etterrasjonalisering. Jeg vet at jeg lager meg en “fornuftig” forklaring p\u00e5 en beslutning som egentlig var styrt av f\u00f8lelser fra starten av. Dette er rett og slett en tr\u00f8stetanke (illusjonen av kontroll!), et mentalt motstykke til maten som ligger i kurven min. Jeg vet at jeg vet. <\/p>\n\n\n\n
Det er mange m\u00e5ter \u00e5 overspise p\u00e5. “Binge overeating”, det engelske navnet p\u00e5 lidelsen jeg sannsynligvis strever med, skaper mentale bilder av \u00e5 spise til man er sprekkmett. At man spiser slik man “binger” p\u00e5 Netflix, i time etter time. Og for en god del overspisere er virkeligheten slik. For dem handler spisingen ikke bare om smak og fett- og sukkerrush, det er en m\u00e5te \u00e5 fylle seg opp p\u00e5. I noen tilfelle til det gj\u00f8r vondt (smerten fortrenger andre vonde f\u00f8lelser) eller helt til man m\u00e5 kaste opp. For meg har det aldri v\u00e6rt slik. Jeg liker metthetsf\u00f8lelsen (den er betryggende), men hater f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re overmett. Alt som minner om kvalme har jeg fobi for.<\/p>\n\n\n\n
Jeg liker dessuten ikke tanken p\u00e5 at ansatte i butikken ser en fyr som ser ut som meg med en kurv full av usunne varer, s\u00e5 derfor “begrenser” jeg meg til \u00e5 kj\u00f8pe en pose pean\u00f8tter eller en boks med rekesalat (eller kanskje begge deler). Jeg er heller ikke spesielt opptatt av \u00e5 spise fort, tvert imot dr\u00f8yer jeg opplevelsen for \u00e5 f\u00e5 maksimal effekt av maten. Her passer det \u00e5 minne om at det ikke<\/em> fins “riktige” eller “gale” m\u00e5ter \u00e5 overspise p\u00e5. At min overspising h\u00f8res mindre dramatisk ut enn andre former betyr ikke at den er bedre, bare at den er annerledes. P\u00e5 mange m\u00e5ter er min variant av spiseforstyrrelse lumsk nettopp<\/em> fordi den gj\u00f8r s\u00e5 lite av seg. Den er lett \u00e5 holde skjult, samtidig som den er like farlig for helsen p\u00e5 sikt som andre varianter. <\/p>\n\n\n\n Ja, for n\u00e5r jeg er i en fase med mye overspising \u00f8ker alltid kalorinntaket betraktelig. En boks rekesalat pluss br\u00f8dskiver og drikke til blir 1000 kalorier ekstra. Jeg pleier ogs\u00e5 \u00e5 spise mer til de vanlige m\u00e5ltidene i n\u00e5r jeg er i “spisesonen”, og legger man til at jeg har lav forbrenning etter \u00e5 ha sjokkslanket meg tidligere g\u00e5r som det m\u00e5 g\u00e5. Typisk vekt\u00f8kning i slike faser er fort \u00e9n kilo i uka eller mer. Fasene har ulik varighet, som regel dreier det seg om noen uker eller en m\u00e5ned. Men jeg har ogs\u00e5 opplevd fire lange faser p\u00e5 fra seks til ni m\u00e5neder i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5ra. I disse periodene gikk jeg opp mellom 30 og 45 kilo. Jeg vet – det er groteske tall. Men de gj\u00f8r det kanskje litt lettere \u00e5 forst\u00e5 hvorfor det kalles en overspisingslidelse.<\/em><\/p>\n\n\n\n Jeg skal ikke se bort fra at jeg er mer s\u00e5rbar for overspising enn folk flest, rett og slett fordi jeg elsker mat. Jeg har alltid v\u00e6rt fascinert av matens utseende, tekstur og smak, av mathistorie og matkultur. Bokhylla hjemme er full av kokeb\u00f8ker, og det f\u00f8rste jeg gj\u00f8r f\u00f8r jeg reiser et nytt sted er \u00e5 sjekke ut lokale mattradisjoner og gode spisesteder. Noe av det skyldes oppdragelsen min: I familien Newth har langbordet p\u00e5 kj\u00f8kkenet alltid v\u00e6rt husets hjerte. Min barndom er fylt med gode matminner, av glade mennesker i samtale rundt et bugnende bord. Og slik har det fortsatt til denne dag, kj\u00f8kkenbordet st\u00e5r der enn\u00e5 og det gj\u00f8r ogs\u00e5 masse god mat n\u00e5r familien samles. Paradoksalt nok representerer det som kan skade meg ogs\u00e5 sunne og flotte verdier som familie, vennskap og tradisjoner.<\/p>\n\n\n\n Jeg mistenker at jeg har en mer f\u00f8lsom smakssans enn gjennomsnittet, eller i det minste at jeg reagerer kraftigere p\u00e5 stimuli via tunga og nesa. N\u00e5r kokker snakker om en “smakseksplosjon i munnen” vet jeg n\u00f8yaktig hva de snakker om. N\u00e5r jeg spiser en liten bit vellagret parmesan g\u00e5r rakettene til v\u00e6rs i hjernen min. Pang! Den slags mat blir jeg glad bare av \u00e5 tenke p\u00e5, uansett om jeg er i “spisesonen” eller ei. Det er s\u00e5 kraftig og har vart s\u00e5 lenge at det virker rimelig at evnen ogs\u00e5 er medf\u00f8dt. S\u00e5 kanskje min overspising er en slags forsterket og forvridd versjon av matgleden jeg har hatt hele mitt liv?<\/p>\n\n\n\n Men det er ogs\u00e5 noe ved overspisingen som er fundamentalt forskjellig. Det er nemlig ikke glede jeg er p\u00e5 jakt etter n\u00e5r jeg overspiser. Opplevelsen jeg s\u00f8ker kan best beskrives som smertedempning. Maten drar et bed\u00f8vende sl\u00f8r over vonde f\u00f8lelser og vonde og anspente muskler. Den gj\u00f8r meg alts\u00e5 ikke glad, men normal. Det er sikkert vanskelig \u00e5 fatte for en som har et sunt forhold til mat, men virkningen p\u00e5 emosjonelle smerter er n\u00e6rmest umiddelbar. En neve potetgull er en hurtigvirkende hodepinetablett for sjelen. Og her er vi ved puddelens kjerne: Overspising fins fordi det fungerer for oss som gj\u00f8r det. Vi vender tilbake til maten fordi vi har erfart at den er til \u00e5 stole p\u00e5. Sjokolade svikter aldri – i motsetning til folk. <\/p>\n\n\n\n Jeg er mye rart, men ikke naiv. Det siste \u00e5ret har jeg kommet et langt stykke videre i forst\u00e5elsen av overspisingen. Jeg skaffet meg kunnskap og gjort de f\u00f8rste fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjelp for lidelsen. N\u00e5r jeg st\u00e5r foran snophylla i butikken har jeg en forst\u00e5else av hva produktene gj\u00f8r med meg som er hinsides alt jeg ante f\u00f8r. N\u00e5r jeg skriver dette gj\u00f8r jeg daglige mindfulness-\u00f8velser, fordi jeg tror de hjelper meg. Men samtidig er jeg ikke et \u00f8yeblikk i tvil om at matsuget vil vende tilbake, slik det har gjort med ujevne mellomrom i hele mitt voksne liv. Jeg vet jeg vil blir rammet av vonde hendelser igjen, og at jeg da vil st\u00e5 der i butikken og ha den samme absurde indre samtalen jeg skildret over.<\/p>\n\n\n\n Jeg skulle \u00f8nske jeg kunne si at jeg er sikker p\u00e5 at jeg vil motst\u00e5 suget n\u00e5r det skjer, men det kan jeg ikke. Jeg kommer ganske sikkert til \u00e5 falle igjen, og i s\u00e5 fall vil jeg m\u00e5tte gjenta mitt mantra “fall, ikke tilbakefall” (les mer om det i min posting om mindfulness). Det beste jeg kan h\u00e5pe p\u00e5 der jeg befinner meg n\u00e5, s\u00e5nn rent forst\u00e5elsesmessig, er at jeg raskere gjenkjenner en overspisingsfase n\u00e5r jeg er p\u00e5 vei inn i den. At jeg blir flinkere til \u00e5 hive alt jeg har av mottiltak (tanke\u00f8velser, distraksjon, samtaler, terapi) p\u00e5 f\u00f8lelsene mine, f\u00f8r de helt overtar styringen igjen. Jeg tror ikke jeg kan vinne, men jeg har h\u00e5p om at det er mulig \u00e5 f\u00e5 til v\u00e5penstillstand.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg har nettopp tilbragt seks uker i “spise-sonen”, og det har gitt meg nye perspektiver p\u00e5 denne merkelige prosessen Jeg tror jeg m\u00e5 starte med \u00e5 beskrive hvordan dette oppleves, slik at andre (og jeg selv) kan forst\u00e5 hva som… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12669,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[134,176,27],"tags":[],"class_list":["post-12646","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mat","category-overspising","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12646","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12646"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12646\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12681,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12646\/revisions\/12681"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12669"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12646"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12646"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12646"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Matsuget<\/h4>\n\n\n\n
Hello darkness my old friend<\/h4>\n\n\n\n