{"id":12684,"date":"2019-11-07T11:29:10","date_gmt":"2019-11-07T11:29:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12684"},"modified":"2019-11-09T09:58:50","modified_gmt":"2019-11-09T09:58:50","slug":"ada-etter-linus-to-maneder-senere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/11\/07\/ada-etter-linus-to-maneder-senere\/","title":{"rendered":"Ada etter Linus: To m\u00e5neder senere"},"content":{"rendered":"\n

For to m\u00e5neder siden skrev jeg om<\/a> hvordan Ada taklet tapet av sin bror. Her er en oppdatering.<\/h3>\n\n\n\n

Det er ikke lenger noen tvil om at Ada har akseptert at broren hennes er borte for godt. Hun sluttet helt \u00e5 lete etter ham etter en m\u00e5neds tid, og n\u00e5 har erkjennelsen ogs\u00e5 sl\u00e5tt inn i matvanene hennes. Fra de var sm\u00e5 pleide Ada og Linus \u00e5 kappspise n\u00e5r maten ble servert, og derfor var det aldri aktuelt med friforing. Isteden fikk de mat i hver sin sk\u00e5l til faste tidspunkter, noe som har f\u00f8rt til at Ada fremdeles “kan klokka”. Ikke minst middagsm\u00e5ltidet klokka 17, da bl\u00f8tfor blir servert, huskes fremdeles. <\/p>\n\n\n\n

Men samtidig har Ada erfart at mat hun ikke spiser opp, faktisk blir liggende. Det har ikke noen hast med \u00e5 spise opp lenger, hun g\u00e5r mer til og fra og virker mindre stresset p\u00e5 mat. N\u00e5r det er sagt, er det fremdeles kvelder der Ada er rastl\u00f8s og glupsulten, og det er vanskelig \u00e5 fri seg fra tanken p\u00e5 at hun da preges av katte-versjonen av f\u00f8lelsen av tap som fremdeles kan overmanne meg to m\u00e5neder Linus’ bortgang<\/a>. Kanskje Ada som meg<\/a> kjenner p\u00e5 emosjonelt matsug til tider.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Dagen etter vintertid var Ada middagsklar en time for tidlig. “Mageklokken” ruler.<\/em> <\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Lek er mye viktigere enn f\u00f8r<\/h4>\n\n\n\n

Linus var Adas viktigste lekekamerat i alle \u00e5r, og derfor brukte jeg ikke mye tid p\u00e5 \u00e5 leke med henne s\u00e5 lenge han levde. Hun virket sjelden spesielt interessert, rett og slett. Det har forandret seg i det siste. Ada har f\u00e5tt tilbake fascinasjonen for laserpekere og ikke minst hennes f\u00f8rste store kj\u00e6rlighet: Bambus. Synet av den faste bambuspinnen f\u00e5r henne til \u00e5 feste blikket og spisse \u00f8rene, og d\u00f8delige angrep p\u00e5 pinnen i sofaen er n\u00e5 et fast kveldsrituale. Dette enkle leket\u00f8yet blir ogs\u00e5 med ut p\u00e5 tur.<\/p>\n\n\n\n

Det er skrevet mye om verdien av \u00e5 stimulere katter med lek, ikke minst hvis de er alene. Alt jeg har sett de siste par m\u00e5nedene st\u00f8tter dette synet fullt ut. \u00c5 bruke ti-tjue minutter p\u00e5 \u00e5 leke med pus hver kveld koster s\u00e5 oss som katteeiere s\u00e5 lite, og gir katten s\u00e5 mye igjen i form av fysisk og mental helse. Ekstra viktig blir det n\u00e5r Ada ikke bare har vanlig vinterkjedsomhet \u00e5 stri med, men ogs\u00e5 ettevirkningene etter tapet av broren.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Pinneangrep<\/em>!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Turpus<\/h4>\n\n\n\n

Hver dag g\u00e5r Ada og jeg minst \u00e9n tur sammen, som regel blir det to og av og til tre. Det er Ada som tar initiativet til turene, ofte ved at hun setter seg p\u00e5 gulvet, ser opp p\u00e5 meg og lager en karakteristisk kvitrelyd (“mrrrp”). Vel ute skifter vi p\u00e5 \u00e5 velge rute innenfor gjerdene og hekkene som definerer yttergrensen for borettslaget. Utenfor hekken er T\u00f8yenparken, stor og \u00e5pen og med for mange l\u00f8shunder til at det er trygt \u00e5 g\u00e5 der. Men innenfor kan Ada boltre seg, og det gj\u00f8r hun i stadig st\u00f8rre grad. <\/p>\n\n\n\n

Fra \u00e5 bare g\u00e5 bort til gjerdet og stirre ut i parken, g\u00e5r vi n\u00e5 runder rundt blokkene i borettslaget. Omr\u00e5der jeg ikke har sett henne bes\u00f8ke p\u00e5 flere \u00e5r er blitt faste poster p\u00e5 programmet, og det er en fryd \u00e5 se henne l\u00f8pe og fors\u00f8ke seg p\u00e5 \u00e5 jakte. \u00c5 se en 13 \u00e5r gammel, baktung pus kaste seg rundt i luften etter en fugl er et herlig syn (ikke minst fordi jakten ikke gir resultater – man er da fuglevenn m\u00e5 vite!) Det er som \u00e5 se en pensjonist komme i form igjen og ta opp gamle hobbyer: Ada har v\u00e5knet til liv igjen p\u00e5 mer enn \u00e9n m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Er jeg blitt den nye Linus?<\/h4>\n\n\n\n

Selvsagt er jeg klar over min egen rolle i dette bildet. Siden jeg er frilanser med omsorgsansvar som gj\u00f8r at jeg er mye hjemme, har jeg hatt rik anledning til \u00e5 observere Adas utvikling – og p\u00e5virke den. Jeg har simpelthen kunnet f\u00f8lge opp en katt p\u00e5 m\u00e5ter som folk med et mer normalt hverdagsliv ikke har mulighet til. Det har v\u00e6rt av stor verdi for meg, og det ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt bra for henne. Ada er blitt sterkere knyttet til meg, og det har f\u00e5tt meg til \u00e5 undres over hva som ligger bak. <\/p>\n\n\n\n

En snodig endring i matvanene kan gi et hint om hva som skjer. Det hender n\u00e5 ofte at Ada kommer til meg for \u00e5 be om mat, selv om jeg vet at det ligger mat i sk\u00e5len p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Noe er nok en vane fra tiden da mat som ble forlatt alltid forsvant, men s\u00e5 har du dette: Ada vil stadig ha meg st\u00e5ende p\u00e5 kj\u00f8kkenet mens hun spiser. S\u00e5 tenker jeg p\u00e5 turene v\u00e5re, og f\u00e5r en mistanke om at jeg p\u00e5 sett og vis kan ha blitt en ny Linus for henne. Turkamerat, lekekamerat og alts\u00e5 spisepartner. <\/p>\n\n\n\n

En teori om katters tilknytning til mennesker (som alts\u00e5 er like sterk som hunders og menneskebarns tilknytning!<\/a>) er at de kanskje ser p\u00e5 oss som en slags forvokste katter. S\u00e5 hvem vet, kanskje er det det som er p\u00e5 ferde her? At jeg n\u00e5 fyller den samme rollen i Adas liv som Linus gjorde i s\u00e5 mange \u00e5r, og dermed blir identifisert med ham. I s\u00e5 fall tar jeg det som en stor kompliment fra en smart og t\u00f8ff liten katt!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For to m\u00e5neder siden skrev jeg om hvordan Ada taklet tapet av sin bror. Her er en oppdatering. Det er ikke lenger noen tvil om at Ada har akseptert at broren hennes er borte for godt. Hun sluttet helt \u00e5… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12691,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[128,27],"tags":[],"class_list":["post-12684","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-katt","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12684","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12684"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12684\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12709,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12684\/revisions\/12709"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12691"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12684"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12684"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12684"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}