{"id":12750,"date":"2019-12-05T17:51:47","date_gmt":"2019-12-05T17:51:47","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12750"},"modified":"2019-12-09T19:30:40","modified_gmt":"2019-12-09T19:30:40","slug":"tok-jeg-feil-prosjekt-kvalitetskontroll","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/12\/05\/tok-jeg-feil-prosjekt-kvalitetskontroll\/","title":{"rendered":"Tok jeg feil? Tilbakeblikk p\u00e5 en bok om fremtiden"},"content":{"rendered":"\n

For 20 \u00e5r siden utga jeg “Fremtiden – hva vil skje etter \u00e5r 2000?” N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 boka etter i s\u00f8mmene, som seg h\u00f8r og b\u00f8r en fagbokforfatter.<\/h4>\n\n\n\n

Tittelen gir inntrykk av at jeg har produsert en lang serie med sp\u00e5dommer, og ved f\u00f8rste \u00f8yekast virker det ogs\u00e5 slik. Men hensikten med boka var ikke \u00e5 forutsi fremtiden s\u00e5 mye som \u00e5 l\u00e6re ungdom (som skal leve mye lenger i fremtiden enn oss voksne) hvordan man kan tenke p\u00e5 den. Derfor er de to f\u00f8rste kapitlene en innf\u00f8ring i vitenskapelig sp\u00e5mannskunst, jeg tar stort sett forbehold n\u00e5r jeg omtaler konkrete hendelser og teknologier og avrunder ved \u00e5 understreke hvor latterlig utdatert teksten vil virke i 2050. <\/p>\n\n\n\n

Dette kapitlet – som resten av boka – kan du for \u00f8vrig lese online i Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no<\/a>, et fabelaktig verkt\u00f8y for alle som gj\u00f8r research p\u00e5 norsk. Og alts\u00e5 en n\u00e5del\u00f8s avsl\u00f8rer av faglitter\u00e6re forfatteres utdaterte nedtegnelser. I hele min gjennomgang av “Fremtiden” vil jeg lenke til de relevante sidene i bokhylla-utgaven, s\u00e5 du kan sjekke hva jeg opprinnelig skrev om du \u00f8nsker det. Men alts\u00e5: kapittel 1 (“Til deg som lever n\u00e5<\/a>“), 2 (“Slik sp\u00e5r du om fremtiden<\/a>“) og 22 (“Til deg som lever i fremtiden<\/a>“) er av det mer generelle slaget og trenger ingen fremtidssjekk. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Kapittel 3, “En farlig fremtid”<\/a>, derimot… Kapitlet innledes med setningen “Den som tror p\u00e5 dystopier har mange gode argumenter. P\u00e5 mange m\u00e5ter st\u00e5r det ille til med Jorda.”<\/em> Her \u00e5pner jeg med at det haster \u00e5 gj\u00f8re noe med milj\u00f8problemene, og at alt vi klarer \u00e5 f\u00e5 til f\u00f8r 2050 kan f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning i tusenvis av \u00e5r. Det utsagnet har t\u00e5lt tidens tann. 2050 rager st\u00f8rre enn noensinne i den p\u00e5g\u00e5ende milj\u00f8debatten, enten det er gr\u00f8nt skifte eller klimaendringer vi snakker om. <\/p>\n\n\n\n

Jeg skriver om giftig avfall og minner om at det ikke er plassmangel som er problemet men spredningen i naturen. I 1999 var det lite kunnskap om hvordan plast og ikke minst mikroplast skader alle niv\u00e5er av \u00f8kosystemet, s\u00e5 det nevner jeg ikke. Dette er et eksempel p\u00e5 noe vi ofte ser i fremtidstenkning, der en generell uttalelse om fremtiden “fanger opp” senere kunnskap eller teknologiutvikling og derfor st\u00e5r seg som sp\u00e5dom. Et annet eksempel p\u00e5 dette er nett\u00f8konomien: Flere ti\u00e5r f\u00f8r sosiale medier, str\u00f8mmetjenester og datamaskiner i lommen ble disse mulighetene dr\u00f8ftet i generelle vendinger i konsulentrapporter og science fiction. For oss som leste slik litteratur var det ofte noe gjenkjennelig ved IT-bransjen etter 2000. <\/p>\n\n\n\n

Et punkt jeg ikke er like forn\u00f8yd med, er det som handler om h\u00e5ndtering av kjerneavfall. I “Fremtiden” er jeg gjennomg\u00e5ende negativ til kjernekraft, og der har jeg skiftet syn det siste ti\u00e5ret. Det som st\u00e5r om lagring av radioaktivt avfall er i hovedsak korrekt fremdeles, men n\u00e5 vet jeg at dagens “skitne” kjernekraftverk er et direkte resultat av manglende forskning og utvikling p\u00e5 omr\u00e5det. Jeg tror ogs\u00e5 kjernekraft trengs for \u00e5 fase ut all fossil energi raskt nok (igjen: 2050 er et viktig \u00e5rstall), rett og slett fordi sol, vind og bio ikke er istand til \u00e5 dekke alle behovene som idag dekkes av olje, gass og kull. I en ny utgave av boka ville jeg ha hektet p\u00e5 noen setninger om dette. <\/p>\n\n\n\n

Jeg bruker en del plass p\u00e5 gr\u00f8nne storbyer i kapitlet, og som innbygger i en by (Oslo) rett etter et valg der milj\u00f8et sto sentralt er jeg forn\u00f8yd med treffsikkerheten. Leste du denne boka i 1999, fikk du en forsmak p\u00e5 en debatt som n\u00e5 g\u00e5r i store deler av det rike nord og stadig flere steder utenfor. Eksempelet p\u00e5 gr\u00f8nt byliv jeg velger meg i boka er den brasilianske byen Curitiba, som ble sett p\u00e5 som et “milj\u00f8fyrt\u00e5rn” p\u00e5 denne tiden. S\u00e5vidt jeg kan se, har byen beholdt mye av denne statusen: Curitiba har et sv\u00e6rt omfattende kollektivtransportsystem, har st\u00e5tt p\u00e5 flere lister over byer med milj\u00f8vennlig byplanlegging og har klart \u00e5 redusere utslippene fra biltrafikken. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Curitibas effektive busstransportsystem ble en modell for byer i mange andre land<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5 var det ikke min sp\u00e5dom at Curitiba fortsatt ville v\u00e6re en milj\u00f8by i fremtiden, jeg brukte det kun som eksempel p\u00e5 tiltak og teknologier som ville tvinge seg fram andre steder. Og der traff jeg blink. Ditto for avsnittene om gr\u00f8nne skatter og milj\u00f8regnskap for produkter, som ogs\u00e5 st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 dagsorden i 2019. Her b\u00f8r jeg kanskje minne om at milj\u00f8debatten s\u00e5 annerledes ut i 1999. Selv om SV hadde vokst seg store og gr\u00f8nne under Erik Solheim (i 2001 fikk partiet 12,5% av stemmene) sto milj\u00f8 og ikke minst klima ellers lavt p\u00e5 dagsorden. \u00c5 gj\u00f8re dette til det f\u00f8rste temaet i en bok om fremtiden, var nok mindre \u00e5penbart den gang enn det ville v\u00e6rt idag. <\/p>\n\n\n\n

De to siste underkapitlene handler om klimaendringer og masseutd\u00f8ing av arter, og der er det deprimerende nok sv\u00e6rt lite \u00e5 endre p\u00e5. Jeg skulle s\u00e5 gjerne \u00f8nske at forskernes prognoser hadde endret seg i mer positiv retning fra da jeg skrev<\/a> at “Rike land vil kanskje ha r\u00e5d til \u00e5 beskytte byene sine mot det stigende havet. Verre er det med sm\u00e5 og fattige land. […] Millioner kan komme til \u00e5 flykte fra oversv\u00f8mte omr\u00e5der. Mennesker som m\u00e5 flykte p\u00e5 grunn av klimaforandringer har allerede f\u00e5tt et navn: Klimaflyktninger.”<\/em> <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Utviklingen siden 1999 gir ingen grunn til \u00e5 rette opp i min opprinnelige tekst – dessverre<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det hadde v\u00e6rt fint \u00e5 rapportere at det ikke lenger var slik at stadig flere arter (ogs\u00e5 insekter!)<\/a> trues av utryddelse og at vi ikke ville trenge mange genbanker for \u00e5 ta vare p\u00e5 arvestoffet til planer og dyr som forsvinner. Som fr\u00f8banken vi opprettet i 2008 – p\u00e5 det stadig varmere Svalbard. \u00c5rsaken til at det er lite \u00e5 sette fingeren p\u00e5 er deprimerende nok at problemene og forslagene til l\u00f8sninger i hovedsak er de samme som i 1999. Det er ogs\u00e5 den politiske handlingslammelsen i m\u00f8te med dem. <\/p>\n\n\n\n

Jeg er normalt begeistret for teknologi og har stor tro p\u00e5 dens evne til \u00e5 endre samfunnet, men i dette tilfellet har jeg liten tillit til at innovasjon vil redde oss. Det hadde v\u00e6rt kjekt med en teknologisk “kvikk fiks” p\u00e5 klimaproblemet, men vi er faktisk ikke n\u00e6rmere det i dag enn vi var i 1999 (jeg ser p\u00e5 deg, “m\u00e5nelandingen<\/a>“).<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hva var trendene jeg overs\u00e5, bortsett fra mikroplast og massed\u00f8d av bier? Som s\u00e5 ofte i fremtidstenkning fanget jeg ikke opp de samfunnsmessige og sosiale virkningene. Jeg burde ha sett det folkelige engasjementet som har vokst frem. Demonstrasjoner, mentale skifter som “flyskam” og lederskikkelser som Greta Thunberg. Og ikke minst burde jeg ha sett motreaksjonene eller fornektelsen av krisen om man vil. Konspiranoia, antivax og klimaskepsis – intet av dette er nytt. <\/p>\n\n\n\n

Min (helt uhildete) vurdering av kapittel 3 i “Fremtiden”: <\/h3>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Alle artikler i denne serien<\/a><\/h3>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For 20 \u00e5r siden utga jeg “Fremtiden – hva vil skje etter \u00e5r 2000?” N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 boka etter i s\u00f8mmene, som seg h\u00f8r og b\u00f8r en fagbokforfatter. Tittelen gir inntrykk av at jeg har produsert… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12755,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[90,159,117,5,121,122,127,129,173,15],"tags":[],"class_list":["post-12750","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-artsutding","category-byplanlegging","category-forutsigelse","category-fremtiden","category-geoengineering","category-gjenbruk","category-karbonkutt","category-klimaendringer","category-kvalitetskontroll","category-milj"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12750","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12750"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12750\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12822,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12750\/revisions\/12822"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12755"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12750"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12750"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12750"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}