{"id":12777,"date":"2019-12-07T11:21:08","date_gmt":"2019-12-07T11:21:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12777"},"modified":"2019-12-11T07:04:44","modified_gmt":"2019-12-11T07:04:44","slug":"hvor-godt-traff-jeg-pa-fremtiden-kapittel-4-befolkningseksplosjonen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/12\/07\/hvor-godt-traff-jeg-pa-fremtiden-kapittel-4-befolkningseksplosjonen\/","title":{"rendered":"Hvor godt traff jeg p\u00e5 fremtiden? Kapittel 4: Befolkningseksplosjonen"},"content":{"rendered":"\n

Mens det g\u00e5r d\u00e5rlig for en stor del av Jordas arter, er det en art det g\u00e5r bra for. Altfor bra.<\/h4>\n\n\n\n

Slik \u00e5pner kapittel 4 i min bok<\/a> “Fremtiden – hva vil skje etter 2000”, som alts\u00e5 kan leses gratis og lovlig p\u00e5 Nasjonalbibliotekets bokhylla-satsing<\/a>. Arten jeg snakker om er selvsagt oss, Homo sapiens<\/em>, som er blitt totalt dominerende p\u00e5 kloden de siste hundre\u00e5rene. V\u00e5rt overherred\u00f8mme skyldes ikke bare overlegen intelligens og teknologi, men ogs\u00e5 v\u00e5rt blotte antall. Vi er uten sammenligning det mest tallrike store dyret p\u00e5 Jorda med et antall p\u00e5 7,7 millarder n\u00e5r jeg skriver dette, og alle de andre tallrike store dyra er v\u00e5re husdyr og kj\u00e6ledyr. Det betyr at vi og kuer og griser og sauer og hunder og katter legger beslag p\u00e5 brorparten av god matjord, spiselige planter, fisk og andre livsviktige ressurser. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jordas befolkning fra 1800 til 2100 som funksjon av antall barn per familie. Ettbarnsfamilien er fremtiden, \u00e5penbart! Kilde: Our World in Data<\/a>. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Da jeg skrev kapitlet var det 5,9 milliarder mennesker p\u00e5 Jorda. En \u00f8kning p\u00e5 1,8 milliarder er nesten tre ganger Europas samlede befolkning, og vi fortsetter \u00e5 \u00f8ke i antall med over 80 millioner i \u00e5ret. Mens jeg har ordet “eksplosjon” i behold, kan jeg ikke si det samme om en setning som dukker opp i kapitlets tredje avsnitt: “Befolkningseksplosjonen regnes som et av de st\u00f8rste problemene vi st\u00e5r overfor.”<\/em> Dette er rett og slett ikke riktig. Det var feil da jeg skrev det, og er om mulig enda mer feil idag. I den grad befolkning er p\u00e5 dagsorden handler det mest om migrasjon eller det motsatte av befolkningvekst – de fallende barnetallene i stadig flere land. <\/p>\n\n\n\n

Det er flere gode grunner til at befolkningseksplosjonen ikke snakkes s\u00e5 mye om. For det f\u00f8rste har vi en historikk med feilsl\u00e5tte dommedagsscenarier basert p\u00e5 befolkningsvekst, fra Thomas Malthus for to hundre \u00e5r siden til Romaklubben og “Grenser for vekst” p\u00e5 1970-tallet. Som jeg skriver i kapitlet klarte vi \u00e5 innovere oss ut av problemet med stadig flere munner \u00e5 mette, ikke minst takket v\u00e6re mer effektive dyrkingsmetoder i landbruket. Uten \u00e5 nevne det i boka (den er for barn og unge, tross alt) refererer jeg her egentlig til den klassiske Ehrlich-Simon-debatten blant demografer og \u00f8konomer. <\/p>\n\n\n\n

Paul Ehrlich<\/a> er biologen som skrev bestselgeren “The Population Bomb” i 1968, der han sp\u00e5dde sult og sammenbrudd i store deler av verden – ogs\u00e5 det rike nord – om ikke befolkningsveksten stoppet. Julian Simon<\/a> var \u00f8konomen som skrev bestselgeren “The Ultimate Resource”, der han bl.a. argumenterer for at flere mennesker er en bra ting fordi det betyr flere hjerner til \u00e5 l\u00f8se problemene v\u00e5re. Til sjuende og sist er menneskelig intelligens og skaperevne den ultimate ressurs, som setter oss i stand til \u00e5 heve oss over begrensningene som skapes av andre naturressurser. S\u00e5 langt har Simon utvilsomt “vunnet” diskusjonen, ikke minst fordi katastrofene Ehrlich sp\u00e5dde aldri kom. <\/p>\n\n\n\n

Men som jeg er inne p\u00e5 i teksten<\/a>, og viser med et sitat av John Stuart Mill, handler det om mer enn bare trygge \u00f8konomiske vilk\u00e5r for mennesker. Det handler ogs\u00e5 om naturen rundt oss, om “plass til naturens spontane aktivitet” som Mill skriver, om en verden der vill natur er i ferd med \u00e5 forsvinne og dra med seg enorme materielle og ikke-materielle verdier i dragsuget. Dette er rett og slett biologi 001: \u00c9n art kan ikke \u00f8ke eksplosivt i antall uten at det p\u00e5virker andre arter rundt den, ofte p\u00e5 en negativ m\u00e5te. \u00d8konomi er ikke et nullsumspill, men naturprosesser p\u00e5 en begrenset klode er det overraskende ofte. Homo sapiens<\/em>‘ br\u00f8d er bokstavelig mange andre arters d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Seks millioner menn ble sterilisert under en unntakstilstand i India i 1976, og mange fattige ble lurt eller presset. Her mottar steriliserte menn klokker og sm\u00f8r i “gave”. <\/em>Kilde<\/em><\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Likevel forst\u00e5r jeg hvorfor det er vanskelig \u00e5 ta tak i befolkningseksplosjonen. \u00d8nsker vi \u00e5 gj\u00f8re noe med den, havner vi fort i ganske tvilsomt selskap, som Kina med sin ettbarnspolitikk, India med massesteriliseringen p\u00e5 1970-tallet<\/a> og ikke minst raseteoriene som f\u00f8rte til sterilisering av mennesker med “u\u00f8nskede” gener f\u00f8r og under annen verdenskrig. Siden de fleste land som fremdeles har h\u00f8y befolkningsvekst ligger i Afrika og andre deler av det fattige s\u00f8r, f\u00e5r debatten om dagens befolkningseksplosjon veldig raskt rasistiske undertoner. Mitt inntrykk er at mange milj\u00f8engasjerte er opptatt av problemet, men rett og slett ikke orker den grisete tonen som ofte f\u00f8lger i kj\u00f8lvannet n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let reises. <\/p>\n\n\n\n

Dessuten er det ikke akkurat slik at befolkning er lett \u00e5 styre politisk. Veksten i folketallet de siste to hundre \u00e5rene kom ikke som f\u00f8lge av noen bevisst plan, men er snarere resultatet av tekniske, vitenskapelige og sosiale gjennombrudd som aldri var ment \u00e5 \u00f8ke antall barnef\u00f8dsler. Kunstgj\u00f8dsel, landbruksmaskiner, vaksine og velferdsstat ble ikke oppfunnet for at vi en dag skulle bli 8 milliarder, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Ditto for det globale demografiske skiftet vi er inne i, der stadig flere land (over 100 n\u00e5r dette skrives) har g\u00e5tt fra f\u00f8delsoverskudd til underskudd. Uten innvandring vil det uvegerlig f\u00f8re til at befolkningen begynner \u00e5 krympe, noe vi allerede ser i Japan. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
2.1 barn i snitt regnes som n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde en befolkning uten innvandring. Norge har ligget under dette siden tidlig 70-tall. Kilde: Our World in Data<\/a><\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Fallet i barnetallene var ikke et resultat av at statsledere m\u00f8ttes og ble enige om \u00e5 lage f\u00e6rre mennesker. Som jeg skriver i “Fremtiden” var og er det et samspill av faktorer som kvinnekamp, p-pillen, deltakelse i arbeidslivet, utdanning, selvbestemt abort og likestillingslover. Og dette er selvsagt ogs\u00e5<\/em> en forklaring p\u00e5 at debatten om befolkningsveksten er s\u00e5 grundig parkert: Problemet er jo i ferd med \u00e5 l\u00f8ses helt av seg selv! If\u00f8lge FNs befolkningsprognoser vil Jordas befolkning toppe seg rundt 12 – 14 milliarder mennesker i 2100, for s\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 falle. Lenge f\u00f8r den tid vil antagelig befolkningsdebatten handle om hvordan man unng\u00e5r at hele nasjoner forsvinner fordi det ikke f\u00f8des unger nok til \u00e5 holde befolkningen ved like.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra ca 2040 vil Afrika v\u00e6re det eneste kontinentet som opplever rask vekst. Ellers er trenden stagnasjon eller fall. Kilde: Our World in Data<\/a><\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 ja, her bommet jeg grundig. Selv veksten blir ikke oppfattet som et problem, og jeg f\u00e5r heller fram de sidene ved befolkningutviklingen som faktisk er skremmende. Den kanskje viktigste er gapet mellom det rike nord og det fattige s\u00f8r. Prognosene viser at Afrika vil v\u00e6re det siste kontinentet som opplever sterk befolkningsvekst f\u00f8r det topper seg og dabber av etter \u00e5rhundreskiftet. Litt avhengig av prognosene, regner FN med at Afrikas befolkning vil \u00f8ke fra dagens 1,3 milliarder til mellom 4 og 5 milliarder i 2100. Det er mange nye munner \u00e5 mette og skoleplasser \u00e5 skaffe p\u00e5 et kontinent der flertallet av stater sliter med \u00e5 dekke grunnleggende behov. Det vil trenges en massiv \u00f8konomisk vekst for \u00e5 lykkes, og den m\u00e5 n\u00f8dvendigvis p\u00e5virke milj\u00f8et. <\/p>\n\n\n\n

Legg s\u00e5 til at Afrika ligger an til \u00e5 rammes ekstra hardt av klimaendringene, og vi kan f\u00e5 en horribel “perfekt storm” av problemer. Noen av problemene kan avhjelpes ved at unge afrikanere emigrerer til til det rike nord, som vil f\u00e5 et skrikende behov for arbeidskraft n\u00e5r eldreb\u00f8lgen sl\u00e5r inn for fullt. Men et Europa med en befolkning p\u00e5 litt over 600 millioner i 2100 har rett og slett ikke nok arbeidsplasser \u00e5 tilby, spesielt ikke hvis robotisering sl\u00e5r inn for fullt, mer om dette i en senere bloggposting. Vi er med andre ord p\u00e5 vei p\u00e5 mot en asymmetrisk befolkningskrise<\/em> der et samspill med andre drivkrefter (klimaendringer, \u00f8konomiske forskjeller) skaper de st\u00f8rste truslene.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig ligger det, i perioden etter 2100, et stort potensial for samfunnsendring. I en verden der befolkningen har flatet ut eller begynt \u00e5 falle i alle land, vil belastningen p\u00e5 milj\u00f8et gradvis begynne \u00e5 avta. I l\u00f8pet av noen hundre \u00e5r kan antall Homo sapiens <\/em>falle fra en topp p\u00e5 14 milliarder ned mot det halve eller enda lavere. Dette f\u00f8rste globale fallet i befolkningen siden industrialderen begynte for to hundre for to hundre \u00e5r siden vil ogs\u00e5 endre verdens\u00f8konomien totalt. Befolkningsvekst har v\u00e6rt en ekstremt viktig driver for vekst i ettersp\u00f8rsel og derfor \u00f8knomisk vekst i sin alminnelighet. Det “nullvekstsamfunnet” som mange i milj\u00f8bevegelsen har snakket om kan komme i denne perioden, ikke som resultat av politiske vedtak men som f\u00f8lge av at – som det sies blant befolkningsforskere – “demography is destiny”. <\/p>\n\n\n\n

Alle tall og fakta jeg trengte for \u00e5 tegne disse bildene hadde jeg for h\u00e5nden i 1999, men jeg lyktes ikke med \u00e5 sette dem sammen p\u00e5 en m\u00e5te jeg vil st\u00e5 for idag. Kapitlet om befolkningseksplosjonen regner jeg derfor som mislykket, og det beste som kan sies om det er at ogs\u00e5 er befriende kort. Jeg hadde tenkt \u00e5 gi terningkast 2 fordi tallmaterialet som presenteres er korrekt. Men s\u00e5 leste jeg det siste underkapitlet, “Barnes\u00f8knader<\/a>“, om igjen. Poenget her er at jeg tror andre regjeringer kan f\u00f8lge i Kinas fotspor og innf\u00f8re ettbarnspolitikk, bortsett fra at de vil g\u00e5 enda hardere til verks og kreve at foreldre s\u00f8ker myndighetene om \u00e5 f\u00e5 barn. Huff og huff. <\/p>\n\n\n\n

Min vurdering av kapittel 4 i \u201cFremtiden\u201d: <\/h3>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Alle artikler i denne serien<\/a> <\/h3>\n\n\n\n

Illustrat\u00f8r for tegningen \u00f8verst: Birgitte Kolbeinsen.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mens det g\u00e5r d\u00e5rlig for en stor del av Jordas arter, er det en art det g\u00e5r bra for. Altfor bra. Slik \u00e5pner kapittel 4 i min bok “Fremtiden – hva vil skje etter 2000”, som alts\u00e5 kan leses gratis… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12793,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[157,104,108,117,174,173,139],"tags":[],"class_list":["post-12777","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-befolkningseksplosjon","category-demografi","category-eldreblgen","category-forutsigelse","category-fremtiden-bok","category-kvalitetskontroll","category-migrasjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12777","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12777"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12777\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12834,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12777\/revisions\/12834"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12793"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12777"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12777"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12777"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}