{"id":12811,"date":"2019-12-09T19:25:38","date_gmt":"2019-12-09T19:25:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12811"},"modified":"2019-12-11T08:13:12","modified_gmt":"2019-12-11T08:13:12","slug":"hvor-godt-traff-jeg-pa-fremtiden-kapittel-5-energikrisen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/12\/09\/hvor-godt-traff-jeg-pa-fremtiden-kapittel-5-energikrisen\/","title":{"rendered":"Hvor godt traff jeg p\u00e5 fremtiden? Kapittel 5: Energikrisen"},"content":{"rendered":"\n

Krisen handler ikke om vi kan produsere nok energi til alle, men om vi kan produsere nok uten samtidig \u00e5 \u00f8delegge kloden<\/h4>\n\n\n\n

Det f\u00f8rste underkapitlet<\/a> (som alts\u00e5 ligger i sin helhet p\u00e5 Nasjonalbibliotekets bokhylla.no, sammen med resten av boka) handler om de viktigste energikildene i 1999 – som fremdeles er de viktigste i 2019 – nemlig fossilt brennstoff. Som diagrammet nedenfor viser (klikk p\u00e5 lenken under diagrammet for en interaktiv versjon) er kull, olje gass fremdeles totalt dominerende p\u00e5 verdensbasis. I 1999 var det popul\u00e6rt \u00e5 snakke om at den globale oljeproduksjonen ville toppe seg (“peak oil”) og s\u00e5 begynne \u00e5 falle, noe som ville gj\u00f8re fossil kraft dyrere og gi alternative energikilder et l\u00f8ft. Det skjedde ikke de siste 20 \u00e5ra, tvert imot \u00f8kte oljeproduksjonen ganske jevnt<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg skriver i boka at “andre mener at vi vil begynne \u00e5 merke at det er lite olje igjen allerede i 2015”, er de de mer dramatiske “peak oil”-scenariene jeg snakker om. Historien om hva som skjedde etter 1999 er velkjent: Reservene var st\u00f8rre enn vi trodde, og vi ble flinkere til \u00e5 utnytte tidligere ul\u00f8nnsomme oljekilder som tj\u00e6resand og oljeskifer. “Fracking” av olje ble storindustri i USA, og gjorde landet til en ledende oljeprodusent igjen. Det er lett \u00e5 se p\u00e5 dette som nok et eksempel p\u00e5 at Julian Simon hadde rett (jfr debatten jeg skriver om i forrige artikkel<\/a>): N\u00e5r det oppst\u00e5r knapphet p\u00e5 en naturressurs, vil menneskelig oppfinnsomhet og det frie markedet ofte v\u00e6re p\u00e5 pletten en l\u00f8sning.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
“Peak oil”-teorien avf\u00f8dte mange bestselgere som sp\u00e5dde \u00f8konomisk og sosial kollaps etter oljetoppen. James Kunstlers bok gjorde ogs\u00e5 et dypt inntrykk p\u00e5 meg i 2008.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Men fullt s\u00e5 enkelt var det ikke denne gangen (heller). For fossilindustrien var fullstendig avhengig av myndigheters velvilje for \u00e5 utvinne olje med prosesser som er sterkt milj\u00f8skadelige, den er en stor mottaker av skatteincentiver og subsidier og – ikke minst – industrien og kundene dens betaler bare for en br\u00f8kdel av skadevirkningene produktet p\u00e5f\u00f8rer kloden idag og i fremtiden. Vi slipper ikke unna politikken her heller, og den er vanskelig \u00e5 forutsi. Jeg var ikke alene om ikke \u00e5 se president Trump komme (selv om James Kunstler skrev i “The Long Emergency” i 2007 at amerikanere heller ville stemme p\u00e5 en hjemmegrodd nazist enn \u00e5 gi opp sitt oljebaserte liv.) <\/p>\n\n\n\n

Kjernekraft som alternativ til fossilene har jeg som tidligere nevnt liten tro p\u00e5 i 1999, og ogs\u00e5 der har historien s\u00e5 langt (og dessverre) gitt meg rett. Kapitlet om fornybare energikilder er stemmer ogs\u00e5 godt med dagens bilde, i den grad at jeg har fanget opp mye av retorikken mot vindm\u00f8ller i dagens norske debatt<\/a>: “Det er m\u00f8llevingene som vekker st\u00f8rst bekymring blant biologer. De er til fare for fugler, som kan bli sl\u00e5tt ihjel hvis de flyr p\u00e5 vingene. Derfor m\u00e5 man v\u00e6re n\u00f8ye med hvor vindm\u00f8llene plasseres.” Jeg skriver om b\u00f8lgekraft, jordvarme og biobrensel, energikilder som det fremdeles forskes p\u00e5 men som ikke har levd opp til forventningene i samme grad som solenergi. S\u00e6rlig biobrensel m\u00f8ter motstand, fordi dyrking av brensel som etanol og rapsolje ofte konkurrerer med matproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
“The Million Solar Roofs Initiative” ble lansert av president Clinton i en tale til FNs hovedforsamling i 1997, der m\u00e5let var \u00e5 montere solceller p\u00e5 taket av \u00e9n million bygninger innen 2010. I 2019 er dette tallet passert med god margin. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

I underkapitlet som tar for seg alternativene skriver jeg blant annet om “The Solar Roof Inititative”, der m\u00e5let var \u00e5 installere solcellepaneler p\u00e5 \u00e9n million tak i USA innen 2010. I 2019 er taket forlengst n\u00e5dd, n\u00e5 er det faktisk mer enn \u00e9n million “soltak” bare i California<\/a>. Jeg skriver om den mexikanske landsbyen Xcalac, som fikk myndighetenes st\u00f8tte til \u00e5 satse p\u00e5 solenergi p\u00e5 1990-tallet og som da jeg skrev teksten hadde gode erfaringer. Dessverre ser det ut til at Xcalac-prosjektet etterhvert ble avviklet, blant annet p\u00e5 grunn av manglende statlig st\u00f8tte. Men ideen om desentralisert energiproduksjon basert p\u00e5 solceller, som jeg skriver en god del om i kapitlet, har f\u00e5tt fotfeste i mange andre land. “Off grid solar<\/a>” er blitt et begrep.<\/p>\n\n\n\n

Jeg vier mye plass til en energikilde<\/a> som har v\u00e6rt under utvikling i n\u00e6rmere 70 \u00e5r, og som enn\u00e5 er langt fra \u00e5 realiseres. Fusjonskraft, eller energi fra sammensmelting av lette atomer, var et viktig satsingsomr\u00e5de i 1999 og er det fremdeles i 2019. Tanken p\u00e5 tiln\u00e6rmet ubegrensede mengder ren atomenergi produsert av havvann er altfor forlokkende til at industrinasjonene kan gi slipp p\u00e5 den. Jeg skriver om et veldig stort og dyrt testkraftverk som skal bygges og st\u00e5 ferdig rundt 2010, det viste seg (som alltid i fusjonsforskningen) \u00e5 ta lengre tid enn planlagt. ITER, som prosjektet heter<\/a>, ble p\u00e5begynt i 2013 og skal etter planen tas i drift i 2025. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tegning av selve reaktoren i testkraftverket ITER. Det er i den smultringformede beholderen i midten av verket at hydrogen skal varmes opp til millioner av grader for s\u00e5 \u00e5 smelte sammen til helium og slippe ut energi. Kilde: Wikipedia.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

En tommelfingerregel sier at “kommersiell fusjonskraft er alltid 50 \u00e5r unna”, og jeg skriver da ogs\u00e5 at de f\u00f8rste kraftverkene vil v\u00e6re i drift p\u00e5 2040- eller 2050-tallet. Oppdatert til 2019 vil det si at vi kan regne med l\u00f8nnsom fusjonskraft en gang rundt 2070! Det er veldig lite ved dette kapitlet jeg ville ha endret p\u00e5 idag, og jeg har fremdeles kullsviertro p\u00e5 at fusjonskraft vil bli sv\u00e6rt viktig for menneskeheten. Simpelthen fordi vi snakker om den samme energikilden som gj\u00f8r at stjernene lyser, hvilket vil si at vi lever i et univers som er fullt av fusjonsbrensel. Det er n\u00e5r det kommer til stykket den mest grensel\u00f8se energikilden av alle, b\u00e5de i tid og rom.<\/p>\n\n\n\n

Det vil si, det finnes kanskje \u00e9n til. De siste sidene av kapitlet vier jeg til ideen om svarte hull som energikilde. Tanken bak er enkel: N\u00e5r materie faller ned i et svart hull frigj\u00f8res det store mengder energi med sv\u00e6rt h\u00f8y effektivitet. Svarte hull har derfor ogs\u00e5 v\u00e6rt foresl\u00e5tt brukt i rakettmotorer i en fjern fremtid. For ja, her snakker vi om noe som ikke vil v\u00e6re aktuelt p\u00e5 hundrevis eller kanskje tusenvis av \u00e5r. Men nettopp derfor h\u00f8rer dette hjemme i en bok om fremtiden! Vi trenger \u00e5 minnes om at fremtiden er lang<\/em>. At fremtidstenkning er noe annet enn trendforskning, at det handler om mye mer enn hvem som vinner neste presidentvalg i USA eller hvordan mobiler vil se ut i 2023. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg g\u00e5r over kapitlene i “Fremtiden – hva vil skje etter 2000?” leter jeg ogs\u00e5 etter nyvinninger ingen s\u00e5 komme i 1999, men p\u00e5 energifeltet er det lite \u00e5 melde om. Det er de samme energikildene vi snakker om idag som vi gjorde for 20 \u00e5r siden. Vi skal selvsagt ikke se bort fra at vi kan finne nye m\u00e5ter \u00e5 produsere energi p\u00e5 i fremtiden (svarte hull!), men kildene vi har i dag er de vi mp forholde oss til i lang tid fremover. Det er om du vil de energikortene v\u00e5r sivilisasjon har f\u00e5tt utdelt, og s\u00e5 gjelder det \u00e5 spille dem p\u00e5 smartest mulig vis. Alt i alt er dette et kapittel som har st\u00e5tt seg bra, med andre ord (bra for min troverdighet som “sp\u00e5mann” om ikke for verdens energisituasjon!) <\/p>\n\n\n\n

Min vurdering av kapittel 5 i \u201cFremtiden\u201d: <\/h3>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Alle artiklene i denne serien<\/a><\/h3>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Krisen handler ikke om vi kan produsere nok energi til alle, men om vi kan produsere nok uten samtidig \u00e5 \u00f8delegge kloden Det f\u00f8rste underkapitlet (som alts\u00e5 ligger i sin helhet p\u00e5 Nasjonalbibliotekets bokhylla.no, sammen med resten av boka) handler… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12813,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[158,109,117,174,124,173,147,148,152],"tags":[],"class_list":["post-12811","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-biobrensel","category-energi","category-forutsigelse","category-fremtiden-bok","category-hydrogen","category-kvalitetskontroll","category-olje","category-oljetoppen","category-solenergi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12811","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12811"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12811\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12837,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12811\/revisions\/12837"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12813"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12811"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12811"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12811"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}