{"id":12838,"date":"2019-12-15T16:25:12","date_gmt":"2019-12-15T16:25:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=12838"},"modified":"2019-12-18T07:34:38","modified_gmt":"2019-12-18T07:34:38","slug":"hvor-godt-traff-jeg-pa-fremtiden-kapittel-6-matkrisen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2019\/12\/15\/hvor-godt-traff-jeg-pa-fremtiden-kapittel-6-matkrisen\/","title":{"rendered":"Hvor godt traff jeg p\u00e5 fremtiden? Kapittel 6: Matkrisen"},"content":{"rendered":"\n

Det er mye “krise” i kapitteloverskriftene mine, ser jeg. Og heller ikke denne gangen er det grunnlag for det.<\/h3>\n\n\n\n

Hvor tok jeg feil?<\/h3>\n\n\n\n

Starten p\u00e5 kapitlet gir leseren et klart inntrykk<\/a> av at en global matkrise er ganske n\u00e6r oss i tid. Jeg skriver f.eks. om \u00e5r 2010 at “sp\u00f8rsm\u00e5let er om det finnes s\u00e5 mye god matjord igjen p\u00e5 Jorda”<\/em>. Sett fra et velf\u00f8dd 2019-perspektiv er det \u00e5penbart at det gjorde det. N\u00e5r jeg skriver at \u00f8kning i matprisene kan f\u00f8re til at “matoppt\u00f8yer kan bli vanlige i det 21. \u00e5rhundre”<\/em> har det ikke inntruffet s\u00e5 langt. Prisen p\u00e5 mat er fremdeles historisk lav over det meste av kloden, og verdens b\u00f8nder klarer enn\u00e5 \u00e5 holde tritt med befolkningsveksten. I 2099 kan det tenkes at dette har sl\u00e5tt til, men i 2019 er dette en alvorlig feil. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Siden 1960 er kj\u00f8ttproduksjonen seksdoblet. I samme periode har Jordas befolkning vokst ca 2 1\/2 gang. Matproduksjonen holder tritt og vel s\u00e5 det.<\/em> Kilde: Our World in Data<\/a><\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hva fikk jeg ikke med meg?<\/h3>\n\n\n\n

Jeg nevner matsvinn som et problem i en bisetning, men f\u00e5r ikke med meg hvor viktig dette ville bli i den generelle matdebatten de senere \u00e5rene. Dette irriterer meg faktisk, siden jeg satt p\u00e5 tall i 1999 som viste at minst en firedel av maten vi produserer g\u00e5r tapt p\u00e5 vei fra produsent til forbruker eller hos forbrukeren. Det hadde v\u00e6rt lett \u00e5 legge to og to sammen og komme til samme konklusjon som f\u00f8rst milj\u00f8bevegelsen og deretter myndigheter og n\u00e6ringsliv: \u00c5 kutte matsvinnet vil \u00f8ke matsikkerheten og gavne milj\u00f8et fordi vi “kj\u00f8per fri” millioner av hektar villmark fra oppdyrking. <\/p>\n\n\n\n

Den viktigste matteknologien som dukket opp etter 1999 er kj\u00f8tt dyrket i laboratoriet, ogs\u00e5 kalt in vitro-kj\u00f8tt eller kunstig kj\u00f8tt. Det hefter fremdeles en del usikkerhet rundt produksjon av dette produktet i stor skala, men i skrivende stund snakkes det om en bred lansering i markedet p\u00e5 midten av 2020-tallet. For at det skal lykkes m\u00e5 produsentene levere omlag samme opplevelse som vanlig kj\u00f8tt, og dokumentere at det er mindre milj\u00f8skadelig enn konvensjonell kj\u00f8ttproduksjon. Det vil ogs\u00e5 bli lansert inn i et marked der avanserte gr\u00f8nnsakbaserte alternativer vil ha mange \u00e5rs forsprang. <\/p>\n\n\n\n

Hvor fikk jeg rett?<\/h3>\n\n\n\n

I underkapitlet der jeg skriver om hvordan bioteknologi<\/a> kan hjelpe oss til \u00e5 sikre fremtidens matforsyning, avslutter jeg med: “Det er en mulighet for at det g\u00e5r med genmodifisert mat som med atomkraften. Folkemeningen kan hindre at teknikken blir utviklet videre. Hvis ikke folk vil kj\u00f8pe genmodifisert mat, vil utviklingen stoppe opp.”<\/em> Dette er s\u00f8rgerlig profetisk. Folkelig skepsis og en effektiv kampanje mot slik mat har f\u00f8rt til at forskningen er begrenset og de forventede gjennombruddene er uteblitt. Det mest kjente eksempelet p\u00e5 en vellykket motkampanje etter 1999 er “golden rice<\/a>“, gyllen ris som er ment \u00e5 avhjelpe det globale problemet med mangel p\u00e5 vitamin A. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
“Impossible Burger” produseres i USA men kan ikke selges i Norge fordi det benyttes genomidifisert hvete i produksjonen. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Mye av kapitlet er viet alternativer til tradisjonelle landbruksprodukter. Jeg skriver om vegetar- og veganismeb\u00f8lgen p\u00e5 et tidspunkt da ingen torde forestille seg at slike produkter kunne bli bestselgere i dagligvarehandelen. Jeg skriver at vi m\u00e5 kutte i kj\u00f8ttforbruket for milj\u00f8ets skyld, og at vi blir mer opptatt av dyrevelferd. I underkapitlet om insekter<\/a> og bakterier som mat st\u00e5r det at “jeg forteller deg dette for \u00e5 venne deg til tanken p\u00e5 at fremtidens mat kan bli underlig sett med v\u00e5re \u00f8yne.”<\/em> I 2018 ble hamburgere av genmodifisert hveteprotein som “bl\u00f8r” kunstig blod en suksess i USA. Jeg spiste “Impossible Burger” ifjor og kan g\u00e5 god for at den smakte ypperlig.<\/p>\n\n\n\n

Hva er fremdeles uavklart?<\/h3>\n\n\n\n

Jeg skriver om hvordan en voksende befolkning vil legge stadig st\u00f8rre press p\u00e5 matjord og vannressurser, ikke minst grunnvann mange steder. Jorderosjon, avskoging og d\u00e5rligere vekstvilk\u00e5r som f\u00f8lge av klimaendringer ses fremdeles p\u00e5 som trusler mot matproduksjonen i fremtiden. S\u00e5 jeg frykter fremdeles at vi kan havne i en situasjon der vi ikke lenger holder tritt med befolkningsveksten, om ikke globalt s\u00e5 i alle fall regionalt. Da tenker jeg s\u00e6rlig p\u00e5 Afrika s\u00f8r for Sahara. Allerede n\u00e5 sliter mange land med dyp fattigdom og vansker med \u00e5 f\u00f8 p\u00e5 egen befolkning, og foran oss ligger rask befolkningsvekst<\/a> og klimaendringer som kan skade jordbruket sterkt. <\/p>\n\n\n\n

I underkapitlet “Mat uten b\u00f8nder” foregriper jeg dagens “urban agriculture” eller “bybruk”-b\u00f8lge, der det dyrkes mat under tak i de store byene der de fleste kunder bor. I 2019 er det fremdeles et marginalt fenomen, men det kan f\u00f8re til at vi etterhvert f\u00e5r en situasjon mye mat produseres p\u00e5 nye m\u00e5ter, nye steder og av nye typer matarbeidere. Som i kapitlet om energi har jeg ogs\u00e5 et veldig langt blikk inn i fremtiden med “matmaskinen”, en videref\u00f8ring av 3D-printere som bruker nanoteknologi til \u00e5 sette sammen alle n\u00e6ringsstoffene vi trenger p\u00e5 n\u00f8yaktig den m\u00e5ten du m\u00e5tte \u00f8nske. Trykk p\u00e5 en knapp og du f\u00e5r skrevet ut en perfekt kopi av en biff, med stekeskorpe.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
I Norge driver firmaet BySpire vertikalbruk i Oslo der det dyrkes urteplanter for salg til restauranter. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hva forteller dette om de kommende 20 \u00e5rene?<\/h3>\n\n\n\n

Den globale matkrisen jeg advarer mot i starten p\u00e5 kapitlet f\u00e5r vi neppe se i denne perioden heller, selv om Jordas befolkning er forventet \u00e5 vokse fra dagens 7,7 milliarder innbyggere til over 9,1 milliarder i 2039. Siden nesten hele befolkningsveksten kommer i fattige land, \u00f8ker v\u00e5r s\u00e5rbarhet for svingninger i prisen p\u00e5 mat. Hvis vi f\u00e5r en global finanskrise (ganske sannsynlig) eller en rask forverring av klimaet (mindre sannsynlig) i l\u00f8pet av perioden kan det utl\u00f8se sultkatastrofer og sosial uro i langt st\u00f8rre skala enn noe vi har sett p\u00e5 sv\u00e6rt lenge. Og selvsagt: 1,4 milliarder nye munner \u00e5 mette er veldig d\u00e5rlige nyheter for alle artene som n\u00e5 lever i omr\u00e5dene som skal dyrkes opp eller settes av til kveg og sau. <\/p>\n\n\n\n

Trenden i retning av mer vegetarianisme og veganisme vil fortsette, ikke minst fordi et kosthold med mindre kj\u00f8tt er et konkret tiltak for \u00e5 redusere klimabelastningen. I en stadig varmere verden vil v\u00e5rt behov for \u00e5 gj\u00f8re noe<\/em> selv bli stadig mer p\u00e5trengende, og da st\u00e5r kj\u00f8tt lagelig til for hogg. At \u00f8kt kj\u00f8ttproduksjon ogs\u00e5 fortrenger ville arter i en verden som vil preges stadig sterkere av masseutd\u00f8ing, vil ogs\u00e5 tale i kj\u00f8ttets disfav\u00f8r. Samtidig vil kunstig kj\u00f8tt og fisk v\u00e6re vanskelige \u00e5 skille fra originalen i 2039, og mange vil se p\u00e5 kj\u00f8tt som vi ser p\u00e5 bensinbiler idag: En levning fra fortiden som ikke skal bli borte, men erstattes med noe bedre. <\/p>\n\n\n\n

Min vurdering av kapittel 6<\/h3>\n\n\n\n

Jeg g\u00e5r p\u00e5 en skikkelig smell i starten av kapitlet og bommer ogs\u00e5 p\u00e5 matsvinn-trenden. Bruken av “krise” i tittelen blir ogs\u00e5 feil, og alt i alt mener jeg det b\u00f8r koste to prikker. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Alle artiklene i serien<\/a><\/h3>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er mye “krise” i kapitteloverskriftene mine, ser jeg. Og heller ikke denne gangen er det grunnlag for det. Hvor tok jeg feil? Starten p\u00e5 kapitlet gir leseren et klart inntrykk av at en global matkrise er ganske n\u00e6r oss… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12855,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,6,173,20],"tags":[],"class_list":["post-12838","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fremtiden","category-genteknologi","category-kvalitetskontroll","category-nanotek"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12838","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12838"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12838\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12865,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12838\/revisions\/12865"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12855"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12838"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12838"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12838"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}