Helt i slutten av kapitlet har jeg ogs\u00e5 setningen “Vi m\u00e5 kanskje finne oss i at vi ikke kan f\u00e5 s\u00e5 mange barn vi vil. ” Auda. N\u00e5 ser vi at “problemet” faktisk er det stikk motsatte: Vi har s\u00e5 lave f\u00f8dselstall i Norge og i over 100 andre velst\u00e5ende land at politikken g\u00e5r i stikk motsatt retning – myndighetene setter mye inn p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 f\u00f8de flere barn. Jeg setter hermetegn rundt ordet, for at veksten i folketallet etterhvert vil bli snudd til et fall er enormt gode nyheter for alle andre arter enn Homo sapiens. <\/em>Og fordi vi er avhengige av alle andre arter p\u00e5 Jorda, er det p\u00e5 sikt ogs\u00e5 godt nytt for oss at det blir f\u00e6rre av oss. Der har jeg faktisk rett, selv om det fremdeles er veldig vanlig \u00e5 se p\u00e5 befolkningsvekst som et ubetinget gode.<\/p>\n\n\n\n Jeg fanget ikke opp hvor opptatt vi i 2020 ville v\u00e6re av teknologiske l\u00f8sninger og enkle markedsmekanismer i milj\u00f8debatten. IT-revolusjonen de siste ti\u00e5rene har skapt inntrykk av at det innoveres mye p\u00e5 de fleste felter av teknologien og \u00f8konomien, og dermed f\u00e5r vi et fokus “kvikk fiks”-l\u00f8sninger som elbiler, karbonkvoter og skatteincentiver. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 konferanser der folk sto i k\u00f8 for \u00e5 snakke om Tesla og kvotehandel, og der prat om at “det gr\u00f8nne skiftet” vil kreve en st\u00f8rre omlegging av samfunn og livsstil ble avfeid som moralisme og dommedagsprofetier. Ingen ga tydeligere uttrykk for denne lettvinte holdningen enn leder i Venstre, Trine Skei Grande, da hun i 2016 sammenlignet det gr\u00f8nne skiftet med \u00e5 ta p\u00e5 seg pyjamas f\u00f8r leggetid<\/a>. <\/p>\n\n\n\n Det sier egentlig seg selv at det \u00e5 fase ut en to hundre \u00e5r gammel fossil energi-infrastruktur ikke kan skje over natten, enn si smertefritt. Derfor er det ikke overraskende at “kvikk fiks”-siden i milj\u00f8debatten har v\u00e6rt ute av stand til \u00e5 kutt i utslipp som faktisk monner, enn si gj\u00f8re noe med masseutd\u00f8ingen av arter og de andre store milj\u00f8problemene vi st\u00e5r overfor. De senere \u00e5rene har milj\u00f8bevegelsen kommet p\u00e5 offensiven med argumenter som minner om dem jeg fremsetter i dette kapitlet: Omstillingen til et gr\u00f8nt samfunn vil ta tid og v\u00e6re krevende, vil inneb\u00e6re et st\u00f8rre personlig ansvar for milj\u00f8et og utfordre tanken om \u00f8konomisk vekst som det endelige m\u00e5let p\u00e5 et vellykket samfunn. <\/p>\n\n\n\n Kanskje vil ogs\u00e5 begrepet “b\u00e6rekraftig utvikling”, som fremdeles var sv\u00e6rt aktuelt i 1999 og som jeg bruker mye plass p\u00e5 i boka, komme til heder og verdighet igjen? Om ikke annet virker dette fremdeles p\u00e5 sin plass: “Mye kommer til \u00e5 bli dyrere enn det er i dag p\u00e5 grunn av gr\u00f8nne skatter. Vi kommer til \u00e5 betale den egentlige prisen for det vi bruker, ikke bare hva det koster \u00e5 lage produktet men ogs\u00e5 det det koster \u00e5 bli kvitt det. Vi kommer til \u00e5 betale mer for \u00e5 gj\u00f8re ting som forurenser. Kan hende vil vi som lever i det rike nord reise mindre med fly, spise mindre kj\u00f8tt og godter og eie f\u00e6rre tekniske hjelpemidler.” <\/em><\/p>\n\n\n\n Vi er s\u00e5 vidt igang med omstillingen til et b\u00e6rekraftig samfunn, s\u00e5 det meste er \u00e5penbart uavklart. Men det viktigste enkeltsp\u00f8rsm\u00e5let i et lengre perspektiv blir for meg (b\u00e5de i 1999 og idag) dette: Skj\u00f8nner vi egentlig hva som vil kreves av oss etter<\/em> at det gr\u00f8nne skiftet er gjennomf\u00f8rt? Som jeg skriver i boka: “Det er ikke nok \u00e5 bli litt flinkere til \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen. Skal vi overleve p\u00e5 lang sikt m\u00e5 vi bli 100% flinke. Selv en liten negativ utvikling kan p\u00e5 noen hundre \u00e5r bli en katastrofe. […] Det er ikke nok \u00e5 kutte befolkningsveksten til en tusendel av dagens takt. Befolkningen vil fordoble seg p\u00e5 50 000 \u00e5r. Det er lenge for oss som lever idag, men for menneskearten er det kort tid.”<\/em><\/p>\n\n\n\n Nok en gang bruker jeg befolkningsvekst, men med tanke p\u00e5 at den er i ferd med \u00e5 flate ut er det kanskje et d\u00e5rlig eksempel. I den sv\u00e6rt interessante bloggposten Exponential Economist Meets Finite Physicist<\/a><\/em> velger fysikeren Tom Murphy isteden \u00e5 se p\u00e5 energiforbruk. Det har vokst minst like lenge og raskt som Jordas befolkning, og kan fortsette \u00e5 vokse selv om folketallet stabiliserer seg. I posten gjengir Murphy en samtale med en ikke navngitt \u00f8konom som kan kokes ned til f\u00f8lgende hovedargumenter: \u00d8konomen mener at \u00f8konomisk vekst kan fortsette i all framtid, Murphy argumenterer med at Jorda for alle praktiske form\u00e5l er et lukket fysisk system og at konstant vekst derfor vil f\u00f8re til at vi st\u00f8ter p\u00e5 systemets grenser p\u00e5 overraskende kort tid.<\/p>\n\n\n\n At that 2.3% growth rate, we would be using energy at a rate corresponding to the total solar input striking Earth in a little over 400 years. We would consume something comparable to the entire sun<\/em> in 1400 years from now. By 2500 years, we would use energy at the rate of the entire Milky Way galaxy<\/a>\u2014100 billion stars! <\/p>Tom Murpy, “Do the Maths”<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n Begge sider har gode argumenter, bare s\u00e5 det er sagt. Menneskelig kreativitet er en mektig kraft, og det finnes mange drivere av \u00f8konomisk vekst som ikke f\u00f8rer til \u00f8kt energiforbruk. Produktivitets\u00f8kning og effektivisering er et eksempel, overgang fra fysiske produkter til ikke-fysiske (hei p\u00e5 deg, dotcom-boom) et annet. Men som Murphy p\u00e5peker finnes det nedre grenser for hvor produktiv og effektiv man kan bli, og hvor virtuell det er mulig \u00e5 gj\u00f8re \u00f8konomien. F\u00f8r eller siden vil all vekst f\u00f8re til \u00f8kt energiforbruk, noe som igjen f\u00f8rer til at Jorda blir overopphetet av varmeutviklingen fra aktiviteten. Termodynamikkens lover trumfer \u00f8konomiens i et lukket system – eller naturen favoriserer nullvekst om du vil. <\/p>\n\n\n\n Tanken om nullvekst i \u00f8konomien blir sett p\u00e5 som eksotisk og latterlig i v\u00e5re dager, men det var de facto normalen<\/a> i mer enn 99% av v\u00e5r eksistens. I hele fasen Homo sapiens <\/em>levde som jegere og sankere sto folketallet p\u00e5 stedet hvil, og velstandsvekst var begrenset av hvor mye en person kunne b\u00e6re med seg. Ogs\u00e5 etter jordbruksrevolusjonen vokste \u00f8konomien langsomt eller ikke i det hele tatt. Det er den industrielle revolusjon p\u00e5 slutten av 1700-tallet og framveksten av en globalisert markeds\u00f8konomi som forandrer alt dette, jamf\u00f8r figuren over. Siden har rask vekst v\u00e6rt normen i den grad at det n\u00e5 er umulig tenke seg noe annet – selv n\u00e5r veksten butter mot grensene i v\u00e5rt lukkede klode-system og begynner \u00e5 true v\u00e5r eksistens. <\/p>\n\n\n\n Tom Murphys poeng (og mitt, om ikke like godt formulert i boka) er at dette vil stanse av seg selv her p\u00e5 Jorda. Det betyr imidlertid ikke at vi g\u00e5r tilbake til steinalderen (noe jeg ogs\u00e5 understreker i boka). Selv om veksten flater ut vil vi fremdeles sitte igjen alt vi har bygd opp av infrastruktur og teknologi, kunnskap, vitenskap og historisk erfaring. Vi vil ha full frihet til \u00e5 innovere, s\u00e5 lenge vi s\u00f8rger for etterlate naturen i n\u00f8yaktig like god tilstand som vi fant den (100% flinke, mao). Nybygging vil bli erstattet av omforming, nyskaping blir til omskaping av eksisterende ressurser. Jeg skal ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 det her, bare nevne at dette selvsagt ikke er noen ny tanke blant \u00f8konomer<\/a>. <\/p>\n\n\n\n Og helt til slutt p\u00e5peke at det finnes en vei ut av vekst-dilemmaet. S\u00e5 snart vi forlater v\u00e5r begrensede Jord har vi et \u00e5pent univers \u00e5 ekspandere i s\u00e5 raskt og lenge vi bare m\u00e5tte \u00f8nske – i alle fall til ekspansjonsfarten n\u00e5r lyshastigheten. Heller ikke dette er en ny tanke. P\u00e5 1970-tallet ble visjoner av enorme romkolonier sett p\u00e5 som et mulig svar p\u00e5 Romaklubbens “Grenser for vekst”-rapport. V\u00e5ren 2019 ble ideen relansert av Jeff Bezos, sjefen for Amazon.com og verdens rikeste p\u00e5 det tidspunktet. Mens Elon Musk vil til Mars for \u00e5 lage en “sikkerhetskopi” av menneskeheten, vil Jeff Bezos heller bygge romkolonier som tillater ubegrenset \u00f8konomisk vekst samtidig som Jordas \u00f8kosystem sk\u00e5nes: <\/p>\n\n\n\nHva fikk jeg ikke med meg?<\/h3>\n\n\n\n
Hvor fikk jeg rett?<\/h3>\n\n\n\n
Hva er fremdeles uavklart?<\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/Skjermbilde-2020-02-11-11.17.56-1-1024x671.png\")