{"id":13072,"date":"2020-01-31T12:31:14","date_gmt":"2020-01-31T12:31:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=13072"},"modified":"2020-02-10T22:47:58","modified_gmt":"2020-02-10T22:47:58","slug":"opplyst-i-natten-om-stjerner-og-meditasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2020\/01\/31\/opplyst-i-natten-om-stjerner-og-meditasjon\/","title":{"rendered":"Opplyst i natten: Om stjerner og meditasjon"},"content":{"rendered":"\n

En av mine “guilty pleasures” er Men In Black<\/em>-filmene. Det er en dr\u00f8ss med ting \u00e5 like med dem, men det som i sin tid fikk meg hektet <\/em>p\u00e5 serien var et par scener i den f\u00f8rste filmen. N\u00e6rmere bestemt de der MIB-agentene ser p\u00e5 stjernehimmelen og snakker om hvor vakker den er, og hvordan de ikke ser p\u00e5 den lenger. Underforst\u00e5tt fordi de vet <\/em>noe ingen andre vet, som at lyspunktene p\u00e5 himmelen er bostedene til utallige varianter av romvesener. At det der ute fins mysterier som er st\u00f8rre og mer (\u00e6re)fryktinngytende enn vi sivilister er istand til \u00e5 fatte. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
They’re beautiful, aren’t they? The stars. We never just look anymore.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg ser disse scenene vekkes alltid et av mine sterkeste barndomsminner. Det det dreier seg ikke om en konkret hendelse, men en opplevelse av en f\u00f8lelse. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da det skjedde, bare at det var f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 skolen. Det jeg derimot vet med sikkerhet er hvor det skjedde. Vi er p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Frysja i Oslo (ved Teknisk Museum), det er sommerfest og ungene f\u00e5r v\u00e6re lenge oppe. Jeg st\u00e5r p\u00e5 verandaen og ser p\u00e5 den glassklare himmelen, s\u00e5 lys at kun de sterkeste stjernene var synlige. Og s\u00e5, bokstavelig talt ut av det bl\u00e5, overmannes jeg av en helt ny f\u00f8lelse.<\/p>\n\n\n\n

Jeg er allerede fascinert av astronomi og romfart, for dette finner sted i de dager da folk jevnlig drar til M\u00e5nen. Jeg har l\u00e6rt om stjerner og planeter, og jeg skj\u00f8nner at det var mye vi ikke vet om universet. Jeg har det teoretiske grunnlaget plass. Men n\u00e5 er det som om en d\u00f8r \u00e5pnes p\u00e5 vid vegg, og lar meg se hele universet i all sin velde p\u00e5 \u00e9n gang. For f\u00f8rste gang f\u00f8ler <\/em>jeg universets st\u00f8rrelse, jeg ser h\u00e6rskarer av stjerner og planeter sv\u00f8mmende i endel\u00f8st m\u00f8rke. Logisk sett b\u00f8r en s\u00e5 svimlende enorm tanke skremme vannet av en liten gutt. Isteden husker jeg mest ro og trygghet. En slags stille konkludering av at, javel, det er alts\u00e5 slik det er.<\/p>\n\n\n\n

Melkeveien kaller<\/h3>\n\n\n\n

Spol klokka fram 10 \u00e5r, og jeg er en ivrig amat\u00f8rastronom med dr\u00f8mmer om \u00e5 studere faget p\u00e5 universitetet. Jeg har brukt alle mine oppsparte penger p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe teleskop, og jeg griper enhver sjanse til \u00e5 g\u00e5 ut og jakte p\u00e5 de m\u00f8rkeste stedene jeg kan finne. Det er en sein kveld i overgangen mellom vinter og v\u00e5r det skjer. Jeg er ute i skogen alene, har tr\u00e5kket gjennom v\u00e5t sn\u00f8 og h\u00f8rer suset av grantr\u00e6rne i f\u00f8nvinden. Jeg finner meg en glenne, legger hodet bakover og ser opp. Jeg har gjort det flere ganger enn jeg er istand til \u00e5 huske, men denne gangen er annerledes. <\/p>\n\n\n\n

Idet Melkeveien fyller synsfeltet mitt, forvandles det bleke b\u00e5ndet p\u00e5 himmelen til en flatklemt sky av stjerner som raser bort fra meg i alle retninger. Jeg kan kjenne Jordas posisjon i galaksen, s\u00e5 \u00e5 si. Jeg f\u00f8ler i marg og bein at jeg st\u00e5r p\u00e5 en kn\u00f8ttliten virvlende stein midt i stjerneskyen, en opplevelse s\u00e5 sterk at jeg instinktivt griper fatt i et tre for ikke \u00e5 slynges ut i intetheten. Det varer bare noen sekunder, s\u00e5 er den kjente og kj\u00e6re himmelen tilbake igjen. Heller ikke denne gangen blir jeg skremt, men f\u00f8ler isteden trygghet og og en dyp og inderlig glede. M\u00f8rket i skogen innhyller meg som en beskyttende fl\u00f8yelskappe.<\/p>\n\n\n\n

I’ve seen things you people wouldn’t believe. Attack ships on fire off the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the dark near the Tannh\u00e4user Gate. <\/em><\/p>Rutger Hauer, “Blade runner”<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Jeg vet. Det h\u00f8res rart ut. Og selv om jeg selv opplevde disse \u00f8yeblikkene (og flere andre som minnet om dem) som gode og meningsfylte, hadde jeg vett nok til ikke \u00e5 fortelle om om dem til andre. Et par \u00e5r etter Melkevei-opplevelsen min ble jeg diagnostisert med epilepsi, og lenge tilskrev jeg slike opplevelser sykdommen. Min forklaringsmodell ble at de forunderlige visjonene skyldtes en feilkobling i hjernen min, med andre ord. Dette synet holdt jeg p\u00e5 til jeg begynte \u00e5 meditere ifjor h\u00f8st, og oppdaget at det finnes millioner der ute som ikke bare forteller om liknende opplevelser, men som faktisk \u00f8ver daglig p\u00e5 \u00e5 fremkalle<\/em> dem. <\/p>\n\n\n\n

“The brotherhood of Man”<\/h3>\n\n\n\n

Derfor var jeg langt bedre forberedt da jeg for noen uker siden opplevde det igjen. Denne gangen midt p\u00e5 blanke ettermiddagen, i et travelt kj\u00f8pesenter i Oslo sentrum. Det ene \u00f8yeblikket fulgte jeg folkestr\u00f8mmen gjennom senteret, det neste ble jeg overmannet av en intens f\u00f8lelse av fellesskap. Jeg s\u00e5 plutselig alle rundt meg p\u00e5 en ny m\u00e5te, f\u00f8lte en dyp og inderlig empati, ja n\u00e6rmest kj\u00e6rlighet til mine medpassasjerer p\u00e5 den lille kloden som suser rundt i det svarte tomrommet. Det var som om et gyllent lys var sl\u00e5tt p\u00e5 i noen sekunder – s\u00e5 br\u00f8t muzaken p\u00e5 kj\u00f8pesenteret gjennom og tok meg tilbake til virkeligheten. Eller kanskje rettere sagt: Denne <\/em>delen av virkeligheten. <\/p>\n\n\n\n

Ja, for jeg er ikke et \u00f8yeblikk i tvil om at opplevelser som dette er en del av min virkelighet. Dette springer ikke ut av noe overnaturlig eller religi\u00f8st, det dukker opp i den samme bevisstheten som ogs\u00e5 er arena for alle mine andre tanker, minner og f\u00f8lelser. Jeg er p\u00e5 Team Sam Harris i dette sp\u00f8rsm\u00e5let: Det finnes en ytre fysisk virkelighet fri for guder og overnaturlige krefter, og v\u00e5rt bilde av denne virkeligheten formes av en bevissthet som oppst\u00e5r i et samspill mellom nevronene i hjernen. Dermed er det ikke slik at alt som dukker opp i min bevissthet er sant. Den er like full av dr\u00f8mmer, fantasier og vrangforestillinger som alle andre normalt fungerende bevisstheter. <\/p>\n\n\n\n

Mine opplevelser kunne lett avfeies som nettopp det: Tankespinn og fantasifostre. Bortsett fra at det ogs\u00e5 ville v\u00e6re feil. Det er jo faktisk sant at universet er en evighet av mysterier. Vi lever virkelig p\u00e5 en spinnende stein i utkanten av en galakseskive. Mens jeg skriver dette frakter jordrotasjonen meg mot \u00f8st i 800 km\/t, mens jeg virvler rundt Sola i 107 000 km\/t. Og selvsagt er det ogs\u00e5 sant at Homo sapiens<\/em> er et stort og vakkert fellesskap. At vi alle stammer fra den samme ur-bakterien, at det er hundre ganger flere ting som binder oss sammen enn som skiller oss. Og at vi ikke kommer til \u00e5 overleve p\u00e5 Jorda om ikke vi l\u00e6rer oss leve som om vi alle er br\u00f8dre og s\u00f8stre. <\/p>\n\n\n\n

Man kunne si at disse opplevelsene lot meg se ting p\u00e5 en ny m\u00e5te. Men som den som har opplevd det vil jeg si det ogs\u00e5 blir for enkelt. Dette var noe mer enn et perspektivskifte, snarere kjentes det som en utvidelse<\/em> av perspektivet. Jeg f\u00f8lte det som at jeg i disse korte glimtene krysset grensen mellom viten og visdom. At jeg fikk en smak p\u00e5 hva det vil si \u00e5 v\u00e6re opplyst i meditativ forstand. Og kontrasten mellom de to tilstandene – det normale livet og livet der man erkjenner helheten<\/em> – er s\u00e5 stor at det i h\u00f8yeste grad er verdt \u00e5 etterstrebe. Jeg pleier ofte \u00e5 si at det var m\u00e5nelandingene som gjorde meg til astronom. Men hendelsen p\u00e5 verandaen i sommernatten var vel s\u00e5 viktig. Den ga livet mitt en retning det fremdeles har. <\/p>\n\n\n\n

Dette er ikke noe som kan fremkalles p\u00e5 kommando. Som Harris p\u00e5peker er det \u00e5 tenke tilbake p\u00e5 slike hendelser noe helt annet enn \u00e5 v\u00e6re i dem. Det eneste jeg kan gj\u00f8re hvis jeg vil oppleve nye glimt i fremtiden, er \u00e5 fortsette langs den veien jeg n\u00e5 har lagt ut p\u00e5. Jeg vet det finnes psykedelika som gir liknende og meningsfylte opplevelser, men som epileptiker har jeg m\u00e5ttet v\u00e6re forsiktig med rusmidler generelt og kan derfor ikke gi noen personlig vurdering av hvordan de virker. Ut fra det jeg har lest og h\u00f8rt virker det som om disse opplevelsene springer ut av samme kilde – det er alts\u00e5 ikke kjemikaliene i seg selv som skaper opplevelsene, isteden viser de oss et potensial som allerede bor i hjernen.<\/p>\n\n\n\n

Jeg begynte denne postingen med en cheesy filmreferanse, og skal ogs\u00e5 slutte med en. Dette er en av mine yndlingsscener fra den f\u00f8rste Star Wars-filmen, der Luke Skywalker f\u00e5r det f\u00f8rste glimtet av potensialet som ligger i “The Force.” Obi Wan-Kenobi legger h\u00e5nden sin p\u00e5 skulderen hans og sier: <\/p>\n\n\n\n

\"\"
That’s good. You’ve taken your first step into a larger world<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Andre postinger om meditasjon<\/a><\/h3>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En av mine “guilty pleasures” er Men In Black-filmene. Det er en dr\u00f8ss med ting \u00e5 like med dem, men det som i sin tid fikk meg hektet p\u00e5 serien var et par scener i den f\u00f8rste filmen. N\u00e6rmere bestemt… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":13104,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[175,27],"tags":[],"class_list":["post-13072","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-meditasjon","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13072","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13072"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13072\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13129,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13072\/revisions\/13129"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/13104"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13072"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13072"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13072"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}