{"id":13161,"date":"2020-03-19T10:36:28","date_gmt":"2020-03-19T10:36:28","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=13161"},"modified":"2020-03-20T08:48:53","modified_gmt":"2020-03-20T08:48:53","slug":"du-og-jeg-ada","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2020\/03\/19\/du-og-jeg-ada\/","title":{"rendered":"Du og jeg, Ada"},"content":{"rendered":"\n

Hva en gammel kattefr\u00f8ken har l\u00e6rt meg om \u00e5 takle tap <\/h3>\n\n\n\n

Hver eneste morgen er ritualet det samme. Ada, v\u00e5r snart 14 \u00e5r gamle hunnkatt, gj\u00f8r seg ferdig med frokosten og setter seg midt p\u00e5 stuegulvet. Hun plirer mot meg og gj\u00f8r en liten kunstpause f\u00f8r hun lager en kort kvitrelyd. Mrrrp! Det er signalet til at jeg skal reise meg og \u00e5pne balkongd\u00f8ra.  <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg har lystret ordre smetter Ada ut p\u00e5 balkongen og hopper opp p\u00e5 balkongkanten der den lille plastsk\u00e5len med utevann (som selvsagt smaker bedre enn vannet hun f\u00e5r inne) er plassert. Det er mitt signal til \u00e5 sette kaffekoppen p\u00e5 bordet, l\u00f8pe ut i gangen og trive p\u00e5 meg fott\u00f8y og ytterkl\u00e6r.  <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 snart jeg st\u00e5r foran balkongen i f\u00f8rste etasje, tripper Ada ned kattetrappa jeg har snekret. Halen peker ivrig i v\u00e6ret, snuten v\u00e6rer mot den skarpe vinterlufta, \u00f8rene vris i alle retninger for \u00e5 fange opp lyden av eventuelle hunder p\u00e5 morgentur i parken der vi bor. N\u00e5r formalitetene er overst\u00e5tt setter Ada seg i bevegelse, og vi er klare for morgentur. <\/p>\n\n\n\n

Vi g\u00e5r den samme ruta hver dag, rundt blokka i borettslaget p\u00e5 Oslos \u00f8stkant. Ada lusker rundt i buskene, unders\u00f8ker flekker som str\u00f8kets hannkatter har laget p\u00e5 veggene og stirrer lengselsfullt p\u00e5 sm\u00e5fuglene hun er blitt for treg i avtrekket til \u00e5 ta igjen. Noen ganger hilser vi p\u00e5 en nabo, ofte st\u00e5r vi bare helt stille sammen og nyter morgenstillheten.  <\/p>\n\n\n\n

Det er et av dagens beste \u00f8yeblikk for meg, og jeg har en sterk f\u00f8lelse av at Ada opplever det p\u00e5 samme m\u00e5te.  <\/p>\n\n\n\n

For et \u00e5r siden s\u00e5 det veldig annerledes ut. Jeg satt p\u00e5 stua og drakk kaffe hver morgen, d\u00f8ra til verandaen var \u00e5pen og Ada var ute p\u00e5 tur med broren Linus. Slik de hadde gjort hver dag siden de fikk g\u00e5 fritt p\u00e5 egen h\u00e5nd, nesten fram til den tunge dagen i fjor h\u00f8st da Linus fikk konstatert aggressiv kreft og vi m\u00e5tte ta den siste turen til dyrlegen.  <\/p>\n\n\n\n

Jeg hadde mistenkt at det var denne veien det ville g\u00e5, og fors\u00f8kte \u00e5 forberede meg mentalt i ukene f\u00f8r det skjedde. Likevel var det \u00e5 miste Linus ulidelig smertefullt, noe jeg skrev om i en bloggposting som ble mye delt i fjor h\u00f8st. Det jeg ikke skrev om den gang, var at vi var flere om sorgen og at en av dem hadde fire bein.  <\/p>\n\n\n\n

Ada hadde ogs\u00e5 lagt merke til at broren ikke var frisk, og i dagene f\u00f8r han d\u00f8de virket det som om hun slet med \u00e5 forholde seg til en katt som plutselig var blitt tynn og kraftl\u00f8s. Likevel glemmer jeg ikke hvordan hun noen timer f\u00f8r vi tok ham til dyrlegen satte seg og vasket hodet hans, slik hun alltid pleide \u00e5 gj\u00f8re da de var sm\u00e5.  <\/p>\n\n\n\n

Etter at vi kom hjem uten Linus, var det tydelig at Ada bare trodde han var ute en tur. Det hendte jo han stakk avg\u00e5rde p\u00e5 egen h\u00e5nd, men om det varte mer enn et par timer ble hun alltid urolig. S\u00e5 ogs\u00e5 n\u00e5. Hun gikk ut for \u00e5 lete etter ham, senere ble hun sittende i vinduskarmen og speide ut i nattem\u00f8rket. <\/p>\n\n\n\n

Det tok uker f\u00f8r Ada sluttet \u00e5 g\u00e5 rundt i leiligheten og kalle p\u00e5 Linus hver gang jeg serverte middag. Da hadde jeg lagt merke til en annen endring. Hun nektet plent \u00e5 spise bl\u00f8tforet de to hadde spist sammen i 12 \u00e5r. Tunfisken hun hadde kastet seg over ble n\u00e5 liggende i sk\u00e5la, og jeg brukte en uke p\u00e5 \u00e5 finne en erstatning hun kunne leve med. <\/p>\n\n\n\n

Snart gjentok det samme seg med t\u00f8rrforet de hadde delt i alle \u00e5r. Det var da jeg skj\u00f8nte (husk at jeg er en stor, treg mann som fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 en smart liten katt) at dette antagelig var en reaksjon p\u00e5 brorens d\u00f8d. At atferden jeg var vitne til rett og slett var en del av Adas sorgprosess.  <\/p>\n\n\n\n

At mange dyr har et f\u00f8lelsesregister har forskere visst i \u00e5revis. Charles Darwin, han med utviklingsl\u00e6ra, skrev faktisk hel bok om dyr og f\u00f8lelser. I Norge har veterin\u00e6r Bergljot B\u00f8rresen skrevet om dette i b\u00f8ker som \u201cKunsten \u00e5 bli tam\u201d, min favoritt om temaet er \u201cWhen Elephants Weep \u2013 The Emotional Lives of Animals\u201d av Jeffrey Masson.   <\/p>\n\n\n\n

Her presenterer forfatteren mange eksempler p\u00e5 dyr som ikke bare viser \u201cbasisf\u00f8lelser\u201d som glede og frykt, men ogs\u00e5 mer komplekse reaksjoner som sorg. At elefanter og sjimpanser s\u00f8rger over d\u00f8de slektninger er for eksempel vanlig. Samtidig er Massons bok en p\u00e5minnelse om at dyr ikke n\u00f8dvendigvis s\u00f8rger p\u00e5 menneskevis.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Ada kommer fra en helt annen gren av livets tre enn den h\u00e5rl\u00f8se apen Eirik, og har en hjerne som er rundt 40 ganger mindre enn min. Selvsagt har hun tanker og f\u00f8lelser, men det ville v\u00e6re respektl\u00f8st mot katteslekta \u00e5 tro at hun tenker og f\u00f8ler n\u00f8yaktig det samme som meg. Selv om hun har t\u00e5rekanaler er Ada ikke i stand til \u00e5 gr\u00e5te p\u00e5 menneskevis n\u00e5r hun er lei seg, og ansiktet hennes mangler musklene som gj\u00f8r det mulig \u00e5 se trist ut.\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Som katteeier vet jeg at kroppsspr\u00e5ket og lydene til mitt favorittdyr ofte kan v\u00e6re vrient \u00e5 forst\u00e5. Mens hunder er som han du vet p\u00e5 Facebook som skriver med STORE BOKSTAVER og utropstegn for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at du f\u00e5r med deg budskapet, er katter som samtidslyrikere. Lavm\u00e6lte, underfundige og tvetydige, ganske krevende \u00e5 forst\u00e5 (men til de grader verdt innsatsen).\u00a0<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 ja, det blir til at jeg m\u00e5 tolke Adas atferd. N\u00e5r hun nekter \u00e5 spise mat og unng\u00e5r Linus\u2019 favorittsteder tror jeg at hun pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 trigge vonde f\u00f8lelser, slik jeg lar v\u00e6re \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 \u201ccat\u201d i foto-appen fordi det alltid dukker opp bilder av Linus. Stundene da hun sitter midt p\u00e5 stuegulvet og ser fortapt ut, mens hun mjauer s\u00e5rt? For meg er det katteversjonen av \u00e5 gr\u00e5te over en tapt bror. <\/p>\n\n\n\n

Turene v\u00e5re ser jeg som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape en ny hverdag uten Linus, det som p\u00e5 menneskespr\u00e5k kalles sorgarbeide. P\u00e5 samme m\u00e5te tolker jeg at den tidligere menneskesky Ada n\u00e5 er blitt fangkatt som hilser p\u00e5 fremmede i parken. Hun virker mer tilfreds n\u00e5 enn hun har v\u00e6rt siden Linus ble syk, og det er i stor grad takket v\u00e6re hennes egen innsats.  <\/p>\n\n\n\n

Det sies ofte at det ikke finnes \u201criktige\u201d eller \u201cfeil\u201d m\u00e5ter \u00e5 s\u00f8rge p\u00e5. Vi m\u00e5 alle finne v\u00e5r egen vei gjennom tap og sorg. Men n\u00e5r det er sagt kan det v\u00e6re mye \u00e5 l\u00e6re av andres erfaringer. Det finnes fagfolk, venner og slektninger \u00e5 snakke med, innsiktsfulle b\u00f8ker og artikler \u00e5 lese, samtalegrupper p\u00e5 og utenfor nettet. Og \u2013 vil jeg p\u00e5st\u00e5 – et og annet \u00e5 l\u00e6re av dyra v\u00e5re. For meg har Ada v\u00e6rt en slik l\u00e6remester.  <\/p>\n\n\n\n

Tre l\u00e6rdommer<\/h3>\n\n\n\n

Det f\u00f8rste og viktigste Ada minner meg om, er at mens jeg skal tillate meg \u00e5 s\u00f8rge er det klokt \u00e5 ikke retraumatisere meg selv. En venninne av meg mistet sin pus noen m\u00e5neder f\u00f8r Linus d\u00f8de, og kvittet seg med nesten alle tingene hans. Ikke for \u00e5 glemme eller fordi hun aldri vil ha katt igjen, men rett og slett for \u00e5 slippe \u00e5 bli lei seg \u00e5 se hans ting hver dag. <\/p>\n\n\n\n

Adas andre l\u00e6rdom er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 isolere seg sosialt, en vanlig sorgreaksjon jeg selv har hatt tidligere i livet mitt. Etter de f\u00f8rste ukene med sjokk var Adas l\u00f8sning ikke \u00e5 krype inn i klesskapet og sture, men \u00e5 v\u00e6re mer sammen med menneskefamilien sin og hilse p\u00e5 fremmede utend\u00f8rs. Jeg pleide \u00e5 si at Ada har en liste med fem favorittpersoner i hele verden. N\u00e5 st\u00e5r det minst fem til p\u00e5 den lista, og jeg er stolt over \u00e5 si at en av dem er meg.   <\/p>\n\n\n\n

Det tredje hun minner meg om er hvor hjelpsomt det er \u00e5 finne p\u00e5 noe nytt. Det var Ada som tok initiativet til \u00e5 begynne \u00e5 g\u00e5 tur i fjor h\u00f8st, og fordi hun som katter flest er rutinevesen p\u00e5 sin hals har vi holdt p\u00e5 den nye vanen. En ny hobby, nye folk, et nytt treningsopplegg eller noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 pr\u00f8ve en ny type mat. Alle hjerner har godt av \u00e5 utfordres, men for hjerner i sorg er det kanskje ekstra verdifullt.  <\/p>\n\n\n\n

Ingen av punktene er spesielt geniale eller nyskapende, du finner lignende r\u00e5d i alle artikler om sorgarbeid. Men det var alts\u00e5 ikke en psykolog men et pelskledt vesen med en hjerne litt st\u00f8rre enn en valn\u00f8tt som fant ut av dette, helt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Sp\u00f8r du meg er det imponerende. Og hvis det er slik at mennesker og katter kan komme fram til likelydende svar p\u00e5 vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l, da snakker vi vel egentlig om en slags universell visdom?  <\/p>\n\n\n\n

Opprinnelig publisert i bladet Aristokatt, mars 2020.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva en gammel kattefr\u00f8ken har l\u00e6rt meg om \u00e5 takle tap  Hver eneste morgen er ritualet det samme. Ada, v\u00e5r snart 14 \u00e5r gamle hunnkatt, gj\u00f8r seg ferdig med frokosten og setter seg midt p\u00e5 stuegulvet. Hun plirer mot meg… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":13165,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-13161","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13161","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13161"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13161\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13175,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13161\/revisions\/13175"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media\/13165"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13161"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13161"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13161"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}