{"id":13287,"date":"2020-12-07T20:37:02","date_gmt":"2020-12-07T19:37:02","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=13287"},"modified":"2021-08-20T16:32:54","modified_gmt":"2021-08-20T14:32:54","slug":"ti-tanker-om-de-ti-neste-ett-ars-koronasjekk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2020\/12\/07\/ti-tanker-om-de-ti-neste-ett-ars-koronasjekk\/","title":{"rendered":"Ti tanker om de ti neste: Ett \u00e5rs koronasjekk!"},"content":{"rendered":"\n

I januar i \u00e5r presenterte jeg ti scenarier for Norge i 2030. Noen m\u00e5neder senere konstaterte jeg at verden var rammet av en “svart svane”<\/a>, en dramatisk hendelse det er vanskelig \u00e5 forutsi p\u00e5 forh\u00e5nd. N\u00e5, et \u00e5r etter at jeg publiserte mine ti scenarier for f\u00f8rste gang, er det p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re opp forel\u00f8pig status. <\/p>\n\n\n\n

I hvilken grad er trendene p\u00e5virket av det globale korona-utbruddet og nedstengingen av \u00f8konomien? Under g\u00e5r jeg gjennom de ti delscenariene jeg presenterte i januar 2020, og hvor stort avviket er i skrivende stund. Du kan lese de opprinnelige scenariene ved \u00e5 klikke p\u00e5 titlene over hvert punkt. <\/p>\n\n\n\n

1: Norge er fortsatt et av verdens beste land<\/a><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Norges og verdens \u00f8konomi i 2020 har v\u00e6rt preget av lockdown, konkurser og oppsigelser, og det er ingen tvil om at vi kommer til \u00e5 slite med de \u00f8konomiske ringvirkningene av pandemien i mange \u00e5r. Det betyr at det hefter st\u00f8rre usikkerhet rundt veksten mot 2030 enn i januar i \u00e5r. Men at Norge fremdeles vil v\u00e6re blant verdens beste land \u00e5 bo i, er det liten tvil om. <\/p>\n\n\n\n

For det f\u00f8rste rammer den \u00f8konomiske nedturen hele kloden. Alle land vil slite, men Norges fall startet fra langt st\u00f8rre h\u00f8yde. Intet tyder p\u00e5 at v\u00e5rt fall blir st\u00f8rre enn i sammenlignbare land, s\u00e5 relativt sett vil v\u00e5r posisjon fortsatt v\u00e6re sterk i 2030. Her hjelper det selvsagt at oljeinntektene har gitt oss \u00f8konomisk ryggrad til \u00e5 t\u00e5le nedgangstider. <\/p>\n\n\n\n

Pandemien vil heller ikke rokke ved andre faktorer som gj\u00f8r oss velst\u00e5ende, som en \u00e5pen \u00f8konomi, demokrati og ytringsfrihet, et h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 og naturressurser. Vi blir ikke “avutdannet” og fisk og olje spises ikke opp av viruset. Derfor vil stabil vekst ta seg opp igjen n\u00e5r krisen slipper taket. Dette har vi lang historisk erfaring for, jamf\u00f8r figuren under. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Norges \u00f8konomi har vokst jevnt og trutt i 200 \u00e5r. Her vises brutto nasjonalprodukt i Norge fra 1830 til v\u00e5r tid. Y-aksen er logaritmisk, dvs at veksten er MYE st\u00f8rre enn man f\u00f8rst f\u00e5r inntrykk av (kilde EH.net<\/a>)<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Den viser hvor raskt og jevnt norsk \u00f8konomi har vokst siden 1830. “Dals\u00f8kkene” i vekstkurven skyldes internasjonale kriser som f\u00f8rste verdenskrig og Spanskesyken (1914-20), og depresjonen og annen verdenskrig (1929-45). Dette var langt st\u00f8rre tilbakeslag enn noe vi st\u00e5r overfor n\u00e5, men like fullt tok veksten seg opp igjen forbl\u00f8ffende raskt etterp\u00e5. V\u00e5r samfunnsform er mer robust enn den f\u00e5r kredit for. <\/p>\n\n\n\n

En viktig positiv forskjell fra tidligere nedturer er at vi ikke st\u00e5r overfor enorme mengder \u00f8delagt fysisk infrastruktur, som i Europa sommeren 1945. Alt vi trenger for \u00e5 f\u00e5 hjulene i gang igjen st\u00e5r klart til \u00e5 tas i bruk. Verden har heller ikke mistet millioner av unge og arbeidsf\u00f8re i skyttergravene eller til spanskesyken, slik tilfellet var for n\u00f8yaktig hundre \u00e5r siden. <\/p>\n\n\n\n

2020 har ogs\u00e5 gitt oss en rekke hint om hvor raskt vi vil hente oss inn igjen etter pandemien. Som Paul Chaffey p\u00e5peker i sin blogg<\/a> har det v\u00e6rt perioder med vekst etter mars 2020. Da smitteverntiltakene ble lempet p\u00e5 i mai, skj\u00f8t \u00f8konomien fart igjen. Jamf\u00f8r nedenst\u00e5ende SSB-oversikt over tilstanden i \u00f8konomien. <\/p>\n\n\n\n

\"\"

“I 3. kvartal endte veksten p\u00e5 5,2 %. Aktivitetsniv\u00e5et var fremdeles 2,7 % lavere i september enn i februar. Etter et historisk br\u00e5tt fall i norsk \u00f8konomi i mars og april, tok aktiviteten seg opp de p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5nedene. Lettelser i smitteverntiltak ga sterk vekst i mai og juni.”<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

2: Demografi er fortsatt elefanten i rommet<\/a><\/h3>\n\n\n\n

I mars 2020 publiserte forskere ved Imperial College London et “worst case scenario” for Covid-19<\/a>. Der skrev man at viruset kunne smitte over 7 milliarder mennesker og drepe minst 40 millioner i l\u00f8pet av 2020 om ikke det ble satt inn effektive tiltak. N\u00e5r dette skrives er det registrert rundt 2 000 000 d\u00f8de, det vil si p\u00e5 niv\u00e5 med antall d\u00f8de av HIV eller tuberkulose i l\u00f8pet av et \u00e5r. De fleste land som har v\u00e6rt i stand til det, har gjort en betydelig innsats.<\/p>\n\n\n\n

Nedenst\u00e5ende diagram fra The Visual Capitalist<\/a> setter dette i perspektiv. P\u00e5 denne oversikten over pandemier gjennom tidene er Covid-19 skrivende stund p\u00e5 9. plass, med utsikter til \u00e5 havne blant de sju verste f\u00f8r dette er over. S\u00e5 fryktelig som dette er, er det verdt \u00e5 merke seg at pandemienes omfang ikke er m\u00e5lt i forhold til befolkning. Det er heller ikke tatt h\u00f8yde for befolkningsvekst, alts\u00e5 hvor raskt folketallet henter seg inn igjen n\u00e5r pandemien er over. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Det er her “v\u00e5r” pandemi virkelig skiller seg ut. I 2020 kommer Jordas befolkning til \u00e5 vokse med rundt 80 millioner mennesker<\/a>: D\u00f8dstallet s\u00e5 langt blir “hentet inn” av knappe halvannen ukes befolkningsvekst, selv ekstremscenarier gir “bare” i en viss utflating av vekstraten. At viruset knapt rammer friske folk i barneproduserende alder er en annen indikator p\u00e5 at den langsiktige demografiske effekten blir liten. <\/p>\n\n\n\n

Lokalt kan demografien p\u00e5virkes av at det hovedsakelig er eldre og syke som rammes. Det kan legge en demper p\u00e5 eldreb\u00f8lgen i hardt rammede land som Italia og Spania, for eksempel. At storbyer i startfasen ble rammet hardere enn landsbygda kan ogs\u00e5 forsterke demografiske asymmetrier. Som jeg skriver i min f\u00f8rste artikkel kommer eldreb\u00f8lgen fortere og sterkere til distriktene enn byene. Om byene opplever st\u00f8rre d\u00f8dstall blant eldre, kan bygdene sitte igjen med en noe st\u00f8rre relativ omsorgsbyrde etter pandemien. <\/p>\n\n\n\n

Men her er det ogs\u00e5 mulig at vi f\u00e5r en motsatt effekt. I USA har det v\u00e6rt snakket om en viruseffekt p\u00e5 boligmarkedet i storbyer som New York. Dette var s\u00e6rlig merkbart under den f\u00f8rste b\u00f8lgen i mars\/april 2020, da befolkningstette delstater langs kystene ble langt hardere rammet enn mer spredtbygde delstater. Mange \u00f8nsket \u00e5 komme seg vekk fra virusets episentrum ved \u00e5 flytte til forstedene<\/a>, for eksempel. Men bildet er komplekst, og n\u00e5r dette ble skrevet var prisene p\u00e5 vei oppover igjen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Boligmarkedet i New York ble sterkt preget av pandemien – en stund. Kilde<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 her har vi sett liknende spekulasjoner. NRK snakket med<\/a> unge som har forlatt studier i byen til fordel for hjemplassen, og distriktsforskere mener det kan snu sentraliseringstrenden. Men utover anekdoter er det lite konkret \u00e5 forholde seg til, og som SSB p\u00e5peker<\/a> er boligmarkedet i byene like hett: “Sterkest 12 m\u00e5neders vekst hadde Oslo med en oppgang p\u00e5 9,5 prosent, mens Stavanger m\/omegn hadde den svakeste utviklingen de siste 12 m\u00e5nedene med en oppgang p\u00e5 4,2 prosent.”<\/em><\/p>\n\n\n\n

V\u00e5ren 2020 p\u00e5pekte epidemiologer i USA at det kun var et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r hele landet ble rammet dersom man ikke klarte \u00e5 bremse utbruddene i storbyene p\u00e5 \u00f8st- og vestkysten. N\u00e5r dette skrives raser pandemien ukontrollert i det meste av USA, helt i tr\u00e5d med prognosene. Tross utbrudd i mange distriktskommuner har vi unng\u00e5tt dette skrekkscenariet i Norge. Den viktigste \u00e5rsaken er innsatsen som ble gjort for \u00e5 stanse pandemien i byene. <\/p>\n\n\n\n

Det beste tiltaket for \u00e5 beskytte bygdene mot fremtidige pandemier er alts\u00e5 ikke masseflytting til landet (jo flere folk, desto bedre grunnlag for pandemier, tross alt!) men at storbyene v\u00e5re – historisk sett de naturlige innfallsportene for pandemier – settes i stand til \u00e5 stoppe det neste viruset n\u00e5r det kommer. Covid-19 er mer enn noe annet et argument for en bedre storbypolitikk. <\/p>\n\n\n\n

3: Ingen nye energikilder gir fortsatt fossil\u00f8konomi<\/a><\/h3>\n\n\n\n

Ikke overraskende har oljeforbruket g\u00e5tt ned under pandemien. Redusert bil- og flytrafikk er viktige \u00e5rsaker til at en oversikt over forbruk og produksjon<\/a> fra USAs energidepartement ser slik ut h\u00f8sten 2020: <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Merk at y-aksen p\u00e5 grafen er forkortet, s\u00e5 fallet er mindre enn man f\u00e5r inntrykk av. I alt snakker vi om et fall p\u00e5 ca 17 prosent fra 4. kvartal 2019 til 2. kvartal 2020. Allerede i 3. kvartal er forbruket p\u00e5 vei oppover, og prognosen er at produksjon og forbruk er tilbake p\u00e5 pre-covidniv\u00e5 i slutten av neste \u00e5r. Dette er alts\u00e5 ikke pandemien som kommer til \u00e5 gj\u00f8re slutt p\u00e5 oljealderen.<\/p>\n\n\n\n

Elbilprodusenten Tesla har klart seg p\u00e5fallende bra gjennom krisen sammenlignet med fossil-konkurrenter. Men Teslas markedsandel er for liten til \u00e5 snu trenden f\u00f8r 2030, og persontransport st\u00e5r uansett bare for 26% av oljeforbruket<\/a>. If\u00f8lge energibyr\u00e5et IEA er det heller ikke en generell trend<\/a> i sektoren: Etter ti\u00e5r av vekst f\u00e5r vi i \u00e5r et fall i utrulling av fornybar energi p\u00e5 global basis. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kilde: IEA<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Veksten i alternativene vil f\u00f8r eller siden gj\u00f8re slutt p\u00e5 Norges viktigste inntektskilde, og stadig flere analysebyr\u00e5er advarer mot avhengighet av oljeinntekter<\/a>. Men poenget fra mitt opprinnelige kapittel st\u00e5r: Vi f\u00e5r ingen energirevolusjon i det kommende ti\u00e5ret, og olje og gass vil fremdeles v\u00e6re viktigst i 2030. <\/p>\n\n\n\n

4: Ingen kvikk fiks p\u00e5 klimaproblemet<\/a><\/h3>\n\n\n\n

Har du lest forrige kapittel overrasker det sikkert ikke at vi s\u00e5 lavere klimagassutslipp i 2020. En artikkel i tidsskriftet Nature i oktober 2020<\/a> oppsummerer resultatet av sanntidsm\u00e5linger av CO2-utslipp i en lang rekke land slik: <\/p>\n\n\n\n

“The key result is an abrupt 8.8% decrease in global CO2 emissions (\u22121551 Mt CO2) in the first half of 2020 compared to the same period in 2019. The magnitude of this decrease is larger than during previous economic downturns or World War II. The timing of emissions decreases corresponds to lockdown measures in each country. <\/em><\/p>\n\n\n\n

At 2-3 milliarder tonn klimagasser ikke slapp ut i atmosf\u00e6ren er selvsagt viktig, men betyr ikke at den negative trenden er snudd. En reduksjon p\u00e5 8,8% i de \u00e5rlige utslippene f\u00f8rer kun til at CO2-mengden i atmosf\u00e6ren \u00f8ker litt langsommere enn normalt. Det er ikke mer enn at du skal myse hardt p\u00e5 oversikten fra Mauna Loa-observatoriet<\/a> under for \u00e5 spore trenden. Forskerne p\u00e5 Mauna Loa har ogs\u00e5 skrevet en artikkel som forklarer hvorfor<\/a> de knapt ser noen covid-effekt p\u00e5 CO2-veksten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I starten av pandemien ble det snakket om at krisen kan gi \u00f8kt milj\u00f8engasjement p\u00e5 sikt, mot slutten av \u00e5ret er det mer fokus p\u00e5 at flere vil velge privatbil fremfor kollektivtransport<\/a> n\u00e5r de skal tilbake p\u00e5 jobb igjen. S\u00e5 snart vi gir gass i \u00f8konomien vil utslippene \u00f8ke. Vi skal heller ikke se bort fra utslippsrekorder i 2022, n\u00e5r vi igjen kan reise normalt og to \u00e5rs oppsamlet reiselyst slippes l\u00f8s.<\/p>\n\n\n\n

At drakoniske pandemitiltak gir s\u00e5 skralt utbytte bekrefter poenget fra januar 2020: Det fins ikke enkle l\u00f8sninger p\u00e5 klimaproblemet. Et kliman\u00f8ytralt samfunn vil kreve en omlegging av \u00f8konomien vi ikke har sett maken til siden den industrielle revolusjon for to hundre \u00e5r siden. Det vil ta tid, koste mye og kanskje kreve store personlige ofre av oss alle. N\u00e5 vet vi hvor utrivelig det kan v\u00e6re. <\/p>\n\n\n\n

5: Forverret klima styrker milj\u00f8bevegelsen<\/a><\/h3>\n\n\n\n

Tidligere i \u00e5r skrev jeg at den forskningsbaserte responsen p\u00e5 viruset kunne \u00f8ke respekten for vitenskapen<\/a>. N\u00e5, p\u00e5 terskelen av en massevaksinering som sannsynligvis vil sl\u00e5 pandemien ned, tror jeg fremdeles dette er mulig. \u00c5ret 2020 kan bli st\u00e5ende som en av de store vitenskapelige triumfene i nyere tid. H\u00e5ndteres utrulling og formidling riktig, kan vi f\u00e5 en smitteeffekt til andre komplekse vitenskaper, som klimaforskning og \u00f8kologi. <\/p>\n\n\n\n

Men effekten oppveies dels av at andre viktige samfunnsdebatter, ogs\u00e5 de om klima og milj\u00f8, har v\u00e6rt parkert. Da den andre b\u00f8lgen traff Europa var det ogs\u00e5 tydelig at motivasjonen var lavere ute i folket. Utmattelsen etter f\u00f8rste b\u00f8lge preget samfunnet, vi s\u00e5 anti-maskedemonstrasjoner i Europa og myndigheter over hele kontinentet n\u00f8lte med \u00e5 sette inn harde tiltak. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mot slutten av pandemi\u00e5ret har typiske milj\u00f8partier ikke vunnet nevneverdig st\u00f8tte. Med unntak av Aps fortsatte fall er det overraskende mye “business as usual”<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den endel\u00f8se str\u00f8mmen av d\u00e5rlige nyheter i 2020 har neppe gjort oss mer mottakelige for milj\u00f8bevegelsens skremmende budskap. Verken Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne eller Venstre gjorde det spesielt godt p\u00e5 meningsm\u00e5lingene dette \u00e5ret<\/a>. Men selv om corona-slitasje demper milj\u00f8engasjementet, venter ikke klimaet p\u00e5 noen. N\u00e5r minnet om pandemien blekner og klimaendringene blir mer merkbare i hverdagen v\u00e5r, vil ogs\u00e5 engasjementet vende tilbake. <\/p>\n\n\n\n

6: Den politiske turbulensen fortsetter<\/a><\/h3>\n\n\n\n

Meningsm\u00e5lingene jeg lenker til over viser at v\u00e5rt lokale politiske milj\u00f8 er ikke er rystet til grunnvollene av stormen som har ridd verden. Internasjonalt er bildet mer komplekst: USA tok et steg tilbake fra den illiberale utviklingen vi har sett under Trump, mens det totalit\u00e6re Kina ser ut til \u00e5 ha styrket sin \u00f8konomiske og politiske stilling. Valgresultatet i USA styrker ogs\u00e5 et generelt bilde av splittelse og uro. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 den ene siden sa amerikanske velgere klart “nei” til fire nye \u00e5r med kaos og vanstyre i Det hvite hus. P\u00e5 den annen side stemte n\u00e6r halve folket (og et klart flertall av hvite amerikanere) p\u00e5 Trump, vel vitende om hva han st\u00e5r for. Som denne studien<\/a> viser med all mulig tydelighet: N\u00e5r republikanere flest st\u00f8tter Trumps l\u00f8gnkampanje etter valget og halvparten regner med at han blir sittende, skyldes det ikke isolasjon fra troverdige nyhetskilder. De vet<\/em> at Biden ble erkl\u00e6rt som vinner, de velger bare \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 tro p\u00e5 det. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

B\u00e5rd Larsen har en god analyse<\/a> av hva denne typen utvikling betyr for USA og den demokratiske verden for \u00f8vrig. Det er n\u00e5 en reell mulighet for at verdens ledende demokrati f\u00f8r 2030 kan f\u00e5 en autorit\u00e6r president er smart og koherent nok til virkelig \u00e5 endre landet. Som Larsen p\u00e5peker ser vi de samme illiberale tendensene her, blant annet fordi de avspeiler grunnleggende trekk i oss alle:<\/p>\n\n\n\n

“Dette er egentlig kjernen i det autorit\u00e6re som politisk prosjekt: Mangelen p\u00e5 aksept for andre utfall. Frav\u00e6ret av aksept for fredelig maktskifte, dragningen mot \u00e5 vinne alle kamper, sl\u00e5 ned motstanderen.<\/em>“<\/p>\n\n\n\n

Autorit\u00e6re og globaliseringsfiendtlige politikere har ogs\u00e5 kunnet hente st\u00f8tte til sitt syn i pandemien. Det var v\u00e5r globaliserte verdens\u00f8konomi med fri flyt av varer, tjenester og (smitteb\u00e6rende) mennesker som fikk oss ut i dette uf\u00f8ret. At stengte grenser og internerering av potensielt smittede utlendinger har v\u00e6rt s\u00e5 effektivt, drar i samme retning. I det hele tatt har staten styrket sin makt p\u00e5 bekostning av individet, ogs\u00e5 en utvikling som gleder et autorit\u00e6rt hjerte. <\/p>\n\n\n\n

Den vitenskapelige kampen mot viruset har tydeliggjort nok et viktig skille mellom liberale og illiberale verdier: Synet p\u00e5 vitenskapens rolle i samfunnet. 2020 har vist hvor viktig det er at demokratiske samfunn f\u00f8lger forskeres r\u00e5d og anbefalinger. Store deler av \u00e5ret ble nordmenns dagligliv i praksis styrt av Folkehelseinstituttets matematiske modeller for smitteberegning. R-tallet sto over retten til \u00e5 bevege seg fritt, for eksempel. <\/p>\n\n\n\n

Det er problematisk \u00e5 frata nordmenn s\u00e5 mange rettigheter, og derfor var det godt \u00e5 se livlig debatt rundt tiltak som hytteforbudet, importsmitte og karantenehotell. Samtidig er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at moderne forskning springer ut av samme opplysningstradisjon som folkestyret og ytringsfriheten. Det er ikke tilfeldig at autorit\u00e6re regimer har et anstrengt forhold til den frie forskningen, og ofte fors\u00f8ker \u00e5 styre den i “akseptable” retninger. <\/p>\n\n\n\n

Et grelt eksempel p\u00e5 dette er “lysenkoismen<\/a>” i Sovjetunionen, et syn p\u00e5 biologi som ble omfavnet av Stalin og som f\u00f8rte til at millioner av mennesker d\u00f8de av sult. Et mindre grelt eksempel – men like fullt i samme tradisjon – var republikanske politikeres avvisning av pandemien som en trussel i 2020. Mangelen p\u00e5 aksept for et annet utfall ledet presidenten til \u00e5 angripe og latterliggj\u00f8re landets fremste medisinske ekspertise og spre feilaktig informasjon som passet hans verdensbilde og dagsorden bedre. <\/p>\n\n\n\n

Resultatet lot ikke vente p\u00e5 seg: S\u00e5 langt har det kostet titusener av amerikanere livet, og mens dette skrives frykter USAs pandemiologer at “sluttregningen” kan bli horribelt mye h\u00f8yere. Vi ser n\u00e5 hvor livsfarlig det er \u00e5 politisere vitenskapen p\u00e5 denne m\u00e5ten. P\u00e5 sikt kan det ogs\u00e5 true USAs dominerende posisjon innen vitenskap og teknologi, som i stor grad ble skapt av forskere som flyktet fra autorit\u00e6re regimer i Europa p\u00e5 1920- og 30-tallet. <\/p>\n\n\n\n

7: Det frie og \u00e5pne nettet forvitrer<\/a><\/h3>\n\n\n\n

Pandemien har f\u00f8rt til mer statlig og privat overv\u00e5kning av individet, og ytterligere sentralisering av makt og innflytelse p\u00e5 nettet til tunge kommersielle akt\u00f8rer. Trendene jeg skrev om i januar er alts\u00e5 blitt styrket. <\/p>\n\n\n\n

Lockdown med hjemmekontor skapte flere hundre millioner nye brukere av videkonferanseprogrammer n\u00e6rmest over natten. Som rimelig kan v\u00e6re var de st\u00f8rste leverand\u00f8rene av slike tjenester best rustet til \u00e5 m\u00f8te den voldsomme p\u00e5gangen. Det finnes gode eksempler p\u00e5 sm\u00e5selskap som har klart \u00e5 hevde seg i den nye virkeligheten, som norske Confrere<\/a>. Men det faktum at det var teknologigigantene som holdt stand da det stormet som verst p\u00e5 b\u00f8rsene i 2020, taler sitt tydelige spr\u00e5k. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Microsoft, som drifter popul\u00e6re nettbaserte kontortjenester som Office 365, Teams og Skype, har hatt langt bedre resultater i 2020 enn de fleste ikke-virtuelle bedrifter. Kilde<\/a>.<\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Stillesittende inneliv har ogs\u00e5 styrket de store amerikanske str\u00f8mmetjenestene. Lenge f\u00f8r pandemien sto Netflix m.fl. for brorparten av trafikken p\u00e5 nettet, i 2020 vokste antall abonnenter <\/a>kraftig samtidig som grunnlaget ble lagt for ytterligere vekst etter pandemien. Store filmer lanseres n\u00e5 f\u00f8rst p\u00e5 str\u00f8mmetjenester, det skaper forventninger hos brukerne som vil vedvare fram mot 2030. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Antall abonnenter i USA var i ferd med \u00e5 flate ut i 2019 – og s\u00e5 kom 2020. Kilde<\/a>. <\/em><\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

De mange og ofte mislykkede fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 skape statlige smittesporingsapper fikk stor oppmerksomhet under pandemien, men utgjorde bare toppen av et isfjellet. For i 2020 er det ogs\u00e5 samlet inn enorme mengder data via andre kanaler, hovedsaklig av kommersiell og ikke-medisinsk karakter. Norske kommuners bruk av bevegelsesdata fra Google er en forsmak p\u00e5 den gullalderen for “data mining” vi vil f\u00e5 utover p\u00e5 2020-tallet. <\/p>\n\n\n\n

Alle de digitale aktivitetene som fikk et oppsving i \u00e5r<\/a> – mobilbruk, netthandel, videokonferanser, str\u00f8mming, sosiale medier, spill, netts\u00f8k om helsesp\u00f8rsm\u00e5l – sankes inn og analyseres av globale akt\u00f8rer. Selv om hvert enkelt innsamlet datapunkt i seg selv ikke beh\u00f8ver \u00e5 utgj\u00f8re en trussel mot personvernet, er det vanskelig \u00e5 komme fra at pandemien har tatt oss et skritt n\u00e6rmere det digitale totaloverv\u00e5kningssamfunnet. <\/p>\n\n\n\n

8: Gjennombrudd for robotisering<\/a><\/h3>\n\n\n\n

Det virker merkelig \u00e5 snakke om et fremtidig arbeidsliv med mye roboter og autonome systemer i et \u00e5r der s\u00e5 mange har mistet jobben. Pandemien kan gi \u00f8kt motstand mot automatisering i arbeidslivet. N\u00e5r det er sagt, er det lett \u00e5 se hvor nyttig autonome systemer ville ha v\u00e6rt under pandemien. Et n\u00e6rliggende eksempel er selvkj\u00f8rende biler. I 2020 hadde bilprodusenten Tesla enn\u00e5 ikke faset inn den lenge lovede “Full Self Driving”-funksjonen. <\/p>\n\n\n\n

Det \u00f8konomiske argumentet for en bil som kan styre seg gjennom storbytrafikk uten et menneske ved rattet er i utgangspunktet at eierne kunne leie ut den ut som taxi mens de var p\u00e5 jobben, for eksempel. For samfunnet ligger gevinsten blant annet i bedre plassutnyttelse og mindre behov for bileierskap i byene. P\u00e5 lengre sikt kan dette skape et marked for bil som en app-levert tjeneste istedenfor noe man selv eier. <\/p>\n\n\n\n

\n