{"id":1350,"date":"2009-10-06T13:02:57","date_gmt":"2009-10-06T12:02:57","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1350"},"modified":"2009-10-06T13:02:57","modified_gmt":"2009-10-06T12:02:57","slug":"venus-ferd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/10\/06\/venus-ferd\/","title":{"rendered":"Dagens kontrafaktiske: Hva skjedde med Venus-astronautene i 1980?"},"content":{"rendered":"

Kontrafaktisk historieskrivning, eller “hva om”-historie, kan v\u00e6re en nyttig mental \u00f8velse for den som tenker p\u00e5 fremtiden. Myriadene av ulike veier historien kunne ha tatt i fortiden, gir oss et hint om hvor mange mulige l\u00f8p historien kan ta i ti\u00e5rene som ligger foran oss. Tidligere har jeg skrevet om hvordan utviklingen av et primitivt internett p\u00e5 1920-tallet<\/a> kunne ha stanset Adolf Hitlers metoriske karriere.
\nDagens \u00f8velse tar utgangspunkt i et av mine favorittemner, romfarten. F\u00e5 institusjoner har levert mer storslagne visjoner av fremtiden enn NASA, ikke minst i tiden rundt m\u00e5nelandingene fra 1969 til 1972. Det er et lite kjent faktum at teknologien som tok menneskene i M\u00e5nen, hadde kapasitet til \u00e5 ta menneskene mye, mye lengre. Med dette som utgangspunkt utviklet \u00a0NASA Apollo Applications program<\/a> (AAP), der man la planer for etterbruk av m\u00e5neteknologien, inklusive m\u00e5nebaser og en bemannet ferd forbi Venus<\/a>.
\nI det f\u00f8lgende antar jeg at flertallet av planene som ble lagt for 40 \u00e5r siden, faktisk ble realitet. Forutsetningen for at det skjer er at presidentvalget i 1968 ender med at demokraten Hubert Humphrey sl\u00e5r den lite romfartsvennlige Richard Nixon (ingen \u00a0urimelig antagelse<\/a>), og velger \u00e5 videref\u00f8re Kennedys visjon av verdensrommet som “The New Frontier”. Velkommen til et annet 2009, der Vietnamkrigen sluttet i 1970, Watergate-skandalen aldri fant sted, det finnes en permanent m\u00e5nebase, USAs flagg er plantet p\u00e5 Mars og et av sp\u00f8rsm\u00e5lene som opptar mange er:
\nHva skjedde med Venus-astronautene i 1980?<\/strong>
\n

\"h_humphrey\"<\/a>

President Hubert Humphrey (1969-1976)<\/p><\/div>
\nEtter p\u00e5trykk fra USAs kongress har president Jeb Bush nedsatt en granskingskommisjon som skal komme til bunns i kontroversene som omgir den tragiske Apollo-ferden til Venus i 1980. Hoved\u00e5rsaken er nye opplysninger om at president Humphrey hadde kjennskap til en rapport som anslo faren for et d\u00f8delig utbrudd p\u00e5 Sola under en ferd til Venus til over 15 %, uten at det s\u00e5 ut til \u00e5 ha spilt en rolle for beslutningen om \u00e5 godkjenne bevilgningene til ferden.
\nI en tid da romindustrien f\u00f8rst og fremst fokuserer p\u00e5 kolonisering av Mars og den kommende bemannede ferden til Jupiter, er det lett \u00e5 glemme at man for tretti \u00e5r siden var vel s\u00e5 opptatt av det indre solsystemet. USAs romorganisasjon NASA mente den gang at en ferd forbi Venus burde ha nest h\u00f8yeste prioritet etter m\u00e5nebasen Alpha, og klarte \u00e5 f\u00e5 ekstra midler over statsbudsjettet til \u00e5 utvikle den n\u00f8dvendige teknologien.
\nI utgangspunktet var det ikke s\u00e5 mye som skulle til. Man m\u00e5tte oppgradere Apollo-kommandoseksjonen slik at den kunne t\u00e5le en ferd p\u00e5 tilsammen et \u00e5r, og bygge en spesialversjon av Saturn V-rakettens<\/a> tredjetrinn (kalt S-IVB<\/a>) slik at det kunne brukes som boligmodul n\u00e5r det hadde skj\u00f8vet astronautene i retning av Venus. Etter to pr\u00f8veturer i h\u00f8y jordbane (25 000 kilometer over bakken) i 1978 og 79, tok Apollo Venus Flyby 1 (AVF 1) av i januar 1980 med astronautene Scott Nielsen og Tina Edgerton ombord.
\n

\"800px-mockupofphaseaapollotovenustest\"<\/a>

Apollo Venus Flyby 1 p\u00e5 vei vekk fra Jorda<\/p><\/div>
\nFerdsprofilen var enkel nok: etter \u00e5 ha f\u00e5tt en kraftig dytt i riktig retning fra S-IVB-trinnet, skulle trinnet og Apollo-seksjonen sammen falle fritt mot Venus i fire m\u00e5neder, passere planeten i l\u00f8pet av noen f\u00e5 timer, gj\u00f8re observasjoner av den tette atmosf\u00e6ren og slippe ut romsonder, f\u00f8r Venus-gravitasjonen slynget romfart\u00f8yet utover mot Jorda igjen. N\u00e6r Jorda skulle Apollo-seksjonen skille lag med S-IVB, bremse opp i Jordas atmosf\u00e6re og lande under en fallskjerm, som etter m\u00e5neferdene.
\nSiden amerikanerne hadde satset p\u00e5 \u00e5 bygge ut en permanent bosetning p\u00e5 M\u00e5nen det foreg\u00e5ende ti\u00e5ret, hadde man liten erfaring med lang tids opphold i vektl\u00f8shet. Derfor ville en vesentlig del av forskningen ombord i AVF 1 handle om nettopp menneskers, dyrs og planters reaksjon p\u00e5 vektl\u00f8shet. Fra astrofysikerhold ble det p\u00e5pekt at Sola var aktiv dette \u00e5ret<\/a>, med mange solflekker og h\u00f8y sannsynlighet for utbrudd under ferden. NASA tok dette som en oppfordring til \u00e5 forske p\u00e5 Sola, og AVF 1 hadde derfor med seg flere solteleskoper.
\n

\"378px-venusflybycutaway\"<\/a>

AVF 1: Skjematisk tegning<\/p><\/div>
\nI ettertid virker Scott Nielsens svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om astronautene var beskyttet mot str\u00e5ling, nesten uhyggelig forutseende: “Vi i NASA har selvsagt tenkt p\u00e5 dette. Vanntanken i kommandoseksjonen er utformet slik at vi kan bruke den som et tilfluktsrom i tilfelle et utbrudd. Men det krever at vi f\u00e5r et forvarsel i tide, s\u00e5 vi rekker \u00e5 komme oss i skjul.\u00a0 Samarbeidet med astronomer p\u00e5 Jorda er usedvanlig viktig p\u00e5 denne ferden.”
\nDen 15. mars 1980 skjer det som foranlediget dagens granskingskommisjon: astronautene Nielsen og Edgerton gjennomf\u00f8rer en felles romvandring utenp\u00e5 S-IVB-trinnet for \u00e5 reparere en spektrograf som skulle brukes til studier av Venus-atmosf\u00e6ren under passasjen et par m\u00e5neder senere. Mens de er utenfor og alts\u00e5 helt ubeskyttet mot kraftig str\u00e5ling, f\u00e5r de beskjed om at en kraftig partikkelsverm er p\u00e5 vei. De har bare en halvtime p\u00e5 p\u00e5 seg til \u00e5 komme seg i skjul – det er fremdeles uvisst hvorfor varseltiden ble s\u00e5 kort.
\nI samme \u00f8yeblikk som astronautene f\u00e5r h\u00f8re dette over radiosambandet, vet de at de er sjansel\u00f8se. \u00c5 ta seg fra S-IVB og til luftlusen, lirke de store romdraktene gjennom den trange \u00e5pningen, komme seg ut av draktene og s\u00e5 i skjul tar minst en time. N\u00e5r vi i innspillingen av kommunikasjonen med kontrollsenteret p\u00e5 Jorda kan h\u00f8re Egderton svare “Roger that, Houston”<\/em>, er det alts\u00e5 en d\u00f8dsd\u00f8mt kvinnes stemme vi h\u00f8rer. Sammen med partneren gjennomf\u00f8rer hun likevel en rask evakuering inn i kommandoseksjonen, slik at de to er inne n\u00e5r partikkelsvermen treffer AVF 1 med full styrke.
\nDe tynne aluminiumsveggene i Apollo-kommandoseksjonen gir sv\u00e6rt liten beskyttelse mot de raske protonene fra Sola<\/a>, som gjennomborer astronautenes kropper og gj\u00f8r dem akutt str\u00e5lesyke<\/a> i l\u00f8pet av noen timer. De neste dagene er pinefulle for alle involverte: astronautene er i praksis “vandrende sp\u00f8kelser” som f\u00f8ler seg gansk friske, samtidig som kroppene deres er i ferd med \u00e5 brytes ned innenfra. Etter fem dager begynner bl\u00f8dningene som f\u00f8lger av at celler i tarmene er d\u00f8de av str\u00e5lingen, den sjette dagen f\u00e5r astronautene hallusinasjoner, den sjuende g\u00e5r Nielsen i koma.
\nEdgerton er fremdeles bevisst p\u00e5 dette tidspunktet, men fabler om \u00e5 beskytte seg mot angripende romvesener f\u00f8r hun br\u00e5tt bryter kontakten med Jorda. Etter dette mottar man ingen signaler fra astronautene. I noen timer til sendes det fremdeles signaler fra de automatiske instrumentene ombord, s\u00e5 blir ogs\u00e5 de tause for godt. Ingen vet om det er Edgerton som skrur av instrumentene, eller n\u00e5r hun og Nielsen m\u00e5 gi tapt for str\u00e5lsyken, men man antar det skjer noen dager etter siste kontakt. Deretter fortsetter AVF 1 sin ferd mot Venus.
\nDen passerer n\u00e6r planeten som planlagt, skifter retning og f\u00e5r en ny bane utover i Solsystemet. Men fordi kontakten med romskipet er brutt, kan kontrollsenteret p\u00e5 Jorda ikke avfyre rakettene som gir den kurs mot Jorda. AVF 1 blir dermed et nytt og uavhengig himmellegeme, med en avlang bane som krysser Jordas og Venus’ baner med noen \u00e5rs mellomrom. Og det er fremdeles situasjonen idag. Vi vet at AVF 1 er intakt, takket v\u00e6re et detaljert bilde som ble tatt av 50-metersteleskopet i Daidalos-krateret<\/a> p\u00e5 M\u00e5nens bakside.
\nMen vi vet alts\u00e5 ingenting om tilstanden inni romskipet, eller hvordan de siste dagene ble for romhistoriens mest tragiske helter. Det har v\u00e6rt foresl\u00e5tt \u00e5 sende en redningsferd til AVF 1, men s\u00e5 langt har NASAs offisielle standpunkt v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 romskipet som en interplanetarisk grav. Dette kan imidlertid endre seg om granskingskommisjonen konkluderer med at hendelsen b\u00f8r etterforskes n\u00e6rmere.
\nUnder alle omstendigheter er det p\u00e5 h\u00f8y tid at AVF 1 gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt, og at man vurderer nye ferder til det indre Solsystemet. Idag er ferden en mental barriere mot utforskning av Venus og Merkur, noe som virker stadig mer meningl\u00f8st i en tid da Jupiter st\u00e5r for tur og en ferd til Saturn er p\u00e5 tegnebrettet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kontrafaktisk historieskrivning, eller “hva om”-historie, kan v\u00e6re en nyttig mental \u00f8velse for den som tenker p\u00e5 fremtiden. Myriadene av ulike veier historien kunne ha tatt i fortiden, gir oss et hint om hvor mange mulige l\u00f8p historien kan ta i… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[54,5,137,133,151],"tags":[],"class_list":["post-1350","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-54","category-fremtiden","category-manen","category-mars","category-romfart"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1350","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1350"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1350\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1350"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1350"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1350"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}