{"id":13557,"date":"2022-12-22T12:13:15","date_gmt":"2022-12-22T11:13:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/?p=13557"},"modified":"2022-12-22T12:13:15","modified_gmt":"2022-12-22T11:13:15","slug":"hvorfor-ma-plantebasert-mat-pa-liv-og-dod-se-ut-som-og-ha-samme-navn-som-kjottbasert-mat","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2022\/12\/22\/hvorfor-ma-plantebasert-mat-pa-liv-og-dod-se-ut-som-og-ha-samme-navn-som-kjottbasert-mat\/","title":{"rendered":"HVORFOR M\u00c5 PLANTEBASERT MAT P\u00c5 LIV OG D\u00d8D SE UT SOM OG HA SAMME NAVN SOM KJ\u00d8TTBASERT MAT?"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Dette er en gjenganger i s\u00e5 si alle kommentarfelt under saker om vegetarisk og vegansk mat. Noen refleksjoner:<\/p>\n\n\n\n

1) ET MOTSP\u00d8RSM\u00c5L: HVORFOR ER MAN S\u00c5 OPPTATT AV DETTE?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Er det en epidemi av feilkj\u00f8pte produkter jeg ikke har h\u00f8rt om? K\u00f8er av rasende kunder som vifter med Beyond-pakker og krever \u00e5 f\u00e5 byttet dem i rotnorske, tradisjonsrike industriprodukter fetet opp p\u00e5 brasiliansk soya?<\/p>\n\n\n\n

I s\u00e5 fall: Fortell meg hvor de k\u00f8ene er, for mitt problem er at jeg ofte ikke f\u00e5r tak i produktene jeg er p\u00e5 jakt etter. Enten fordi de er gjemt bort i butikken (s\u00e5 godt at ansatte heller ikke finner dem) eller at de ikke fins. Og jeg bor alts\u00e5 i lastesyklistkj\u00f8rende-kaffelattedrikkende-milj\u00f8partiet-de-gale-land.<\/p>\n\n\n\n

Ta den veganske sylta som VG omtalte for noen uker siden. Jeg har aldri likt sylte, men etter at Dominos Pizza-talsmann Eyvind Hellstr\u00f8m fortalte meg hvor horribelt produktet var M\u00c5TTE jeg jo bare pr\u00f8ve det. Fordi intet gir mer lyst p\u00e5 ultraprosessert mat enn foie-gras-pushere med omsorg for helsa mi.<\/p>\n\n\n\n

Typisk nok har jeg ikke klart \u00e5 finne den. S\u00e5 hvis du leser dette, Eyvind, send meg gjerne resten av sylta du ikke orket \u00e5 spise opp. Alts\u00e5, det sto ikke i artikkelen at du hadde smakt p\u00e5 produktet du rakket ned p\u00e5, men det antar jeg bare at du gjorde som seri\u00f8s matakt\u00f8r. Ikke sant, Eyvind? Du gjorde det?<\/p>\n\n\n\n

Bare rolig, ikke flere retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5. Jeg vet at dette for mange handler om at en produktbeskrivelse b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 ekte som mulig. S\u00e5 n\u00e5r det st\u00e5r “p\u00f8lse” p\u00e5 en pakke skal den vitterlig inneholde det p\u00f8lseskinn normalt er fylt med, som er… eh… La oss ta et annet eksempel.<\/p>\n\n\n\n

Finner man det gode norske ordet “burger” p\u00e5 pakka skal den inneholde det tungt subsidierte distriktspolitiske virkemiddelet vi kjenner som kvegkj\u00f8tt. Only the good stuff! Det er her jeg tillater meg \u00e5 bli en anelse arrogant (jeg har ikke spist kyllingvinger fra varmdisken p\u00e5 et \u00e5r, okei, jeg har fortjent det).<\/p>\n\n\n\n

Det er mange ting \u00e5 elske ved det norske spr\u00e5k. H\u00f8yt p\u00e5 min liste st\u00e5r at “kj\u00e6re, vakre vene” er noe av det mest nedlatende man kan si. S\u00e5 til alle dere som mener at innholdet i pakka skal matche beskrivelsen: Kj\u00e6re, vakre vene.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

2) LA MEG F\u00c5 PRESENTERE BEGREPET “MATVAREINDUSTRIEN”<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I mer enn 150 \u00e5r har v\u00e5re fremste forskere og ingeni\u00f8rer viet sitt liv til ett hellig m\u00e5l: \u00c5 finne opp mat som smaker og ser ut som noe annet enn det den faktisk er. Smakstilsetninger, fargestoffer, tykningsmidler. Vanilje fra grantr\u00e6r via et kjemisk industrianlegg i Sarpsborg. S\u00e5nne ting.<\/p>\n\n\n\n

Hvis du et \u00f8yeblikk klarer \u00e5 rive blikket vekk fra hylla der du fant \u00e9n pakke med frosne skiver av erteprotein blant myriader av kyllingbaserte nuggets (nok et godt norsk ord, takk til matvareindustrien for innsatsen), vil du oppdage at butikkene v\u00e5re er fulle av slike produkter.<\/p>\n\n\n\n

Snophylla er min favoritt. Kreativiteten Homo sapiens legger i \u00e5 f\u00e5 ting som ikke inneholder et milligram frukt til \u00e5 smake frukt er… vel… La meg si det slik: Vi kunne ha l\u00f8st klimaproblemet for lengst, men vi var mer opptatt av \u00e5 f\u00e5 drops som smaker jordb\u00e6r uten \u00e5 inneholde et mikrogram av det rotnorske produktet som havner p\u00e5 norske bord takket v\u00e6re… eh… polakker.<\/p>\n\n\n\n

Litt mer illusjonsknusing i julestria: Vi har ordtaket “verden vil bedras” av en grunn. For la oss n\u00e5 ikke la den stakkars matverindustrien st\u00e5 alene p\u00e5 scenen til spott og spe. Mine damer og herrer, jeg gir dere: Motebransjen. Bilindustrien. Hollywood. Instagram! Facebook! Eiendomsmeglere! F\u00f8kkings EIENDOMSMEGLERE! (Jeg har flytta to ganger i h\u00f8st, jeg har fortjent det.)<\/p>\n\n\n\n

Vi lever i en verden av juks og bedrag og fanteri – fordi vi vil ha det s\u00e5nn. Nordmenn er like glade i prosessert fast food som alle andre, fordi den smaker godt og ser apetittvekkende ut. Si hva du vil om McDonald’s: De er mesterlige til \u00e5 bedra oss p\u00e5 m\u00e5ter vi elsker. You’re lovin’ it.<\/p>\n\n\n\n

For at dette ikke skal koke helt bort i whataboutisme (jeg kan vel ikke dra har-fortjent-det-kortet flere ganger n\u00e5…): Siden verden uansett er full av produkter som later som om de er noe annet, er det viktig er at de er tydelig merket som akkurat det.<\/p>\n\n\n\n

Du vet den veganp\u00f8lsa som sendte blodtrykket ditt forbi M\u00e5nen f\u00f8r den sendte deg inn i mitt kommentarfelt? Den gjorde det fordi det sto MED STORE BOKSTAVER at den var plantebasert. Og det er ikke bare av hensyn til oss plantebaserte men ogs\u00e5 deg.<\/p>\n\n\n\n

Det siste vi veganere \u00f8nsker er at kj\u00f8ttspisere av vanvare f\u00e5r i seg et produkt som, n\u00e5r sant skal sies, smaker kattemat (ikke at jeg har smakt kattemat, men det har heller ingen andre som bruker sammenligningen so sue me). Og da har jeg ikke engang nevnt vegansk ost (OK, der gjorde jeg det).<\/p>\n\n\n\n

Vegansk ost… OK, “ost”. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Men hvis James Cameron noensinne f\u00e5r somla seg til \u00e5 lage den oppf\u00f8lgeren til “Aliens” vi alle dr\u00f8mmer om, b\u00f8r vegansk ost ha en hovedrolle p\u00e5 monstersiden. James er veganer og vet hva jeg snakker om.<\/p>\n\n\n\n

“Men Eirik”, h\u00f8rer jeg deg si. “Jeg har moralsk h\u00f8yere grunn \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, for jeg bruker ikke slike produkter. Jeg spiser kun selvskutt elg og grasfora kveg som ble lest for som barn.” Gratulerer min venn, du har klart \u00e5 snike deg unna et system resten av oss verken kan eller \u00f8nsker \u00e5 leve foruten.<\/p>\n\n\n\n

Men jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til deg: Hvilken episode av “Der ingen skulle tru” var du med i?<\/p>\n\n\n\n

Hva sier du? Ble det nok et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l selv om jeg lovet \u00e5 la v\u00e6re noen avsnitt over? It’s my party and I’ll cry if I want to. #boomerreferanse<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

3. FORDI MAT ER MYE MER ENN ERN\u00c6RING<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det passer godt \u00e5 ta dette opp ved juletider, en h\u00f8ytid hvis egentlige budskap koker ned til ribbe versus pinnekj\u00f8tt. Det forteller oss noe viktig om forholdet mellom mat, f\u00f8lelser og tradisjon. Scenen med madeleine-kaken i Marcel Prousts “P\u00e5 sporet av den tapte tid” – vent, jeg stopper der f\u00f8r jeg klubber deg i hodet med kulturkapitalen min.<\/p>\n\n\n\n

Poenget er at mat er tett knyttet til f\u00f8lelser og minner. N\u00e5r du setter tennene i det salte kj\u00f8ttet til dyret hvis livsvilk\u00e5r p\u00e5 sommerbeite du ikke b\u00f8r google, kan det vekke til live bilder av tidligere juler da du gjorde det samme. Bilder av barndom, av slekt som ikke er blant oss lenger. Det en stor og viktig verdi, og grunnen til at jeg n\u00e5 ikke ergrer meg over matfokuset rundt jula.<\/p>\n\n\n\n

Mat er ogs\u00e5 ul\u00f8selig knyttet til v\u00e5rt kollektive minne, til nasjonens historie og tradisjoner. Vi spiser mye “gammel” mat i jula. Jeg setter hermetegn rundt, for som p\u00e5pekt over er ogs\u00e5 julematen blitt et industriprodukt. Men alts\u00e5: Ved \u00e5 dele “tradisjonsmat” styrker vi b\u00e5ndene til fortiden og det nasjonale felleskapet, og det regnes generelt som en god ting.<\/p>\n\n\n\n

Og her kommer det jeg tror er hoved\u00e5rsaken til at s\u00e5 mange av oss lager mat som etteraper kj\u00f8ttbaserte originaler. Det koster mer enn penger \u00e5 bli plantebasert. Man f\u00e5r en mer tr\u00f8blete hverdag og settes ofte i kinkige sosiale situasjoner (\u00e5 g\u00e5 ut og spise med en ikke-veganer blir fort kleint…) Da blir det dobbelt viktig \u00e5 ikke miste matforbindelsen til fortiden og felleskapet.<\/p>\n\n\n\n

“Men Eirik”, h\u00f8rer jeg deg si. “Maten er fremdeles ikke ekte tradisjonell selv om den ser slik ut!” Velvel, kj\u00e6re imagin\u00e6re leser (vi skribenter snakker med v\u00e5re imagin\u00e6re lesere, deal with it), la meg introdusere deg for konseptet “17. mai.”<\/p>\n\n\n\n

Det er en dag i \u00e5ret da norske byer fylles av art directors, influensere og kulturarbeidere if\u00f8rt kopier av gamle bondedrakter. At det er fire generasjoner siden bundadsb\u00e6rerens slektninger tok til vettet og flyktet til byen legger ingen demper p\u00e5 forretningsadvokatens dype glede over \u00e5 sprade rundt i en “The Cat in the Hat”-aktig hatt og sko som f\u00e5r ham til \u00e5 se ut som lille lord Fauntleroy.<\/p>\n\n\n\n

Ei heller betyr det noe at mange av “bondedraktene” er splitter nye og tidvis sys av folk som ikke har noe som helst slags forhold til norske nasjonalretter som taco. Fordi poenget n\u00e5r det kommer til stykket ikke er “ekthet” men f\u00f8lelsen festkl\u00e6rne gir av tilh\u00f8righet med slekt og opphav, historien og ideen om et nasjonalt felleskap.<\/p>\n\n\n\n

At v\u00e5rt lille brorskap (OK, s\u00f8sterskap, bes\u00f8k en veganplass og du vil se et flertall av yngre kvinner – dagens datingtips til single baconbrigadefolk) legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 mattradisjoner burde egentlig v\u00e6re noe \u00e5 glede seg over.<\/p>\n\n\n\n

Vi vet at norsk kosthold, som kostholdet ellers p\u00e5 kloden, m\u00e5 legges om kraftig hvis vi skal n\u00e5 klimam\u00e5lene og ta vare p\u00e5 naturmangfoldet. Mindre kj\u00f8tt, mer planter og antagelig noen nye matprodukter.<\/p>\n\n\n\n

Veganerne og vegetarianerne som i dag gjenskaper klassiske retter med nye ingredienser burde derfor hylles som de brobyggerne mellom fortid og fremtid de faktisk er.<\/p>\n\n\n\n

Haha, bare rolig. Jeg vet at det ikke vil skje.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

4. FORDI HVORFOR HA EN FORNUFTSBASERT DISKUSJON OM KOSTHOLDSVALG, HELSE OG MILJ\u00d8 N\u00c5R MAN KAN HARSELERE OVER HVA TING HETER OG HVORDAN DE SER UT<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det finnes folk der ute som trigges av produktnavnet “vegister”. Seri\u00f8st. Og jeg som trodde at det var vi veganere som hadde monopol p\u00e5 krenk-o-rama. Fillern og.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette er en gjenganger i s\u00e5 si alle kommentarfelt under saker om vegetarisk og vegansk mat. Noen refleksjoner: 1) ET MOTSP\u00d8RSM\u00c5L: HVORFOR ER MAN S\u00c5 OPPTATT AV DETTE? Er det en epidemi av feilkj\u00f8pte produkter jeg ikke har h\u00f8rt om?… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-13557","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13557","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13557"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13557\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13559,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13557\/revisions\/13559"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13557"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13557"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13557"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}