{"id":145,"date":"2008-06-16T14:23:07","date_gmt":"2008-06-16T13:23:07","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=145"},"modified":"2008-06-16T14:23:07","modified_gmt":"2008-06-16T13:23:07","slug":"oppfinnsomme-tiltak-som-kan-redde-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/06\/16\/oppfinnsomme-tiltak-som-kan-redde-verden\/","title":{"rendered":"Oppfinnsomme tiltak som kan redde verden"},"content":{"rendered":"<p>Popular Science skildrer <a href=\"http:\/\/www.popsci.com\/environment\/article\/2008-06\/10-audacious-ideas-save-planet\">10 dristige ideer som if\u00f8lge bladet<\/a> kan bidra til \u00e5 redde verden fra energikrise og klimaendringer. Noen av forslagene er av det t\u00e5peligere slaget, andre kan faktisk ha noe for seg:<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Produsere solenergi i geostasjon\u00e6r bane.<\/strong> I verdensrommet er det aldri overskyet, og solceller kan bli opptil ti ganger mer effektive. If\u00f8lge Popular Science skal det japanske romfartsbyr\u00e5et JAXA begynne \u00e5 sende opp prototyper i 2013, med m\u00e5lsetning om full produksjon i 2030. Ulempen med konseptet: det blir dyrt \u00e5 bygge kilometerstore satellitter, og energien m\u00e5 overf\u00f8res til Jorda i form av mikrob\u00f8lger&#8230;<\/li>\n<li><strong>Senke Jordas gjennomsnittstemperatur med h\u00e5rete planter.<\/strong> If\u00f8lge Christopher Doughty fra University of California reflekterer planter som er dekket av fint h\u00e5r mesteparten av den infrar\u00f8de str\u00e5lingen fra Sola, mens synlig lys slipper gjennom og driver fotosyntesen som normalt. Vanlige matplanter har ikke slike h\u00e5r, men om man krysser fram h\u00e5rete varianter man senke temperaturen med mellom en og halvannen grad Celsius.<\/li>\n<li><strong>Produsere bensin av atmosf\u00e6risk CO2 med kjernekraft<\/strong>. Hydrokarbonene vi putter p\u00e5 tanken best\u00e5r av atomer som allerede finnes i luft og vann, og forskere ved Los Alamos utvikler n\u00e5 et anlegg som kan fange inn CO2 fra atmosf\u00e6ren, spalte vann til hydrogen og oksygen med elektrolyse og lage metan og mer kompliserte hydrokarboner ved \u00e5 kj\u00f8re CO2 og hydrogen via katalysatorer. Planen er \u00e5 ha et kommersielt anlegg i drift i 2013.<\/li>\n<li><strong>Deponere CO2 i plastsekker p\u00e5 havbunnen<\/strong>. Det har lenge v\u00e6rt foresl\u00e5tt \u00e5 deponere CO2 p\u00e5 store havdyp i fri tilstand &#8211; i prinsippet vil det store trykket s\u00f8rge for at karbondioksiden holder seg p\u00e5 plass. Men det finnes ingen garantier for at den flytende gassen ikke setter seg i bevegelse, derav forslaget om \u00e5 pumpe CO2 inn i lange plastslanger eller sekker, som s\u00e5 senkes ned p\u00e5 store havdyp. L\u00f8sningen vil gi langt bedre sikkerhet for at gassen holder seg p\u00e5 plass, men blir sv\u00e6rt kostbar &#8211; hvert sekund slippes det ut 800 tonn med CO2.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Popular Science skildrer 10 dristige ideer som if\u00f8lge bladet kan bidra til \u00e5 redde verden fra energikrise og klimaendringer. Noen av forslagene er av det t\u00e5peligere slaget, andre kan faktisk ha noe for seg: Produsere solenergi i geostasjon\u00e6r bane. I&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/06\/16\/oppfinnsomme-tiltak-som-kan-redde-verden\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[58,109,121,127],"tags":[],"class_list":["post-145","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-58","category-energi","category-geoengineering","category-karbonkutt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/145","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=145"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/145\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=145"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=145"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=145"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}