{"id":1461,"date":"2009-11-17T18:39:31","date_gmt":"2009-11-17T17:39:31","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1461"},"modified":"2009-11-17T18:39:31","modified_gmt":"2009-11-17T17:39:31","slug":"vannkrise","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/11\/17\/vannkrise\/","title":{"rendered":"Har vi egentlig en vannkrise i verden?"},"content":{"rendered":"<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let er mer provoserende enn man skulle tro, da ferskvann i ti\u00e5r har v\u00e6rt regnet som en av <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2009\/09\/27250901.jpg\">ressursene<\/a> det vil bli <a href=\"http:\/\/newth.net\/2050\/2009\/02\/17\/kina-ma-kutte-vannforbruket-med-60-innen-2020\/\">\u00f8kende mangel p\u00e5 i fremtiden<\/a>, med &#8220;vannkonflikter&#8221; som uunng\u00e5elig resultat. Men if\u00f8lge den internasjonalt anerkjente vannforskeren <a href=\"http:\/\/www.idrc.ca\/en\/ev-96208-201-1-DO_TOPIC.html\">Asit Biswas<\/a>, som <a href=\"http:\/\/www.boingboing.net\/2009\/11\/16\/is-there-really-a-wa.html\">intervjues av gruppebloggen BoingBoing<\/a> har vi egentlig ikke vannmangel i verden.<br \/>\nVannmangel er if\u00f8lge ham f\u00f8rst og fremst et sp\u00f8rsm\u00e5l om d\u00e5rlig infrastruktur og ledelse. Utgangspunktet hans er at alle idag faktisk f\u00e5r nok drikkevann (mennesker d\u00f8r sv\u00e6rt fort uten), problemet er kvalitet og pris, noe som igjen kan tilskrives et enormt sl\u00f8seri med ressursene. I storbyer i den tredje verden er det vanlig at 50-60 % av vannet forsvinner p\u00e5 vei fra reservoarene til forbrukerne. \u00c5rsakene er ymse, men de to viktigste er lekkasjer og vannsnyltere.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1462 aligncenter\" title=\"151636939_2b662c32b4\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2009\/11\/151636939_2b662c32b4.jpg\" alt=\"151636939_2b662c32b4\" width=\"500\" height=\"333\" \/><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>Jordbruket er en storforbruker av ferskvann (Kilde: <a href=\"http:\/\/www.flickr.com\/photos\/fwp\/151636939\/\">Flickr<\/a>) <\/em><\/p>\n<p>D\u00e5rlig infrastruktur og sl\u00f8seri er ogs\u00e5 et stort problem i jordbruket, som er den st\u00f8rste forbrukeren av ferskvann. I India anslo landbruksministeren ifjor at rundt <em>halvparten<\/em> av frukten og gr\u00f8nnsakene som ble produsert, aldri n\u00e5dde forbrukeren p\u00e5 grunn av ineffektiv transport og manglende kj\u00f8leanlegg. Asit Biswas&#8217; poeng er at det ligger et enormt potensiale i effektivisering og resirkulering.<br \/>\nEksempelet han bruker er Kambodsjas hovedstad Phnom Penh, som i 1993 hadde et korrupt og ineffektivt vannverk med en svinnprosent p\u00e5 over 70. Etter at man ryddet opp i ledelsen, ble forholdene dramatisk forbedret. Idag er kostnadene til forbruker if\u00f8lge Biswas redusert med 80% og svinnprosenten nede i 6 % &#8211; en firedel av det man finner i byer som London, for eksempel. Biswas oppsummerer det hele slik:<\/p>\n<blockquote><p>Stop wastage and get food and water to the people. You increase the amount that&#8217;s actually available by half without extra water, and without extra land.<\/p><\/blockquote>\n<p>I et fremtidsperspektiv er dette interessante tanker. Det inneb\u00e6rer at det faktisk ikke er en umulig oppgave \u00e5 skaffe ferskvann og mat nok til de 9 milliardene som vil leve p\u00e5 kloden rundt 2050. Det <em>er<\/em> mulig \u00e5 skaffe fattige mennesker tilgang til rent vann uten teknologiske gjennombrudd eller enorme pengeoverf\u00f8ringer fra rike land.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let er mer provoserende enn man skulle tro, da ferskvann i ti\u00e5r har v\u00e6rt regnet som en av ressursene det vil bli \u00f8kende mangel p\u00e5 i fremtiden, med &#8220;vannkonflikter&#8221; som uunng\u00e5elig resultat. Men if\u00f8lge den internasjonalt anerkjente vannforskeren Asit Biswas,&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/11\/17\/vannkrise\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[75,136,15,31,47],"tags":[],"class_list":["post-1461","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-75","category-matproduksjon","category-milj","category-ressursmangel","category-vann"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1461","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1461"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1461\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1461"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1461"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1461"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}