{"id":1466,"date":"2009-11-25T16:16:53","date_gmt":"2009-11-25T15:16:53","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1466"},"modified":"2009-11-25T16:16:53","modified_gmt":"2009-11-25T15:16:53","slug":"fremtidsmennesket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/11\/25\/fremtidsmennesket\/","title":{"rendered":"Hvordan vil Homo Sapiens utvikle seg videre?"},"content":{"rendered":"

National Geographic<\/a> har en interessant artikkel som fors\u00f8ker \u00e5 besvare et sp\u00f8rsm\u00e5l jeg ofte f\u00e5r: hvordan vil det g\u00e5 med menneskets utvikling i fremtiden? Arten Homo Sapiens<\/em> er det forel\u00f8pige sluttproduktet av fire milliarder \u00e5r med evolusjon p\u00e5 Jorda. At livet fortsetter \u00e5 utvikle seg idag, er hinsides enhver tvil. Om vi f\u00e5r de dramatiske klimaendringene mange modeller tyder p\u00e5, er det grunn til \u00e5 tro at mange arter vil utvikle seg raskere enn tidligere for \u00e5 tilpasse seg de nye forholdene. Men ikke alle arter. Og ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e5r art.<\/p>\n

\"21822042_c7c6966c3d\"<\/a><\/p>\n

Endel science-fiction-visjoner ser for seg at menneskene blir
\nh\u00e5rl\u00f8se i fremtiden, som denne katten (kilde: Flickr<\/a>)<\/em><\/p>\n

Menneskets naturlige utvikling har stanset opp. <\/em><\/strong>Dette er det f\u00f8rste svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let i tittelen. Hvis menneskets evolusjon for tiden omtrent st\u00e5r stille, har det to hovedforklaringer. Da Darwin utga Artenes opprinnelse<\/em> i 1859, d\u00f8de omlag halvparten av hans landsmenn f\u00f8r de rakk \u00e5 f\u00e5 barn. Idag overlever mer enn 99% til 21 \u00e5rs alder. N\u00e5r omtrent alle som vil ha barn i den rike verden kan f\u00e5 det, reduseres sjansene for at mutasjoner som \u00f8ker sjansen for forplanting, skal bli vanlige.<\/p>\n

V\u00e5r globaliserte verden, med en stadig friere flyt av mennesker, bidrar ogs\u00e5 til dempe utviklingstakten ved at “\u00f8yeffekten” motvirkes. Geografisk isolasjon kan v\u00e6re en viktig drivkraft i evolusjonen, noe Darwin selv oppdaget da han kom til Galapagos-\u00f8yene og studerte det unike biologiske mangfoldet der. Etnisk isolasjon kan gi liknende resultater, et eksempel p\u00e5 dette er Tay-Sachs’ sykdom<\/a> som i stor grad rammer askenasiske_j\u00f8der<\/a> med opphav i \u00d8st-Europa. En mer multietnisk verden vil redusere sjansen for at positive og negative mutasjoner befester seg i en befolkning.<\/p>\n

Menneskets naturlige utvikling fortsetter<\/em>. <\/strong>National Geographic peker til en studie som tyder p\u00e5 at kvinner i fremtiden kan bli kortere og kraftigere<\/a>, fordi kvinner med slike genetiske egenskaper idag f\u00f8der flere barn enn gjennomsnittet. Det kan ogs\u00e5 pekes p\u00e5 at seksuell seleksjon fortsetter \u00e5 v\u00e6re en sv\u00e6rt viktig drivkraft i evolusjonen. Geoffrey Miller ved universitetet i New Mexico mener f.eks. at intelligens gir s\u00e5 store fordeler i et stadig mer komplisert samfunn at det burde gi utslag p\u00e5 f\u00f8delsstatistikkene med tiden.<\/p>\n

Ut fra samme argumentasjon er det mulig \u00e5 konkludere med at en sp\u00e5dom fra eldre science-fiction-skildringer – at fremtidens mennesker ville ha store, skallete hoder – ikke vil sl\u00e5 til. En rask titt p\u00e5 amerikanske presidenter siden 1976<\/a> (eller Norges statsministere<\/a> siden 1989) tyder p\u00e5 at tildels mye h\u00e5r gir h\u00f8y status i v\u00e5r tid, for \u00e5 si det slik. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hva globalisering og folkevanderinger gj\u00f8r med dagens vide spekter av hudfarger p\u00e5 sikt. Om ikke alle medlemmer av Homo Sapiens<\/em> til slutt f\u00e5r samme hudfarge, er det god grunn til \u00e5 tro andelen lysebrune mennesker vil vokse sterkt i \u00e5rhundrene fremover.<\/p>\n

Utviklingen skyter fart takket v\u00e6re genteknologi<\/strong>. <\/em>Allerede idag “sorterer” foreldre barn p\u00e5 bakgrunn av genetiske egenskaper som kj\u00f8nn og arvelige sykdommer. Genteknologien vil etterhvert gj\u00f8re det mulig \u00e5 sortere p\u00e5 langt flere egenskaper, og kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 endre p\u00e5 det begfruktede eggets egenskaper f\u00f8r det blir implantert. Genmodifisering av mennesker vil f\u00f8rst handle om helse (\u00e5 finne og endre gener som disponerer for f.eks. kreft), men etterhvert kan radikal bruk av genteknologi f\u00f8re til at det oppst\u00e5r s\u00e5 store forskjeller mellom ulike samfunnslag at de ikke lenger kan f\u00e5 barn med hverandre.<\/p>\n

Menneskets utvikling skyter fart i rommet.<\/strong> <\/em>Om vi klarer \u00e5 utvikle romskip som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kolonisere andre planeter, er det sannsynlig at vi vil se \u00f8yeffekten i stor skala. Avstandene mellom planetene i Solsystemet, for ikke \u00e5 si stjernene i galaksen, vil alltid v\u00e6re s\u00e5 stor at interplanetarisk og interstellar transport vil v\u00e6re begrenset. Milj\u00f8et p\u00e5 de ulike planetene kan dessuten v\u00e6re forskjellig, og dermed ligger forholdene til rette for mange ulike varianter av Homo Sapiens. <\/em>Men fort beh\u00f8ver det ikke \u00e5 g\u00e5 – selv om indianene og europeerne som m\u00f8tte hverandre i 1492 hadde v\u00e6rt adskilt i minst 14 000 \u00e5r, h\u00f8rte de fremdeles til samme art.<\/p>\n

Nevroteknologi og robotikk gir oss Robo Sapiens.<\/strong> <\/em>Vi har allerede satt evolusjonen delvis ut av spill med teknologien v\u00e5r, men den kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 drive menneskets utvikling videre. Biologiske kroppsdeler kan erstattes med teknologiske, slik at mennesker etterhvert utvikler seg til kyborger. Nevroteknologi kan gi oss s\u00e5 gode grensesnitt mellom nervesystem og datamaskiner at vi kan “utvide” hjernene v\u00e5re elektronisk, og kanskje p\u00e5 sikt laste innholdet i hjernen over i maskiner. Denne tankeretningen kalles ofte for transhumanism<\/em>e<\/a>, og har som endelig m\u00e5l \u00e5 avskaffe sykdom, lidelse og til og med d\u00f8den.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

National Geographic har en interessant artikkel som fors\u00f8ker \u00e5 besvare et sp\u00f8rsm\u00e5l jeg ofte f\u00e5r: hvordan vil det g\u00e5 med menneskets utvikling i fremtiden? Arten Homo Sapiens er det forel\u00f8pige sluttproduktet av fire milliarder \u00e5r med evolusjon p\u00e5 Jorda. At… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[98,5,6,139,32],"tags":[],"class_list":["post-1466","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bioteknologi","category-fremtiden","category-genteknologi","category-migrasjon","category-robotikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1466","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1466"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1466\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1466"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1466"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1466"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}