![\"nanobot430x300\"](\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2009\/12\/nanobot430x300.jpg\" "\\"nanobot430x300\\"")
<\/a><\/p>\nJeg nikket. Alle de tidligere klassekameratene mine sa det samme, slik elever hadde gjort til alle tider. \u00abDu kan bare grue deg. Spr\u00f8ytespissen er gigatjukk. Du kan kjenne at botene spiser deg opp innenfra. Og det som skjer etterp\u00e5, det er s\u00e5… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[75,22,36,51],"tags":[],"class_list":["post-1496","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-75","category-nevroteknologi","category-science-fiction","category-virtuell-virkelighet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1496","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1496"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1496\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1496"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1496"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1496"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nHan smilte. \u00abS\u00e5 du er den sterke, tause typen.\u00bb Han l\u00f8ftet opp spr\u00f8yten og holdt den foran seg. \u00abDet slutter aldri \u00e5 forundre meg at det er plass til tusenvis av maskiner inni denne.\u00bb
\nHan fulgte blikket mitt. \u00abDen ser vel ikke s\u00e5 ille ut? Du f\u00e5r huske p\u00e5 at du aldri skal ta en spr\u00f8yte igjen.\u00bb
\nJeg rakk knapt \u00e5 spenne meg f\u00f8r n\u00e5len gled inn.
\n\u00d8yeblikket etter klasket han et plaster p\u00e5 s\u00e5ret. \u00abDer! N\u00e5 g\u00e5r det en halvtimes tid f\u00f8r de begynner \u00e5 feste seg. I mellomtiden skal vi montere senderen.\u00bb
\nJeg l\u00e5 blikkstille mens jeg konsentrerte meg om \u00e5 kjenne etter. Jeg s\u00e5 for meg nanoboter med propellhaler skubbe seg forbi myke blodlegemer p\u00e5 vei mot hjernen, hvor de bittesm\u00e5 robotkl\u00f8rne deres ville strekke seg ut mot nevronene og koble seg til. Jeg innbilte meg at det ville kile, selv om jeg visste bedre. Hjernen er et organ uten smertereseptorer<\/em>, hadde snutten sagt. Det er ikke fysisk mulig \u00e5 merke prosessen.<\/em>
\nTeknikeren presset en kald bed\u00f8velsesplate mot et punkt bak \u00f8ret mitt.
\n\u00abHadde du en fin fest?\u00bb
\n\u00abMmm,\u00bb sa jeg og ventet p\u00e5 snittet i huden. Skoleavslutningsfesten hadde v\u00e6rt bra, bortsett fra pappas lange og pinlige tale. Han elsket \u00e5 bruke store ord, og talen hans hadde handlet om afrikanske stammer som ikke regnet gutter som voksne f\u00f8r de hadde drept en l\u00f8ve. Jeg f\u00f8lte meg ikke mye til l\u00f8vedreper der jeg l\u00e5.
\n\u00abSp\u00f8r du meg er dette st\u00f8rre enn bursdag og jul og s\u00f8ttende tilsammen,\u00bb sa teknikeren. \u00abN\u00e5r du er ferdig her skal du aldri p\u00e5 skolen igjen. Alt du trenger \u00e5 vite kommer susende rett inn i hodet ditt gjennom denne lille senderen \u2013 svisj!\u00bb
\nHan humret mens han fiklet med noe bak \u00f8ret mitt. \u00abN\u00e5 har jeg limt igjen snittet, s\u00e5 er det bare \u00e5 vente p\u00e5 antennetr\u00e5dene.\u00bb Han vrengte av seg gummihanskene. \u00abDu kan godt sette deg opp, forresten.\u00bb
\nLitt \u00f8r svingte jeg beina ut over kanten p\u00e5 benken. Jeg lot fingrene gli forsiktig over klumpen under huden. Jeg kunne ikke f\u00f8le det, men visste at tusenvis av nanotr\u00e5der var i ferd med \u00e5 bore seg gjennom skallebeinet og inn til hjernen, blindt og m\u00f8ysommelig som meitemark i feit moldjord.
\nTr\u00e5dene var bindeleddet mellom nanobotene og senderen, det var de som gjorde det mulig \u00e5 sende data direkte til hjernecellene. Et \u00f8yeblikk ble jeg kvalm av tanken p\u00e5 dem, vissheten om at de ville v\u00e6re en del av meg resten av livet. Jeg s\u00e5 p\u00e5 teknikeren, som plystret en skingrende falsk melodi mens han stirret ut av vinduet.
\n\u00abS\u00e5nn,\u00bb sa han etter etter en evighet av nanosekunder. \u00abP\u00e5 tide \u00e5 teste hjernemodemet.\u00bb Han rakte meg en liten fjernkontroll. \u00abMange syns det er ubehagelig til \u00e5 begynne med. Det hjelper \u00e5 lukke \u00f8ynene og samle tankene om \u00e9n ting. Havet eller sjokoladekake, for eksempel.\u00bb
\nJeg n\u00f8lte et \u00f8yeblikk og knep \u00f8ynene igjen f\u00f8r jeg trykket p\u00e5 knappen.
\nDet gikk akkurat s\u00e5 lang tid at jeg begynte \u00e5 lure p\u00e5 om noe var galt. S\u00e5 kjente jeg en kj\u00f8lig bris bl\u00e5se inne i hodet mitt. Stikk i strid med all fornuft, men likevel s\u00e5 innlysende. Brisen presset p\u00e5 mot innsiden av hodeskallen, og jeg skj\u00f8nte med ett hvor tynn den var. Tynn som et eggeskall.
\nEt kraftig vindkast fikk hodeskallet til \u00e5 splintres, og hjernen l\u00e5 blottlagt og naken for verden.
\nMen ikke alene. Med \u00f8ynene igjen kunne jeg sanse noe annet. Rett ved meg svevde et skimrende, uregelmessig lysfelt. Feltet forandret form, strakte en glitrende tentakkel mot meg. Idet den n\u00e5dde frem ble vi til \u00e9n bevissthet, teknikeren og jeg.
\nS\u00e5 det er slik det er<\/em>, tenkte jeg.
\nSvaret kom innenfra og utenfra p\u00e5 samme tid. Ja, slik er det. Velkommen til oss.<\/em>
\nOss, ja. Selvf\u00f8lgelig var vi ikke bare to. N\u00e5 la jeg merke til nettverket av tr\u00e5der som forbandt teknikerens felt med andre felter. Og gjennom tr\u00e5dene h\u00f8rtes bruset av datastr\u00f8mmen, kakofonien av tanker og minner og bilder og f\u00f8lelser som fl\u00f8y fra hjerne til hjerne. Alt dette som n\u00e5 var mitt.
\nJeg f\u00f8lte et behov for avstand, rakk knapt \u00e5 formulere tanken f\u00f8r reaksjonen kom. Selvsagt. Det er helt normalt.<\/em> Tentakkelen trakk seg tilbake, og forbindelsen ble brutt.
\nJeg bestemte meg for \u00e5 stige, og lysfeltene ble mindre og flere jo h\u00f8yere jeg kom. De dannet en flimrende matrise av lys, ikke ulikt en storby sett fra et fly om natten.
\nMen noe var noe som ikke stemte, og det gikk en stund f\u00f8r jeg skj\u00f8nte hva det var. Det endel\u00f8se landskapet under meg hadde ingen horisont.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"