{"id":1508,"date":"2010-01-04T17:27:10","date_gmt":"2010-01-04T16:27:10","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1508"},"modified":"2010-01-04T17:27:10","modified_gmt":"2010-01-04T16:27:10","slug":"fremtiden-1999","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/01\/04\/fremtiden-1999\/","title":{"rendered":"Tilbakeblikk p\u00e5 "Fremtiden" fra 2009"},"content":{"rendered":"

\"\"M\u00e5let p\u00e5 vellykket fremtidstenkning er ikke \u00e5 fremsette sp\u00e5dommer som\u00a0 (mer eller mindre tilfeldig) viser seg \u00e5 v\u00e6re treffsikre. Men n\u00e5r det er sagt er det selvsagt ikke utilfredsstillende n\u00e5r man faktisk viser seg \u00e5 f\u00e5 rett. I 1999 utga jeg boka Fremtiden – hva vil skje etter \u00e5r 2000?<\/em>, som rimeligvis har en del \u00e5 si om nettopp fremtiden. I siste nummer av tidsskriftet Nysgjerrigper<\/a><\/em> skriver jeg om fire kvalifiserte gjetninger<\/a> fra boka som har vist seg \u00e5 v\u00e6re rimelig treffsikre:<\/p>\n

1. Befolkningseksplosjonen.<\/em> “Mens du leser denne setningen, blir det om lag 20 flere mennesker p\u00e5 jorda. P\u00e5 et minutt f\u00e5r jorda 120 nye innbyggere,” skrev jeg i boka Fremtiden. Jeg sp\u00e5dde alts\u00e5 at vi ville bli mange flere i fremtiden, og det slo til. Siden 1999 er vi blitt 800 millioner flere p\u00e5 jorda – like mange mennesker som det bor i hele EU og USA til sammen. Fortsetter det som n\u00e5, vil dagens befolkning p\u00e5 6,7 milliarder \u00f8ke til over 7,5 milliarder i 2019. […]
\n2. Hjemmeroboter<\/em>. Jeg har alltid v\u00e6rt opptatt av roboter, og skriver blant annet dette om dem i Fremtiden: “Kanskje vil de nyttigste robotene v\u00e5re v\u00e6re av det dumme og enkle slaget. Fordi de er billige \u00e5 produsere, kan dumme roboter bli vanlige i hjemmene.” Jeg ser p\u00e5 en enkel og dum hjemmerobot mens jeg skriver dette. Den heter “Roomba” og ser ut som en diger hockeypuck. Den gj\u00f8r en av de kjedeligste jobbene jeg vet om, st\u00f8vsuging, helt automatisk. Det er solgt millioner av roombaer, og n\u00e5 finnes det ogs\u00e5 varianter som kan vaske, klippe gresset og rense takrenner.
\n3. Genkartet.<\/em> I boka sp\u00e5r jeg at folk en dag kan bestille en oversikt over arvestoffet i kroppen, som blant annet kan fortelle hvilke sykdommer det er sjanse for at man kan f\u00e5. Arvestoffet ditt er bygd opp av tusenvis av gener, og jeg kaller oversikten for et “genkart”. Jeg trodde det l\u00e5 langt fram i tid, men i dag fins det nettsteder som lar deg kj\u00f8pe ditt genkart om du sender inn en konvolutt med en spyttpr\u00f8ve. Det tar noen uker \u00e5 lage kartet, s\u00e5 f\u00e5r du tilsendt en nettadresse der du kan finne ut om du har gener som f\u00f8rer til sykdom.
\n4. Hjernehjelperen.<\/em> Mange av gjetningene mine blir halvveis riktige. I boka skriver jeg om hjernehjelperen, en liten lommedatamaskin som er stappfull av informasjon, og som lar deg s\u00f8ke p\u00e5 nettet uansett hvor du befinner deg. Jeg kalte den for hjernehjelper fordi en slik maskin vil v\u00e6re en nyttig “hjelper” for hjernen. Det jeg ikke skj\u00f8nte i 1999, var at mobiltelefonene (som var veldig enkle p\u00e5 den tiden) ville utvikle seg til sm\u00e5 datamaskiner. Dagens smarttelefoner kan gj\u00f8re det samme som min hjernehjelper og mer til – blant annet kan smarttelefoner vise film og fortelle deg n\u00f8yaktig hvor du befinner deg.<\/p><\/blockquote>\n

Den f\u00f8rste gjetningen var den enkleste, fordi sannsynligheten for at en befolkningsvekst p\u00e5 70-80 millioner i \u00e5ret skulle stoppe br\u00e5tt er sv\u00e6rt liten – ikke minst i et ti\u00e5rsperspektiv, som denne artikkelen hadde. Demografi er gjennomg\u00e5ende et felt der forutsigbarheten er langt h\u00f8yere enn i f.eks. politikken, det samme gjelder teknologi. De tre teknologiske gjetningene kan alle ses p\u00e5 som rimelige videref\u00f8ringer eller ekstrapoleringer av teknologi som fantes i 1999.
\nNok selvskryt i denne omgang, dog: hva med blunderne? Jeg m\u00e5 da ogs\u00e5 ha gjort mange av dem? Ved gjennomlesing finner jeg ikke s\u00e5 mange. Det kan delvis tilskrives bokas form (den er lite bombastisk til meg \u00e5 v\u00e6re), men hovedsaklig det korte tidsperspektivet. Her er likevel noen utvalgte godbiter:<\/p>\n

    \n
  1. Insekter som mat.<\/em> Under tittelen “Sm\u00e5 husdyr er bedre enn store” skriver jeg inng\u00e5ende om mulighetene som ligger i \u00e5 spise insekter (s. 66). Denne uhyre effektive og proteinrike f\u00f8den konsumeres allerede i stor skala i Asia og Afrika, men s\u00e5 langt er det intet som tyder p\u00e5 at insektspisere vil v\u00e6re noe annet enn en marginal gruppe i v\u00e5r del av verden. Da er det langt mer sannsynlig at vi kommer til \u00e5 spise protein produsert i bioreaktorer, som jeg ogs\u00e5 skriver om i boka (s. 68).<\/li>\n
  2. Tidsperspektivet p\u00e5 lesebrettet.<\/em> P\u00e5 side 102 skriver jeg f\u00f8lgende om produktet vi idag kaller leseplate eller lesebrett, men som jeg valgte \u00e5 kalle “e-bok”: “E-boken […] vil vise svart tekst p\u00e5 en hvit skjerm og ha omtrent samme st\u00f8rrelse og vekt. Men her slutter likhetene, for e-boken kommer bare til \u00e5 ha \u00e9n side. Du blar i boken ved \u00e5 trykke p\u00e5 knapper langs kanten av siden. E-boken vil ha alle fordelene med digital tekst. Du kan s\u00f8ke etter ord og uttrykk i teksten, du kan ha plass til tusenvis av b\u00f8ker i e-bokens hukommelse og du kan hente nye b\u00f8ker fra Internett.”<\/em> I og for seg intet galt i denne skildringen, bortsett fra at jeg ser for meg at det blir vanlig i 2050<\/em>.<\/li>\n
  3. Satellittelefonen (s. 107). <\/em>I 1999 var Iridium<\/a> et ungt og lovende selskap, og jeg var temmelig overbevist av forretningsideen om \u00e5 levere telefoni til et bredt publikum via satellitt. Satellittelefonen hadde enkelte fortrinn fremfor mobiltelefonen, som sv\u00e6rt god dekning i grisgrendte str\u00f8k og p\u00e5 \u00e5pent hav. Men Iridium-telefonene hadde ogs\u00e5 noen ulemper, som d\u00e5rlig dekning inne i hus. Hvorom alt er felte markedet sin dom over Iridium, og satfonen, som jeg var s\u00e5 dristig \u00e5 kalle den, er idag et nisjeprodukt for milit\u00e6re, krigsreportere og hjelpearbeidere.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    M\u00e5let p\u00e5 vellykket fremtidstenkning er ikke \u00e5 fremsette sp\u00e5dommer som\u00a0 (mer eller mindre tilfeldig) viser seg \u00e5 v\u00e6re treffsikre. Men n\u00e5r det er sagt er det selvsagt ikke utilfredsstillende n\u00e5r man faktisk viser seg \u00e5 f\u00e5 rett. I 1999 utga… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[117,5,26],"tags":[],"class_list":["post-1508","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forutsigelse","category-fremtiden","category-paleofuturisme"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1508","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1508"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1508\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1508"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1508"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1508"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}