{"id":1515,"date":"2010-01-05T12:59:01","date_gmt":"2010-01-05T11:59:01","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1515"},"modified":"2010-01-05T12:59:01","modified_gmt":"2010-01-05T11:59:01","slug":"teknotrender","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/01\/05\/teknotrender\/","title":{"rendered":"Sju teknotrender for titallet"},"content":{"rendered":"<p><strong>Convenience is king <\/strong><br \/>\nSlagordet &#8220;content is king&#8221; er i ferd med \u00e5 t\u00f8mmes for mening i en tid da alt innhold er i ferd med \u00e5 digitaliseres, og tilbys oss fra et utall lovlige (og mindre lovlige) kilder. P\u00e5 titallet vil det handle om \u00e5 tilby og pakke inn innholdet s\u00e5 lettvint m\u00e5te som mulig. Utleie av film via PVR-opptakere, Amazons Kindle Store, Apples App Store og Spotifys minimalistiske grensesnitt viser vei for dem som \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 et bredt marked.<br \/>\nDen gode nyheten for produsentene er at kundene ser ut til \u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 betale for lettvintheten (Kindle-eb\u00f8ker koster ofte mer enn papirversjonene), og er tjenesten god nok kan den delvis erstatte ulovlig nedlasting. Men det krever at det utvikles l\u00f8sninger som gir kundene utstrakt kontroll over sine digitale produkter &#8211; \u00f8nsket om lettvinthet strekker seg langt utover kj\u00f8ps\u00f8yeblikket. Det som trengs fremover p\u00e5 dette omr\u00e5det alts\u00e5 ikke &#8220;killer apps&#8221; s\u00e5 mye som &#8220;killer standards&#8221;.<br \/>\n<strong>Forbrukerne trekkes inn i nettskyen<\/strong><br \/>\nCloud computing eller nettskytjenester har lenge v\u00e6rt et svar p\u00e5 leting etter et sp\u00f8rsm\u00e5l for folk flest. Tjenester som Dropbox, som synkroniserer data mellom datamaskiner og mobiltelefoner er nyttig, men p\u00e5 ingen m\u00e5te uunnv\u00e6rlig. Vippepunktet for nettskytjenester vil f\u00f8rst n\u00e5s n\u00e5r mobilt bredb\u00e5nd blir like raskt som dagens hjemmenettverk (Netcoms 4G-lansering i 2009 viser hva som er mulig), slik at synkronisering av store datamengder og kj\u00f8ring av nettapplikasjoner virkelig blir raskt og s\u00f8ml\u00f8st.<br \/>\n\u00c5 ha tilgang til alle filer p\u00e5 alle maskiner man eier er nyttig nok, men fra et forbrukerperspektiv vil synkronisering av passord, bokmerker og bruksrettigheter til medier bli avgj\u00f8rende. Amazons Whispersync-tjeneste, som s\u00f8rger for at man vil fortsette \u00e5 lese en bok fra riktig sted, uansett om lesingen skjer p\u00e5 Kindle-lesebrett, smarttelefon eller PC, vil danne modell for mange. Mot slutten av titallet vil det v\u00e6re mulig \u00e5 plukke opp mobilen og se et TV-program fra der man sluttet \u00e5 se det p\u00e5 50-tommeren i stuen, for eksempel.<br \/>\n<strong>Mobiltelefonen blir mini-PC<\/strong><br \/>\nTendensen g\u00e5r klart i retning av at mobiltelefoner f\u00e5r kraftigere prosessorer, st\u00f8rre skjermer og mer internminne. Nokia N900 markedsf\u00f8res idag som en lomme-PC, og ville v\u00e6rt regnet som en grei skrivebordsmaskin for 10 \u00e5r siden. Utviklingen vil ikke merkes s\u00e5 godt p\u00e5 salget av konvensjonelle PCer, men netbook- og tavlesegmentet vil komme under \u00f8kende press i \u00e5rene som kommer.<br \/>\nMed raskt mobilt bredb\u00e5nd, skytjenester og billig flashminne vil lagringsplass ikke lenger v\u00e6re et problem mot slutten av titallet. I praksis vil man kunne ha med seg alle sine data, overalt. Begrensningen vil ligge i skjerm- og tastaturst\u00f8rrelsen: det er grenser for hvor mye man kan f\u00e5 bildebehandlet eller arbeidet med regneark p\u00e5 en fire tommers skjerm. L\u00f8sningen blir tr\u00e5dl\u00f8s skjermoppkobling. Innen 2020 vil du kunne kj\u00f8pe mobiler som finner tastaturer og skjermer innen rekkevidde, og kobler seg til om enhetene er ledige.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1522 aligncenter\" title=\"trulia-layar-on-iphone\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2010\/01\/trulia-layar-on-iphone.jpg\" alt=\"\" width=\"320\" height=\"480\" \/><\/p>\n<p><strong>Utvidet virkelighet<\/strong><br \/>\nPosisjonsbaserte tjenester fikk noe av et gjennombrudd mot slutten av 00-tallet, og vil utvikle seg raskt i \u00e5rene fremover. P\u00e5 det norske markedet er det enn\u00e5 et stykke igjen til vi f\u00e5r informasjonsrike karttjenester lik den som tilbys av det amerikanske eiendomsmeglerfirmaet Trulia. Skjermdumpen over er fra Trulias iPhone-app, som viser et navigasjonsgrensesnitt der boliger av interesse for en kj\u00f8per er overlagret p\u00e5 et gatebilde.<br \/>\nI takt med at geotagging av innhold brer om seg, finnes det knapt grenser for hva slags informasjonslag som kan legges &#8220;opp\u00e5&#8221; virkeligheten. Begrensningen vil nok en gang ligge i manglende standarder: idag er tjenestene knyttet til spesifikke telefoner eller applikasjoner &#8211; du vil ikke kunne finne en ledig bysykkel eller en blomsterbutikk via den samme applikasjonen som viser deg boliger. Akt\u00f8rene som klarer \u00e5 skape plattformuavhengige, integrerte l\u00f8sninger vil st\u00e5 sterkest. Globalt peker Google seg ut, i Norge ligger Finn.no godt an.<br \/>\n<strong>Sosiale nettmedier + smarttelefoner = lifeblogging<\/strong><br \/>\nForbindelsen mellom\u00a0 avanserte mobiltelefoner og sosiale nettmedier er blitt stadig tettere de senere \u00e5rene, noe som blant annet avspeiler seg i bruk av Facebook- og Twitter-logoer ved markedsf\u00f8ring av nye modeller. Men enn\u00e5 ligger det tekniske hindringer i veien for at samspillet skal realisere sitt fulle potensiale. Mobilleverand\u00f8rene m\u00e5 tilby raskere og billigere bredb\u00e5nd, og nettmediene m\u00e5 tilpasses innholdet som leveres av mobiltelefoner i en langt bedre grad enn idag.<br \/>\nN\u00e5r prisen og teknologien blir riktig, vil unge brukere g\u00e5 foran i \u00e5 flytte innholdsproduksjonen ut i verden i stor skala. Geotaggete videoklipp, lydopptak og stillbilder vil gi opphav til lifeblogging, der folk presenterer og kommenterer livene sine fortl\u00f8pende. De brede massemediene vil se det kommersielle potensialet i dette, og derfor vil man i l\u00f8pet av ti\u00e5ret se realitykonsepter p\u00e5 TV som tar utgangspunkt i lifebloggeres opplevelser. &#8220;Big Brother&#8221; blir til millioner av &#8220;Little Brothers&#8221;, om man vil.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1525 aligncenter\" title=\"desktop-factory-3d-printer2\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2010\/01\/desktop-factory-3d-printer2.jpg\" alt=\"\" width=\"488\" height=\"500\" \/><\/p>\n<p><strong>Fra to til tre dimensjoner<\/strong><br \/>\nPrisen for forrige ti\u00e5rs mest overraskende teknologiske comeback g\u00e5r til den tredimensjonale kinofilmen (LP-platen er en god nummer to), som etter alle solemerker burde ha d\u00f8dd ut for 50 \u00e5r siden. Med en suksess som &#8220;Avatar&#8221; i ryggen er det rimelig \u00e5 se for seg \u00f8kt bruk av 3D-teknologi p\u00e5 TV- og dataskjermer det neste ti\u00e5ret. Men tar man v\u00e5rt bruksm\u00f8nster i betraktning er det gode grunner til \u00e5 tro at dette forblir et nisjeprodukt p\u00e5 datamaskiner. Den st\u00f8rste kommersielle verdien vil antagelig ligge i spillmarkedet (regn med full 3D-st\u00f8tte i Playstation 5 og XBox 1440, for eksempel.)<br \/>\nMen 3D gj\u00f8r seg ogs\u00e5 bemerket p\u00e5 et annet omr\u00e5de. Prisen p\u00e5 tredimensjonale skrivere er for alvor begynt \u00e5 falle, og st\u00f8rrelsesmessig er modeller som den over ikke langt unna dimensjonene til laserskrivere p\u00e5 1980-tallet. Hobbymilj\u00f8et som kaller seg for &#8220;makers&#8221; har allerede oppdaget mulighetene som ligger i \u00e5 kunne utveksle 3D-oppskrifter p\u00e5 alle slags plastkomponenter, og for skriverprodusentene kan salg av mangefarget &#8220;toner&#8221; til 3D-skrivere etterhvert bli en kj\u00e6rkommen biinntektskilde i en tid da papiret for alvor begynner \u00e5 tape.<br \/>\n<strong>Men Microsoft-modellen var ikke d\u00f8d<\/strong><br \/>\nNulltallet tilh\u00f8rte i stor grad Apple, med iPod, iPhone og en solid \u00f8kning i markedsandelen p\u00e5 PC-markedet som de mest synlige resultatene. P\u00e5 titallet vil Apple fortsatt v\u00e6re viktig, men i stadig st\u00f8rre grad utfordres av akt\u00f8rer som har l\u00e6rt av Apples suksesser og svakheter. I 2010 eksemplifiserer Googles Android-system\u00a0 denne utviklingen: Google leverer operativsystemet, men overlater i hovedsak utviklingen av de fysiske telefonene til leverand\u00f8rene. I \u00e5rene fremover vil markedet bli oversv\u00f8mmet av et stort antall Android-telefoner med ulik formfaktor, kapasitet og pris.<br \/>\nDenne modellen gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig for Google og andre som f\u00f8lger samme modell \u00e5 tjene penger p\u00e5 det viktigste markedet p\u00e5 titallet, som er den raskt voksende middelklassen i India og Kina. Her snakker vi om mer enn en halv milliard mennesker som har mange av de samme teknologiske \u00f8nskene som oss, men som ofte ikke har r\u00e5d til \u00e5 betale prisen for Apples lukkede system og designregime. Utviklingen kan sees p\u00e5 som en naturlig konsekvens av at mobiler blir likere datamaskiner: modellen som ga Microsoft dominans p\u00e5 PC-markedet, blir simpelthen stadig lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5 mobilplattformen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Convenience is king Slagordet &#8220;content is king&#8221; er i ferd med \u00e5 t\u00f8mmes for mening i en tid da alt innhold er i ferd med \u00e5 digitaliseres, og tilbys oss fra et utall lovlige (og mindre lovlige) kilder. P\u00e5 titallet&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/01\/05\/teknotrender\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[64,5,125,126,41,42],"tags":[],"class_list":["post-1515","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-64","category-fremtiden","category-it","category-nettet","category-teknologi","category-teknologi-og-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1515","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1515"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1515\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1515"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1515"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1515"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}