{"id":1553,"date":"2010-01-12T12:15:34","date_gmt":"2010-01-12T11:15:34","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1553"},"modified":"2010-01-12T12:15:34","modified_gmt":"2010-01-12T11:15:34","slug":"trend-03-miljo-motbakke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/01\/12\/trend-03-miljo-motbakke\/","title":{"rendered":"Trender for et turbulent ti\u00e5r 3: Milj\u00f8arbeid i motbakke"},"content":{"rendered":"

De tre klimarelaterte hendelsene som markerte avslutningen p\u00e5 2009 – “climategate”, sammenbruddet i K\u00f8benhavn-forhandlingene og den ekstreme vinteren i Europa og USA – kan bli st\u00e5ende som forvarsler om trangere tider for arbeidet mot klimaendringer. Det er etterhvert velkjent at den globale gjennomsnittstemperaturen har \u00f8kt lite<\/a> de siste \u00e5rene<\/a>, og om norske<\/a> og utenlandske klimaforskere<\/a> har rett kan vi v\u00e6re p\u00e5 vei inn i et ti\u00e5r der naturlige svingninger f\u00f8rer til at store deler av kloden ikke opplever temperatur\u00f8kning.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Dette kartet (kilde: Wikipedia) viser gjennomsnittstemperaturen i et lengre tidsperspektiv<\/em><\/p>\n

Et \u00e5penbart resultat er at flertallet av klimaforskere vil slite mer med \u00e5 n\u00e5 frem med sitt budskap i det kommende ti\u00e5ret. Man b\u00f8r ikke avvise folkelige reaksjoner<\/a> av typen “Hvor ble det av den globale oppvarmingen alle snakker om” som irrasjonell vitenskapsmotstand – det dreier seg ofte om en naturlig respons p\u00e5 et misforhold mellom egne erfaringer og forskeres forutsigelser. Om majoritetssynet i klimaforskningen skal st\u00e5 like sterkt p\u00e5 slutten av ti\u00e5ret som ved inngangen, m\u00e5 temperatur\u00f8kningen synliggj\u00f8res av dramatiske klimahendelser, som f.eks. at flere somre p\u00e5 rad blir s\u00e5 varme som den europeiske heteb\u00f8lgen i 2003<\/a>.
\nSituasjonen for klimaforskningen er symptomatisk for milj\u00f8sektoren som helhet: den sliter simpelthen med \u00e5 levere konkrete resultater, og det p\u00e5virker folks holdning til hele feltet. Et eksempel er forhandlingene i K\u00f8benhavn, som skal videref\u00f8res i Mexico i \u00e5r. Denne prosessen vil gi f\u00e5 utslag p\u00e5 kort sikt, og dens langsiktige m\u00e5l er \u00e5 bremse vekstraten, ikke \u00e5 stanse utslippene av klimagasser eller redusere det samlede niv\u00e5et. Selv med et internasjonalt kontrollregime p\u00e5 plass vil vi passere 400 ppm (deler per million) CO2 f\u00f8r 2020, det vil si langt over de 350 ppm som bl.a. James Hansen mener<\/a> er et forsvarlig niv\u00e5. Med utbygging av oljefelt i nord og en kraftig satsing p\u00e5 gasskraft vil Norge<\/a> gi sitt rundelige bidrag til denne trenden i \u00e5rene fremover.e
\nDen politiske handlingslammelsen vil f\u00f8re til \u00f8kt interesse for milj\u00f8teknologi i det kommende ti\u00e5ret, og kanskje s\u00e6rlig klimateknologi (ogs\u00e5 kjent som geoengineering) av ulike slag. Men ogs\u00e5 dette feltet vil v\u00e6re preget av problemer med \u00e5 levere resultater. Alternative energikilder som vindm\u00f8ller og fotovoltaiske solceller vil fortsatt v\u00e6re for kostbare til at de kan tas i bruk i stor skala uten statlige subsidier, mens annen energiteknologi vil v\u00e6re preget av det langsomme utviklingsforl\u00f8pet man historisk har sett p\u00e5 dette feltet.
\nDet vil s\u00e6rlig merkes i transportsektoren. Biler drevet med elektrisitet og biobrensel er langt vanligere<\/a> mot slutten av titallet, men bilister flest vil fylle tanken med bensin, som idag. I 2010 er vi stadig s\u00e5 langt unna de lovede “superbatteriene” at de neppe kommer i masseproduksjon innen utgangen av ti\u00e5ret, og\u00a0 algebasert biobrensel vil ikke erstatte mer enn en br\u00f8kdel av de 100 millioner oljefatene verden vil forbrenne daglig. Viktigst av alt er likevel tregheten i systemene. F\u00e5 av de 14 millioner bilene som ble solgt i Kina<\/a> ifjor var milj\u00f8biler, og flertallet av dem – og de 700 millioner andre privatbilene som kj\u00f8rer rundt p\u00e5 kloden idag – vil v\u00e6re i drift ved utgangen av ti\u00e5ret. Den oljebaserte infrastrukturen byttes ikke ut i en h\u00e5ndvending.
\nRett nok er oljeprisen et usikkerhetsmoment her. Dersom oljetoppen<\/a> passeres i l\u00f8pet av titallet og ettersp\u00f8rselen fra Kina og India fortsetter \u00e5 vokse i samme takt som idag, kan oljeprisen bli s\u00e5 h\u00f8y at utviklingen av alternativer p\u00e5skyndes. Men det er ogs\u00e5 tenkelig at forbrukerne responderer p\u00e5 dette ved \u00e5 kj\u00f8pe f\u00e6rre biler og kutte kj\u00f8relengden, slik man n\u00e5 ser i USA<\/a>. I andre deler av det rike nord kan h\u00f8y oljepris gavne bruk av kollektivtransport og “car 2.0”-l\u00f8sninger<\/a>, vel s\u00e5 mye som batteri- og biodieseldrift.
\nOm milj\u00f8arbeidet skal komme p\u00e5 offensiven i det kommende ti\u00e5ret, m\u00e5 man alts\u00e5 anamme teknologiske l\u00f8sninger i en ganske annen grad enn tidligere.\u00a0Karbonfangst<\/a> er bare det f\u00f8rste skrittet langs denne veien. Milj\u00f8feltet trenger flere pragmatiske ingeni\u00f8rer, er hovedbudskapet til milj\u00f8- og IT-pion\u00e9ren Stewart Brand<\/a>. I boka Whole Earth Discipline: An Ecopragmatist Manifest<\/em><\/a> argumenterer han for at milj\u00f8bevegelsen m\u00e5 akseptere kjetterske tanker som at genmodifisering kan v\u00e6re verdifullt, at kjernekraft er en genuin alternativ energikilde og at urbaniseringen er noe av det beste som kan hende milj\u00f8et.
\nHovedutfordringen i ti\u00e5ret som ligger foran oss blir likevel \u00e5 gj\u00f8re milj\u00f8vern til noe genuint ang\u00e5r st\u00f8rre grupper enn middelklassen i det rike nord. President Obamas tidligere milj\u00f8r\u00e5dgiver Van Jones<\/a> er en ledende talsmann for synet om at den gr\u00f8nne hverdagen ikke blir reell f\u00f8r den inkluderer folk med alle slags bakgrunner, inntekter og hudfarger, blant annet ved at det skapes s\u00e5kalte “greencollar”-jobber. I USA har Obama gjort etterisolering av hus til et storstilt greencollar-tiltak, men globalt sett kan Kinas voksende interesse for milj\u00f8teknologi vise seg \u00e5 bli avgj\u00f8rende.
\nIngen kan som kineserne produsere billig i stor skala, og selv om mye av produksjonen fremdeles er milj\u00f8uvennlig er interessen for milj\u00f8vern sterkt \u00f8kende. Kina st\u00e5r allerede for det st\u00f8rste og viktigste milj\u00f8tiltaket innen persontransporten, nemlig produksjonen av 100 millioner elektriske sykler<\/a>. Landet satser tungt p\u00e5 sol- og kjernekraft, og bidrar til \u00e5 bevare verdens pressede villfiskstammer ved \u00e5 produsere 50 millioner tonn oppdrettsfisk i \u00e5ret (mer enn 60 ganger mer enn i Norge). At solceller er blitt billige nok til \u00e5 selges kommersielt i Kenya<\/a> er i dette perspektivet en av de mest oppl\u00f8ftende milj\u00f8nyhetene ved inngangen til 2010.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De tre klimarelaterte hendelsene som markerte avslutningen p\u00e5 2009 – “climategate”, sammenbruddet i K\u00f8benhavn-forhandlingene og den ekstreme vinteren i Europa og USA – kan bli st\u00e5ende som forvarsler om trangere tider for arbeidet mot klimaendringer. Det er etterhvert velkjent at… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[64,121,127,129,17,29],"tags":[],"class_list":["post-1553","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-64","category-geoengineering","category-karbonkutt","category-klimaendringer","category-miljtiltak","category-politikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1553","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1553"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1553\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1553"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1553"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1553"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}