{"id":1685,"date":"2010-02-02T13:57:24","date_gmt":"2010-02-02T12:57:24","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=1685"},"modified":"2010-02-02T13:57:24","modified_gmt":"2010-02-02T12:57:24","slug":"constellation","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/02\/02\/constellation\/","title":{"rendered":"Farvel til Constellation-programmet: hva n\u00e5, NASA?"},"content":{"rendered":"

S\u00e5 kom alts\u00e5 meldingen de av oss som har fulgt feltet har p\u00e5 ventet p\u00e5 lenge: president Obama fulgte Augustine-kommisjonens<\/a> anbefaling om \u00e5 skrinlegge Constellation<\/a>-programmet, og med det b\u00e6rerakettene og romskipet som skulle ta mennesker tilbake til M\u00e5nen innen et ti\u00e5r. If\u00f8lge en uttalelse p\u00e5 det Hvite hus’ Office of Management and Budgets<\/a> nettside var Constellation:<\/p>\n

…over budget, behind schedule, and lacking in innovation due to a failure to invest in critical new technologies.<\/p><\/blockquote>\n

Fra et fremtidstenkerperspektiv er denne hendelsen interessant, fordi romfart er en teknologisk trend med uvanlig stor stabilitet. Romfart er “big science” og f\u00f8lgelig avhengig av langvarige offentlige bevilgninger<\/a>. Liksom alle presidenter etter Nixon har m\u00e5ttet leve med hans beslutning om \u00e5 bygge romfergen<\/a>, vil presidentene etter Obama i stor grad m\u00e5tte forholde seg til rammene som legges opp i budsjettet for 2011<\/a> og resten av hans f\u00f8rste presidentperiode.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det er mye man skrinlegger med denne beslutningen (forutsatt at den blir vedtatt av Kongressen, selvsagt<\/a>), deriblant b\u00e6rerakettene Ares I<\/a> og V<\/a>, Orion-romfart\u00f8yet<\/a>, Altair-m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet<\/a>, en ny m\u00e5nebil<\/a> og fremtidige m\u00e5nebaser. Med dette raseres ogs\u00e5 forskningsmilj\u00f8et rundt Constellation-programmet, samtidig som Obama-administrasjonen r\u00f8sker det visjon\u00e6re hjertet ut av amerikansk romfart. Til sjuende og sist har eksistensberettigelsen til kostbar og risikabel bemannet romfart alltid v\u00e6rt dr\u00f8mmen om \u00e5 se mennesker “go where no man has gone before”.
\nMen beslutningen er h\u00f8yst forst\u00e5elig, og i et intervju med Dagbladet<\/a> gir jeg uttrykk for at jeg st\u00f8tter den. 2010 er ikke 1962, verken politisk eller \u00f8konomisk, og Obama er ingen Kennedy med dristige visjoner om en “New Frontier”. Han har to kriger \u00e5 vikle USA ut av, en \u00f8konomi \u00e5 stable p\u00e5 beina og et p\u00e5 mange m\u00e5ter svekket land \u00e5 regjere over<\/a>. Romfart har dessuten alltid v\u00e6rt en prestisjeteknologi: Kennedy st\u00f8ttet ikke Apollo f\u00f8rst og fremst fordi han var interessert i verdensrommet, men fordi han s\u00e5 den politiske verdien av \u00e5 sl\u00e5 Sovjetunionen.
\nDe politiske gevinstene av \u00e5 reise tilbake til M\u00e5nen i 2020 vil v\u00e6re sm\u00e5 i sammenligning. USA har allerede bevist at det var mulig \u00e5 reise til M\u00e5nen med 1960-tallsteknologi, s\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 Kina (som har et bemannet romprogram<\/a>) eller India (som planlegger \u00e5 starte sitt i 2016<\/a>) i et nytt m\u00e5nekappl\u00f8p ville ikke gj\u00f8re noe i n\u00e6rheten av samme inntrykk p\u00e5 verden. Vitenskapelig og teknologisk er det heller ikke mye \u00e5 vinne ved \u00e5 sende mennesker dit – med bare litt over sekundet i tidsforsinkelse er v\u00e5r n\u00e6rmeste nabo snarere unikt velegnet for utforskning med fjernstyrte roboter fra Jorda.
\nIstedenfor Constellation-programmet vil presidenten g\u00e5 inn for en modell der private f\u00e5r overta transport opp i lav jordbane<\/a>, det vil si opp til 2000 km over bakken, mens NASA skal fokusere p\u00e5 ubemannet og bemannet utforskning av fjernere m\u00e5l. Det inneb\u00e6rer at fremtidige amerikanske astronauter kan bli fraktet opp til den Internasjonale romstasjonen (som Obama vil st\u00f8tte fram til 2020) i l\u00f8pet av en tre-fire \u00e5r med en romkapsel som SpaceX Dragon<\/a> p\u00e5 bildet under, eller med romflyet som utvikles av Spacedev<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Erfaringen siden 1960-tallet viser at romkapsler av Dragon-typen b\u00e5de er tryggere og billigere enn romfergen. M\u00e5let er alts\u00e5 \u00e5 redusere risikoen for d\u00f8dsfall og samtidig senke kostnadene per oppskutte astronaut til godt under de 50 millioner dollar amerikanerne n\u00e5 betaler for \u00e5 bruke russernes Sojuz-romkapsler (kostnadene i romfergen er over 100 millioner dollar per passasjer). Enkelte har stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om private selskaper kan klare m\u00e5 matche NASA strenge sikkerhetskrav.
\nFor meg er innvendingen absurd: vi snakker om \u00e5 gjenskape teknologi som ble mestret av sovjeterne for nesten 50 \u00e5r siden. Romteknologien er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 samme vei som internett og jetpassasjerflyet, som i sin tid ble utviklet med offentlig st\u00f8tte men som f\u00f8rst realisterte sitt potensiale da de ble sluppet fri i markedet. Dette er, som BBC p\u00e5peker, et naturlig neste skritt<\/a>:<\/p>\n

Today, when we board a plane, we don’t fly “Government Air”; we fly American Airlines or British Airways. We fly with commercial operators. We take for granted the excellent safety records of the carriers and concern ourselves only with issues of price and quality of service. This is the future of space transportation that Barack Obama and new Nasa chief Charlie Bolden want us all to embrace.<\/p><\/blockquote>\n

For ferder i lav jordbane f\u00e5r NASA fremdeles ansvar for \u00e5 utlyse konkurranser som f.eks. CCDev<\/a>, der selskapet som vinner vil f\u00e5 50 millioner dollar for \u00e5 et kommersielt persontransportfart\u00f8y. NASA har ogs\u00e5 ansvar for den Internasjonale romstasjonen, og vil til sjuende og sist velge hvilke akt\u00f8rer som f\u00e5r lov til \u00e5 levere transporttjenester til stasjonen. Med over seks milliarder friske dollar til r\u00e5dighet vil NASA med andre ord ha stor innflytelse p\u00e5 utviklingen fremover, om ikke h\u00e5nden p\u00e5 rattet.
\nSelv om den store b\u00e6reraketten Ares V er lagt p\u00e5 hylla, inneb\u00e6rer ikke det at NASA m\u00e5 gi opp planer om lengre ferder som krever st\u00f8rre l\u00f8ftekapasitet. Som NASA-direkt\u00f8r Charlie Bolden sa det p\u00e5 en pressekonferanse forleden<\/a>:<\/p>\n

Imagine trips to Mars that take weeks instead of nearly a year, people fanning out across the inner solar system, exploring the moon, asteroids, and Mars nearly simultaneously in a steady stream of firsts, and imagine all of this being done collaboratively with nations around the world. That’s what the President’s plan for NASA will enable.<\/p><\/blockquote>\n

Mine favorittforslag: bruk rakettelementene fra romfergen (motorer, hovedtank og hjelperaketter) som utgangspunkt for en ny klasse av raketter basert p\u00e5 kjent og velpr\u00f8vd teknologi. Med en l\u00f8ftekapasitet p\u00e5 rundt 100 tonn kan enkle og rimelige DIRECT-b\u00e6reraketter<\/a> brukes til \u00e5 sette sammen elementene til et interplanetarisk fart\u00f8y drevet med VASIMR-motorer<\/a>. Det kan f.eks. frakte astronauter til Mars p\u00e5 halvannen m\u00e5ned<\/a> istedenfor halvannet \u00e5r, eller gj\u00f8re noe vi ikke kan forestille oss med dagens teknologi: passere asteroidebeltet og bes\u00f8ke Jupiter og de andre kjempene.
\nDet beste med Obamas beslutning er at man n\u00e5 kan begynne \u00e5 tenke slike tanker for alvor. Hadde presidenten holdt p\u00e5 Constellation-programmet, ville NASA ha rullet langs et velkjent og teknologisk lite utfordrende spor i en generasjon til.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

S\u00e5 kom alts\u00e5 meldingen de av oss som har fulgt feltet har p\u00e5 ventet p\u00e5 lenge: president Obama fulgte Augustine-kommisjonens anbefaling om \u00e5 skrinlegge Constellation-programmet, og med det b\u00e6rerakettene og romskipet som skulle ta mennesker tilbake til M\u00e5nen innen et… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[60,64,137,133,151],"tags":[],"class_list":["post-1685","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-60","category-64","category-manen","category-mars","category-romfart"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1685","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1685"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1685\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1685"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1685"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1685"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}