{"id":1804,"date":"2003-04-08T00:00:55","date_gmt":"2003-04-07T23:00:55","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=1804"},"modified":"2003-04-08T00:00:55","modified_gmt":"2003-04-07T23:00:55","slug":"wikiwiki","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2003\/04\/08\/wikiwiki\/","title":{"rendered":"Wikiwiki"},"content":{"rendered":"

Onlineleksikonet Wikipedia.org<\/a> omfatter n\u00e5 over 113 500 artikler. Det begynner raskt \u00e5 n\u00e6rme seg Store Norskes<\/a> 145 000 artikler, og har forlengst passert Encyclopedia Britannicas<\/a> 85 000. Det mest imponerende med Wikipedia er likevel ikke den enorme mengden data, men m\u00e5ten<\/i> leksikonet blir til p\u00e5.<\/p>\n

Prinsippet bak Wikipedia er at hvem som helst kan legge inn en artikkel om et hvilket som helst emne, eller rette en allerede eksisterende artikkel. Et egenprodusert eksempel viser hva jeg mener. For noen m\u00e5neder siden la jeg inn en kort artikkel<\/a> om den s\u00f8rafrikanske forfatteren Alan Paton (mest kjent for Gr\u00e5t mitt elskede land<\/i>). Artikkelen er blitt endret flere ganger siden jeg la den inn. Wikipedia oppbevarer en logg over rettelser<\/a> – dermed kan du se alle tidligere versjoner av artikkelen, inklusive min f\u00f8rste.<\/p>\n

Det virker beskjedent nok, men er i virkeligheten kjernen i en brilliant id\u00e9 som utfordrer en trehundre\u00e5rig tradisjon for kunnskapsproduksjon. Helt siden Diderots<\/a> og de andre “encyclopedistenes” tid er leksika blitt til ved at h\u00f8yt kvalifiserte fagfolk har skrevet artikler som er blitt redigert, katalogisert og utgitt i bokform. Garantien for kunnskapens kvalitet l\u00e5 i vissheten om at det sto eksperter bak.<\/p>\n

Wikipedia har erstattet denne vertikale formidlingsstrukturen – en elite av eksperter formidler til en bred leserkrets – med en horisontal variant hvor hele leserkretsen er potensielle eksperter. Garantien for kunnskapens kvalitet ligger i vissheten (OK, forh\u00e5pningen) om at det blant de mange som ogs\u00e5 leser samme artikkel, finnes folk som kan rette eventuelle feil.<\/p>\n

Wikipedia er et spennende eksempel p\u00e5 et selvorganiserende<\/a>, selvkorrigerende system. Det finnes ingen sentral redaksjon som s\u00f8rger for fremdrift og vedlikehold, intet profittmotiv som ligger bak. Leksikonet vokser og utvikler seg ikke helt ulikt et biologisk system, drevet frem av dugnads\u00e5nd, respekt og interesse for kunnskapsformidling. Du kan lese mer om hva jeg tror dette kan f\u00f8re til i artikkelen jeg skrev<\/a> for konferansen Morgendagens skole i Norden<\/i>.<\/p>\n

—<\/p>\n

Om du lurer p\u00e5 hvorfor jeg valgte \u00e5 skrive om akkurat Alan Paton (og ikke om lokale st\u00f8rrelser som Bjartmar Gjerde, fossekallen eller lefsekling) er forklaringen at jeg generelt er interessert i S\u00f8r-Afrikas historie og kultur, og for noen \u00e5r siden s\u00e5 filmen basert p\u00e5 Gr\u00e5t mitt elskede land<\/a> (tvilsomme saker, selv om James Earl Jones<\/a> var med). Siden s\u00e5 jeg den langt bedre September Songs<\/a>, hvor Elvis Costello gj\u00f8r en fabelaktig tolkning av Kurt Weills sang Lost in the Stars<\/i> (filmmusikken fins p\u00e5 CD<\/a>), hentet fra en musikal ved samme navn<\/a>, og den er i sin tur basert p\u00e5 Alan Patons bok. God nok grunn, eller hva?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Onlineleksikonet Wikipedia.org omfatter n\u00e5 over 113 500 artikler. Det begynner raskt \u00e5 n\u00e6rme seg Store Norskes 145 000 artikler, og har forlengst passert Encyclopedia Britannicas 85 000. Det mest imponerende med Wikipedia er likevel ikke den enorme mengden data, men… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[41],"tags":[],"class_list":["post-1804","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1804","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1804"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1804\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1804"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1804"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1804"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}