Amstradens st\u00f8rste ulemper var at den brukte disketter som m\u00e5lte 3 tommer (visstnok var de tilpasset en japansk standardkonvolutt) istedenfor 3 1\/2, og at den kj\u00f8rte operativsystemet CP\/M<\/a>. For en som var vant til Unix og VMS fra universitetet var CP\/M ikke vanskelig \u00e5 bruke, men det var forlengst blitt utkonkurrert av DOS (som for\u00f8vrig fantes i flere varianter den gangen).<\/p>\n Da mitt neste PC-kj\u00f8p sto for d\u00f8ra i 1991 falt det derfor naturlig \u00e5 velge en IBM-kompatibel PC fra det koreanske firmaet TriGem<\/a> (jeg nevner dette fordi Trigem fremdeles eksisterer :-). Med en prosessorhastighet p\u00e5 12 Mhz og en 20 MB harddisk var maskinen en god del kraftigere. En annen synlig endring var at skriften p\u00e5 skjermen var oransje (!) istedenfor gr\u00f8nn, men jobbmessig betydde det mest at jeg kunne ta i bruk WordPerfect 4.2<\/a> og levere tekster p\u00e5 diskett til de f\u00e5 forlagene som hadde kapasitet til slikt.<\/p>\n En studiekamerat hadde s\u00f8rget for \u00e5 skaffe meg tilgang til universitetets servere, og ved hjelp av mitt f\u00f8rste modem kunne jeg sende epost og s\u00f8ke etter informasjon med Gopher<\/a>. Filer kunne jeg laste opp og ned med programmet Kermit<\/a>, og den f\u00f8rste kommunikasjonen med personer jeg ikke allerede kjente p\u00e5 nettet gikk via elektroniske oppslagstavler. Oslo Hard Disco var en BBS-tjeneste som var temmelig popul\u00e6rt p\u00e5 denne tiden, husker jeg.<\/p>\n Som nyetablert frilanser hadde jeg valgt \u00e5 kj\u00f8pe en relativt rimelig maskin med lave spesifikasjoner. Det kom jeg snart til \u00e5 angre p\u00e5. I 1992 ble det lansert et grafisk grensesnitt for DOS kalt Windows 3.1<\/a> (p\u00e5 denne tiden fantes det for\u00f8vrig et alternativ kalt GEM<\/a>). Jeg pr\u00f8vde Microsoft Word<\/a> p\u00e5 en forlagsmaskin, og fikk umiddelbart sansen for WYSIWYG-tekstbehandling. Noe s\u00e5 enkelt som at tekst i kursiv faktisk s\u00e5 slik ut p\u00e5 skjerm, imponerte meg veldig (vi n\u00f8yde oss med lite den gangen). \u00c5ret etter beit jeg i det sure eplet og kj\u00f8pte en IBM Aptiva<\/a> med 33 Mhz 486-prosesssor, 32 MB RAM og 512 MB harddisk.<\/p>\n Innkj\u00f8pet ble gjort i rette tid, for ikke lenge etter kom den f\u00f8rste Windows-versjonen av nettleseren Mosaic<\/a>. Jeg fikk et tips om et firma som solgte tilgang til World Wide Web for folk flest, og kj\u00f8pte meg fluksens et abonnement hos Oslonett<\/a> (som siden kj\u00f8pt opp av Schibsted-konsernet, som s\u00e5 solgte nettjenestene sine videre til Telenor – jeg er en av kundene som har hengt med siden starten og burde egentlig f\u00e5 en gullklokke elns ;-). Inkludert i pakken var en diskett med Mosaic og Eudora, og fra f\u00f8rste stund var jeg hekta.<\/p>\n Det gikk ikke raskt \u00e5 nettsurfe med et langsomt modem, men til gjengjeld var de fleste hjemmesider sm\u00e5 og frie for grafikk, flash, java o.l. Spam fantes ikke, s\u00e5 n\u00e5r det kom en epostmelding med engelsk tekst i tittelfeltet var det uvegerlig noe interessant. P\u00e5 denne tiden var USENET<\/a> det ledende forumet for diskusjon p\u00e5 nettet, og i 1996 debuterte jeg med en posting<\/a> p\u00e5 no.vitser (jeg var overbevist om at jeg begynte p\u00e5 gamle no.litteratur, men Google Groups husker bedre enn meg). Det var ogs\u00e5 dette \u00e5ret jeg laget min f\u00f8rste hjemmeside, men dessverre (eller kanskje ikke?) har Wayback Machine<\/a> ikke arkivert noen mine sider fra f\u00f8r 1999.<\/p>\n I 1996 var den f\u00f8rste Windows-forelskelsen forlengst g\u00e5tt over. Stadige programkr\u00e6sj og systemfrys var blitt til et betydelig forstyrrende element i arbeidet, og derfor s\u00e5 jeg meg n\u00f8dt til \u00e5 skaffe ny maskin og Windows 95. Dette var min f\u00f8rste “Peppes Pizza-PC” (jeg valgte selv ut komponentene og fikk maskinen levert p\u00e5 d\u00f8ra). Med en Pentium 166 Mhz-prosessor, 32 MB minne og en harddisk p\u00e5 1 GB var den mer enn kraftig nok for mitt behov. Den neste store forandringen kom i 1997, da jeg investerte i ISDN-oppkobling. Modemsprakingen forsvant, og hastigheten ble mer enn fordoblet.<\/p>\n Windows 95 var en forbedring, men jeg m\u00e5tte fremdeles leve med minst ett systemfrys om dagen. H\u00f8sten 2000 sto jeg overfor et valg: skulle jeg oppgradere til ny Windows-PC, eller skulle jeg pr\u00f8ve noe helt annet? P\u00e5 dette tidspunktet hadde Linux<\/a> begynt \u00e5 peke seg ut som et ledende alternativ til Windows, og i motsetning til Apple krevde det bare at jeg puttet CDer i maskinen jeg allerede eide. Jeg installerte Red Hat<\/a> 7.0, og fant raskt ut at det likevel ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 skifte PC. Linux utnyttet ressursene p\u00e5 maskinen s\u00e5 godt at jeg kunne beholde min gamle PC i nesten tre \u00e5r til. V\u00e5ren 2002 ble ADSL tilgjengelig i min gate, og dermed begynte bredb\u00e5ndsepoken i mitt data-liv.<\/p>\n For \u00f8yeblikket bruker jeg Windows XP som – n\u00e5r sant skal sies – er det hittil beste Microsoft-produktet jeg har brukt. Det er imidlertid bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r jeg igjen installerer Linux. Det skyldes ikke – som tilfellet var med tidligere Windows-versjoner – at XP er ustabilt, men at systemet insisterer p\u00e5 \u00e5 legge alt til rette for brukerne i en slik grad at bruken bli un\u00f8dig tungvint. (OK, s\u00e5 spiller Microsofts monopolistiske tendenser og n\u00e6re forbindelser til USAs milit\u00e6r-industrielle kompleks ogs\u00e5 en viss rolle…)<\/p>\n Moores lov<\/a> forteller oss hvor raskt maskinvaren har uviklet seg. Utrolig nok kostet min f\u00f8rste Amstrad langt mer i 2003-kroner enn min siste maskin, hvis prosessor er 700 ganger raskere.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" De siste to m\u00e5nedene har jeg til fulle f\u00e5tt erfare hvor avhengig man blir av ny teknologi. Henvist som jeg har v\u00e6rt til \u00e5 surfe via modem det meste av dagen p\u00e5 en liten b\u00e6rbar, har databruken g\u00e5tt betydelig treigere… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-1864","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1864","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1864"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1864\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1864"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1864"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1864"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![](\"http:\/\/www.intel.com\/research\/silicon\/images\/MooresLawgraph2.gif\")
<\/p>\n