{"id":19,"date":"2008-03-10T11:31:55","date_gmt":"2008-03-10T10:31:55","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/2008\/01\/10\/biobrenselets-virkelige-pris\/"},"modified":"2008-03-10T11:31:55","modified_gmt":"2008-03-10T10:31:55","slug":"biobrenselets-virkelige-pris","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/03\/10\/biobrenselets-virkelige-pris\/","title":{"rendered":"Biobrenselets virkelige pris"},"content":{"rendered":"<p>Det er ikke en energikrise vi kommer til \u00e5 st\u00e5 overfor i framtiden, men en drivstoffkrise. Med dagens kunnskap og ressurser er vi fullt ut i stand til \u00e5 dekke verdens behov for elektrisk energi og varmeenergi, med kilder som sol og vind, kjernekraft, CO2-frie kullkraftverk eller &#8211; p\u00e5 litt sikt &#8211; fusjonskraft. Problemet er \u00e5 erstatte det oljebaserte drivstoffet som dekker <a href=\"http:\/\/www.tu.no\/energi\/article129400.ece\">94 % av energibehovet<\/a> til verdens transportmidler. En god erstatning b\u00f8r kunne brukes i dagens forbrenningsmotorer med et minimum av endringer, det b\u00f8r v\u00e6re like stabilt og enkelt \u00e5 h\u00e5ndtere som bensin, og helst ogs\u00e5 v\u00e6re karbonn\u00f8ytalt og billig.<br \/>\nI dette perspektivet er batteridrift og hydrogen lite realistiske arvtakere, mens ulike former for biobrensel peker seg ut som  fornuftige alternativer. Olje fra raps har lenge v\u00e6rt brukt som biodiesel, og de senere \u00e5rene har vi hatt et \u00f8kende fokus p\u00e5 etanol. <a href=\"http:\/\/www.technologyreview.com\/Energy\/19842\/\">En artikkel i Technology Review<\/a> dr\u00f8fter den reelle prisen p\u00e5 et av de vanligste alternativene: maisbasert bioetanol. Utgangspunktet er at mange i bioetanolsens kjerneomr\u00e5de i USA, Minnesota, ikke lenger ser s\u00e5 optimistisk p\u00e5 framtiden. Dels handler det om pris: prisen p\u00e5 bioetanol har falt etter at markedet for produktet er blitt mettet, og det har gjort produktet mindre interessant for maisb\u00f8nder i USA. Som Frances Arnold, professor ved Caltech, sier det:<\/p>\n<blockquote><p><em>&#8220;We can all make a little bit of something. But you have got to make a lot of it, and you have got to make it cheaply. The problem is so huge that your technology has to scale up and do it at a price that is competitive. Everyone is going to be competing on price alone.&#8221;<\/em><\/p><\/blockquote>\n<p>Professoren peker p\u00e5 et hovedproblem ved mange av de alternative energiprosjektene: skalering.  Verden er full av ideer som er str\u00e5lende i laboratoriet, men den virkelige testen er det \u00e5pne markedet: kan man produsere nok, til en pris som forbrukerne vil godta? Selv om oljen en dag tar slutt, vil den v\u00e6re en formidabel motstander i ti\u00e5r framover. Optimistiske anslag for bioetanol-produksjonen i USA  tyder p\u00e5 at man ikke vil v\u00e6re istand til \u00e5 erstatte mer enn 12 % av bensinforbruket, noe som er langt unna myndighetenes m\u00e5l.<br \/>\nS\u00e5 har man de tekniske og \u00f8kologiske problemene. Bioetanolproduksjon krever mye energi, og resultatet er at man f\u00e5r mindre kutt i CO2-utslipp enn man skulle \u00f8nske. If\u00f8lge Stephen Polasky ved University of Minnesota er nettoutslippene bare 15-20 % lavere enn utslippene fra fossile brennstoffer, hvilket vil si at bioetanol er langt fra idealet om karbonn\u00f8ytralitet. At dyrking av mais til biobrensel i stor skala ogs\u00e5 p\u00e5virker matproduksjonen, gj\u00f8r ikke saken bedre.<br \/>\nEt av de oftest nevnte alternativene er etanolproduksjon basert p\u00e5 cellulose, fortrinnsvis ved hjelp av mikroorganismer. Det er vanskeligere \u00e5 bryte ned cellulose til brukbare sluttprodukter, men den potensielle gevinsten er stor: man kan utnytte planter som ikke vokser p\u00e5 dyrkbar mark, og avfallstoffer fra annen produksjon. Jamf\u00f8r selskapet <a href=\"http:\/\/www.sunethanol.com\/site\/\">SunEthanol<\/a>, som tar utgangspunkt i <em>Clostridium phytofermentans<\/em>, en bakterie som er uvanlig effektiv til \u00e5 bryte ned cellulose til etanol.<br \/>\nEn annen interessant mulighet er forskningen p\u00e5 genmodifiserte organismer som kan produsere hydrokarboner med noenlunde samme egenskaper som dem vi finner i r\u00e5olje. Det er ingen lett oppgave, men skal man tro investoren <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Vinod_Khosla\">Vinod Khosla<\/a> er det slikt som m\u00e5 til om vi skal f\u00e5 med oss land som India og Kina p\u00e5 laget:<\/p>\n<blockquote><p><em>&#8220;It&#8217;s no big deal to sell a million plug-in electrics in a place like California,&#8221; he says. The difficulty is selling a $20,000 hybrid vehicle in India. &#8220;No friggin&#8217; chance.&#8221; [&#8230;] &#8220;Environmentalists don&#8217;t focus on scala\u00adbility. If you can&#8217;t scale it up, it is just a toy. Hence the need for biofuels. Hence biofuels from biomass.&#8221;<\/em><\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er ikke en energikrise vi kommer til \u00e5 st\u00e5 overfor i framtiden, men en drivstoffkrise. Med dagens kunnskap og ressurser er vi fullt ut i stand til \u00e5 dekke verdens behov for elektrisk energi og varmeenergi, med kilder som&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/03\/10\/biobrenselets-virkelige-pris\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[158,109,127],"tags":[],"class_list":["post-19","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-biobrensel","category-energi","category-karbonkutt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=19"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=19"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=19"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=19"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}