{"id":1924,"date":"2003-09-12T09:58:38","date_gmt":"2003-09-12T08:58:38","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=1924"},"modified":"2003-09-12T09:58:38","modified_gmt":"2003-09-12T08:58:38","slug":"innlegget-jeg-holdt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2003\/09\/12\/innlegget-jeg-holdt\/","title":{"rendered":"Innlegget jeg holdt"},"content":{"rendered":"<p>til NFF-jubileet ble faktisk ikke s\u00e5 verst (om jeg skal si det selv :-), og jeg legger det ut nedenfor.<\/p>\n<p>&#8211; &#8211; &#8211; &#8211; &#8211; &#8211;<\/p>\n<p><b>K\u00e5seri til NFFs 25-\u00e5rsjubileum<\/b><br \/>\n<i>Av Eirik Newth<\/i><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.newth.net\/eirik\/archives\/himmelen-over-oss.html\" onclick=\"window.open('http:\/\/www.newth.net\/eirik\/archives\/himmelen-over-oss.html', 'popup', 'width=323,height=410,scrollbars=no,resizable=no,toolbar=no,directories=no,location=no,menubar=no,status=no,left=0,top=0'); return false\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" alt=\"himmelen-over-oss-ikon.jpg\" src=\"http:\/\/www.newth.net\/eirik\/archives\/himmelen-over-oss-ikon.jpg\" width=\"120\" height=\"152\" border=\"0\" hspace=\"5\" align=\"right\" \/><\/a>Det hender folk blir spurt om hva de ville ta med seg om det begynte \u00e5 brenne i huset deres. N\u00e5 er jeg ikke bare folk, jeg er bibliofil, s\u00e5 det naturlige sp\u00f8rsm\u00e5let ville isteden v\u00e6re: hvilken bok ville jeg ta med meg? Jeg er ikke et \u00f8yeblikk i tvil. Det m\u00e5tte bli denne boka, som heter <i>Himmelen over oss<\/i> og er skrevet av Bertha Morris Parker og George van Biesbroeck (en ber\u00f8mt astronom).<\/p>\n<p>Jeg kan huske n\u00f8yaktig hvor den ble kj\u00f8pt, det var i en bokhandel p\u00e5 hj\u00f8rnet av Oscars gate og Hegdehaugsveien i Oslo. Det ligger fremdeles et sted som selger b\u00f8ker der, men n\u00e5 heter det Ark og sp\u00f8rsm\u00e5let er om det kan kalles en bokhandel!<\/p>\n<p><!--more--><br \/>\nBoka l\u00e5 i en billigkasse utenfor bokhandelen, og den var lett \u00e5 kjenne igjen p\u00e5 det bl\u00e5. forlokkende omslaget. Det forestiller tre barn som ser opp p\u00e5 stjernehimmelen mens eldstemann peker og forklarer. Eldstemann er selvsagt en gutt men hey &#8211; dette er en bok fra 1958, tross alt!<\/p>\n<p>Jeg kan huske hvordan v\u00e6ret var den dagen boka ble kj\u00f8pt: det var en klar h\u00f8stdag med sting i lufta, omtrent som i dag. Jeg kan huske hvordan det var \u00e5 bla opp boka f\u00f8rste gang, fascinasjonen over teksten og tegningene.<\/p>\n<p>N\u00e5 har jeg riktignok rykte p\u00e5 meg \u00e5 v\u00e6re familiens versjon av POT &#8211; jeg er visstnok istand til \u00e5 huske de pinligste detaljer fra familiehistorien. Men s\u00e5 godt husker jeg vanligvis ikke mine bokanskaffelser &#8211; det er tross alt blitt noen tusen gjennom \u00e5rene.<\/p>\n<p>\u00c5rsaken til at jeg husker Himmelen over oss er heller ikke at det er en spesielt bra bok, for det er den ikke. \u00c5rsaken til at boka ruver i min hukommelse, er at det var den f\u00f8rste fagboka som helt og holdent kunne kalles min egen. Dette, mine damer og herrer, er selve jomfruboka.<\/p>\n<p>Og lesingen av boka fikk snart konsekvenser. Jeg vet mitt innlegg burde handle om foreningen som har st\u00f8ttet mitt og s\u00e5 mange andre forfatterskap opp gjennom \u00e5rene. Men selv p\u00e5 en dag som denne velger jeg \u00e5 \u00e5 leve opp til forfattermyten og snakke om det som st\u00e5r meg n\u00e6rmest.<\/p>\n<p>Det vil si mitt eget forfatterskap, og n\u00e6rmere bestemt min aller f\u00f8rste bok. Dere ser den her. Denne boka ble skrevet som den direkte konsekvens av at jeg leste Himmelen over oss. Tittelen er <i>2 eventyr, 1 vers<\/i>, noe som f\u00e5r den til \u00e5 h\u00f8res ut som en bok av Dag Solstad.<\/p>\n<p>Men bare rolig: det dreier seg ikke om en Osloakademiker med midtlivskrise, det en gripende beretning med utgangspunkt i prim\u00e6rn\u00e6ringenes k\u00e5r. Siden jeg har hele \u00e5tte minutter p\u00e5 meg tillater jeg meg \u00e5 lese et lite utdrag:<\/p>\n<p><i>Det var en gang en fisker som skulle ut og fiske i rob\u00e5ten sin. Da han skulle kaste garnet i sj\u00f8en dukket det opp en sj\u00f8orm som var 20 meter h\u00f8y og 5 meter bred og sa: &#8220;hvis du f\u00e5r en fisk s\u00e5 gi den til meg&#8221;.<\/p>\n<p>Fiskeren svarte ja og gr\u00f8sset s\u00e5 han ble helt gr\u00f8nn i ansiktet. Da fiskeren dro garnet var det tomt. Men da han gr\u00f8sset seg s\u00e5 gr\u00f8nn i ansiktet synes sj\u00f8ormen s\u00e5 synd p\u00e5 fiskeren at han var blitt venner med ham.<\/p>\n<p>Da fiskeren pr\u00f8vde \u00e5 ta opp ankeret, syntes han det veide tre tonn. Det syntes han var merkelig, for ankeret veide 10 kilo. Han ba sj\u00f8ormen hjelpe til (tre tonn er jo 3000 kilo og det er veldig tungt, s\u00e5 det var ikke rart at han trengte hjelp).<\/i><\/p>\n<p>For de av dere som d\u00f8r av spenning etter \u00e5 vite hva som hang p\u00e5 kroken, kan jeg opplyse om at det dreide seg om en hval. Jeg tviler p\u00e5 at Steinar Bastesen (som for\u00f8vrig er en slags faglitter\u00e6r forfatter og dermed kan nevnes i denne settingen) ville g\u00e5tt god for fangstmetoden. Men hvalen viste seg \u00e5 komme til nytte &#8211; sj\u00f8ormen myste nemlig, og fiskeren byttet hvalen mot n\u00e6rsyntbriller. Her m\u00e5 det bemerkes at jeg omtrent p\u00e5 denne tiden fikk briller selv.<\/p>\n<p>Hva kan vi l\u00e6re av denne teksten &#8211; bortsett fra at jeg allerede den gang var en uforbederlig nerd? Jo, vi kan l\u00e6re hvor viktig lesing i ung alder er. Vi kan l\u00e6re at riktig bok til riktig tidspunkt kan stake ut hele livsl\u00f8pet for et menneske. I mitt tilfelle f\u00f8rte interessen for stjernehimmelen, skapt av Himmelen over oss, direkte til et universitetsstudium og videre til en forfatterkarriere.<\/p>\n<p>Vi dessuten l\u00e6re at barn har et annet forhold til fakta og fiksjon enn voksne. 2 eventyr, 1 vers er en typisk genreblandingstekst: her fors\u00f8ker forfatteren \u00e5 kombinere en fabel basert p\u00e5 egne livserfaringer (brillebruk, ikke hvalfangst) med typisk faglitter\u00e6re grep som dokumentasjon av tall og st\u00f8rrelser (3000 kilo er det samme som tre tonn, m\u00e5 vite!)<\/p>\n<p>Erfaringen viser at unge lesere bryr seg lite om en fortelling en &#8220;sann&#8221; historie i objektiv forstand eller ei. De er ikke spesielt opptatt av at skj\u00f8nnlitteratur gir leseropplevelser mens faglitteratur gir kunnskap. Barn mikser gladelig Roald Dahl med dinosaurer og Astrid Lindgren med romskip. Vet dere, de er ikke engang spesielt opptatte av at faglitteratur visstnok er for gutter!<\/p>\n<p>Hovedkravet unge lesere stiller til en bok er at historien fenger, og at teksten er levende og engasjerende. I praksis betyr dette at barn er en sv\u00e6rt krevende gruppe \u00e5 skrive for. De n\u00f8ler ikke med \u00e5 ta i bruk f\u00f8rste paragraf i den uskrevne kontrakten mellom leser og forfatter: &#8220;Du har lov til \u00e5 legge vekk boka.&#8221;<\/p>\n<p>Et 25-\u00e5rsjubileum for landets st\u00f8rste og viktigste forfatterforening er selvsagt en anledning til \u00e5 feire v\u00e5re mange seire. Hva som er viktigst av alt vi har oppn\u00e5dd i l\u00f8pet av disse 25 \u00e5rene er det vanskelig \u00e5 si, midt i striden som vi er. Men for egen del er jeg ikke i tvil om at v\u00e5r vellykte kamp for levende faglitteratur for barn, er langt oppe p\u00e5 lista.<\/p>\n<p>Jeg minner om at det lenge f\u00f8r 1978 fantes l\u00e6reb\u00f8ker av alle slag, det fantes rikelig med voksenlitteratur i form av biografier, essaysamlinger og popul\u00e6rvitenskap. Men faglitteratur for barn var s\u00e5 \u00e5 si frav\u00e6rende.<\/p>\n<p>Da jeg begynte \u00e5 skrive faglitteratur tidlig p\u00e5 1990-tallet var det en god bokh\u00f8st om det kom \u00e9n bok i denne genren hvert \u00e5r. I dag er tallet dr\u00f8yt 30, de store forlagene har egne fagbokserier og nye forlag er kommet til som akt\u00f8rer p\u00e5 markedet. Mange av b\u00f8kene selges n\u00e5 til utlandet.<\/p>\n<p>Dagens b\u00f8ker er um\u00e5telig mye bedre enn sine s\u00f8lle forgjengere. De er dristigere i formen, bedre designet og illustrert, friskere i sitt emnevalg og &#8211; ikke minst &#8211; langt bedre tilpasset sine lesere. Her finnes det ikke lenger bel\u00e6rende pekefingermentalitet. Onkel Lauritz er kanskje p\u00e5 video, men heldigvis ikke i b\u00f8kene lenger.<\/p>\n<p>En hoved\u00e5rsak til denne fremgangen er NFFs stipendpolitikk. Jeg er selv en stipendgjenganger &#8211; et uttrykk som kan f\u00e5 noen hver til \u00e5 gr\u00f8sse gr\u00f8nt &#8211; men som i praksis betyr at jeg med jevne mellomrom har kunnet konsentrere meg om skrivingen. En annen \u00e5rsak er innkj\u00f8psordningen som kom i 1996, som n\u00e5 s\u00f8rger for at de beste fagb\u00f8kene for barn faktisk er tilgjengelige landet over.<\/p>\n<p>Jeg vet det h\u00f8res ut som om jeg meler min egen syke bestemor, men erfaringene vi har gjort med barne- og ungdomslitteratur vil ogs\u00e5 bli viktig i \u00e5rene fremover. For selv om dette er en gledelig anledning, er det ikke til \u00e5 stikke under v\u00e5re kontorstoler at de neste 25 \u00e5rene kommer til \u00e5 bli krevende for alle i bokbransjen.<\/p>\n<p>Vi st\u00e5r overfor den viktigste kulturkampen i det tredje \u00e5rtusen, som er kampen om oppmerksomheten. Boka utfordres av stadig flere og mer forlokkende elektroniske medier, og vi kan ikke ta for gitt at dens posisjon er like sterk n\u00e5r NFF feirer sitt 50-\u00e5rsjubileum som den er i dag.<\/p>\n<p>De viktigste slagene i kampen om oppmerksomheten vil st\u00e5 i barnev\u00e6relset og klasserommet. Det er i barndommen grunnlaget legges for voksne leservaner. Det er  i barndommen at nye medievaner etableres, og nettopp derfor er barn gjenstand for et stadig sterkere kommersiellt trykk. Derfor vil jeg hevde at et passende motto for NFFs virksomhet de neste 25 \u00e5rene burde v\u00e6re SVs valgkampslagord: &#8220;barn og unge f\u00f8rst!&#8221;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>til NFF-jubileet ble faktisk ikke s\u00e5 verst (om jeg skal si det selv :-), og jeg legger det ut nedenfor. &#8211; &#8211; &#8211; &#8211; &#8211; &#8211; K\u00e5seri til NFFs 25-\u00e5rsjubileum Av Eirik Newth Det hender folk blir spurt om hva&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2003\/09\/12\/innlegget-jeg-holdt\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[142],"tags":[],"class_list":["post-1924","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mitt-forfatteri"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1924","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1924"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1924\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1924"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1924"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1924"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}