{"id":2086,"date":"2004-03-18T11:01:48","date_gmt":"2004-03-18T10:01:48","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=2086"},"modified":"2004-03-18T11:01:48","modified_gmt":"2004-03-18T10:01:48","slug":"enceladus-f%c3%b8r-1970","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2004\/03\/18\/enceladus-f%c3%b8r-1970\/","title":{"rendered":"Enceladus f\u00f8r 1970"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" alt=\"orion.jpg\" src=\"http:\/\/www.newth.net\/eirik\/archives\/orion.jpg\" width=\"159\" height=\"249\" border=\"0\" align=\"right\" \/>Imorges ble jeg ringt opp av en skoleelev som arbeidet med et prosjekt om romfart. Slike henvendelser er ganske vanlige p\u00e5 v\u00e5rparten, og ofte handler det om \u00e5 hjelpe elevene til \u00e5 bruke tilgjengelig kildemateriale istedenfor \u00e5 f\u00e5 alle svarene per telefon. Men i dette tilfellet var det ikke fullt s\u00e5 lett \u00e5 henvise eleven videre til et bibliotek eller en lettfattelig norsk nettside, for prosjektet handlet om \u00e5 bygge en modell av en romrakett drevet med fusjonskraft (jammen ikke d\u00e5rlig til \u00e5 v\u00e6re en norsk skoleklasse.)<\/p>\n<p>I teorien finnes det mange m\u00e5ter \u00e5 bygge en <a href=\"http:\/\/www.fact-index.com\/f\/fu\/fusion_rocket.html\">rakettmotor drevet med fusjon<\/a> p\u00e5, men for \u00e5 gj\u00f8re det enklest mulig foreslo jeg at elevene skulle bygge en modell av et romskip av <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Orion_project\">Orion-typen<\/a>. Valget mitt var sikkert p\u00e5virket av at jeg under Afrikaturen nylig leste <a href=\"http:\/\/www.amazon.com\/exec\/obidos\/tg\/detail\/-\/0805072845\/qid=1078559110\/\/ref=sr_8_xs_ap_i1_xgl14\/102-2424134-7816928?v=glance&#038;s=books&#038;n=507846\">Project Orion &#8211; The Atomic Spaceship 1957-1965<\/a> av George Dyson (et perverst valg av lektyre under en bryllupsreise vil nok noen si, men min kj\u00e6re visste sv\u00e6rt godt hva slags mann hun giftet seg med&#8230;) George Dyson er s\u00f8nn av <a href=\"http:\/\/www.salon.com\/people\/feature\/1999\/10\/09\/dyson\/\">Freeman Dyson<\/a>, en legendarisk fysiker som sto sentralt i Orion-programmet.<\/p>\n<p><!--more--><br \/>\nSom alts\u00e5 var en \u00e5relang, grundig studie av muligheten for \u00e5 lage raketter med atombomber (alternativt sm\u00e5 hydrogenbomber, som utl\u00f8ser energi med fusjon) som drivstoff. Ideen skal opprinnelig ha blitt lansert av matematikeren <a href=\"http:\/\/www-gap.dcs.st-and.ac.uk\/~history\/Mathematicians\/Ulam.html\">Stanislaw Ulam<\/a>, mannen som gjorde den anvendbare hydrogenbomben til en realitet, og prosjektet kom etterhvert til \u00e5 involvere mange fremtredende forskere og ingeni\u00f8rer. Tormod Guldvog har skrevet <a href=\"http:\/\/www.forskning.no\/Artikler\/2002\/september\/1030096879.33\">en god oppsummering av prosjektet<\/a> i sin omtale av Dysons bok.<\/p>\n<p>Selvsagt h\u00f8res det ut som den reneste galematias \u00e5 skyve et romskip i \u00e9n retning ved \u00e5 detonere atombomber bak en plate i motsatt ende av skipet, men rent fysisk er det en helt plausibel metode. Er platen tjukk og har god nok fj\u00e6ring, vil mannskapet p\u00e5 skipet v\u00e6re godt beskyttet mot str\u00e5ling og eksplosjonssjokk. Og fremdriftsmetoden er forbl\u00f8ffende effektiv sammenlignet med dagens kjemiske raketter.<\/p>\n<p>Mens Bush-planen for utforsking av Solsystemet i beste fall kan resultere i noen noen titalls tonn med nyttelast p\u00e5 Mars og M\u00e5nen, kunne et eneste Orion-skip ha transportert tusen tonn med mennesker og forsyninger til den r\u00f8de planeten. I dag er det ytre Solsystemet (Jupiter og utover) un\u00e5elig med bemannete romskip. Hadde historien utviklet seg litt annerledes ville de f\u00f8rste n\u00e6rbildene av Saturn, Uranus og Neptun ikke ha blitt tatt av romsonder, men av astronauter. Som ikke ville ha beh\u00f8vd \u00e5 klemme seg sammen i skranglete blikkbokser og spise tubemat. Nei, Orion-romskipene var tenkt \u00e5 v\u00e6re <i>skip<\/i> i ordets beste forstand, s\u00e5 romslige og komfortable at det var mulig \u00e5 tenke seg forskere i filosofisk samtale over en bedre konjakk med fri utsikt til Jupiters store r\u00f8de flekk.<\/p>\n<p>Freeman Dyson regnet faktisk med at han ville f\u00e5 delta i utforskningen av Saturn-m\u00e5nen Enceladus f\u00f8r 1970. I ettertid fortoner det seg sikkert som et eksempel p\u00e5 hybris, men Orion-prosjektet m\u00e5 ses i lys av tids\u00e5nden. P\u00e5 50-tallet var &#8220;big science&#8221; fremdeles politisk akseptabelt, og den raske utviklingen av atomenergien etter 1940 hadde vist at naturvitere kunne gj\u00f8re det umulige, bare de fikk ressurser nok. Det forel\u00f8pig siste og mest sl\u00e5ende eksempelet p\u00e5 dette var prosjektet som Orion til sjuende og sist m\u00e5tte gi tapt for: Apollo.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Imorges ble jeg ringt opp av en skoleelev som arbeidet med et prosjekt om romfart. Slike henvendelser er ganske vanlige p\u00e5 v\u00e5rparten, og ofte handler det om \u00e5 hjelpe elevene til \u00e5 bruke tilgjengelig kildemateriale istedenfor \u00e5 f\u00e5 alle svarene&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2004\/03\/18\/enceladus-f%c3%b8r-1970\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[41],"tags":[],"class_list":["post-2086","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2086","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2086"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2086\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2086"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2086"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2086"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}