{"id":209,"date":"2008-09-02T04:46:03","date_gmt":"2008-09-02T03:46:03","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=209"},"modified":"2008-09-02T04:46:03","modified_gmt":"2008-09-02T03:46:03","slug":"engelsk-i-ar-3000","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/09\/02\/engelsk-i-ar-3000\/","title":{"rendered":"Engelsk i \u00e5r 3000"},"content":{"rendered":"

Futurese<\/a> er artig og spekulativ gjennomgang av endringene som det engelske spr\u00e5ket kan komme til \u00e5 gjennomg\u00e5 de nest tusen \u00e5rene. I Norge har diskusjonen om spr\u00e5kutviklingen i framtiden v\u00e6rt dominert av den ytre trusselen – representert ved engelsk, stor sett. Perspektivet er annerledes for den engelsktalende verden, hvor det mest handler om hvordan det opprinnelige engelske spr\u00e5ket p\u00e5virkes av de mange regionale variantene.
\nDen overlegent mest synlige formen for engelsk i v\u00e5re dager er amerikansk engelsk. Ser vi langt forbi v\u00e5rt eget \u00e5rhundre, er det ikke vanskelig \u00e5 forestille seg en tid da den engelsktalende supermakten USA ikke lenger har stor milit\u00e6r eller \u00f8konomisk betydning. Men artikkelens sp\u00e5dom om at amerikansk-engelsk likevel vil v\u00e6re utbredt og utvikle seg i \u00e5rhundrer framover, virker ikke urimelig.
\nNedenfor sees samme setning, skrevet p\u00e5 det som m\u00e5 kunne regnes som engelsk, ved tre forskjellige tidspunkter. Den f\u00f8rste er fra et klassisk skrift fra 1000-tallet, den andre er en moderne oversettelse av samme tekst, og det tredje er teksten slik den vil se ut i f\u00f8lge artikkelen:<\/p>\n

1000\u00a0AD: W\u00e9 cildra bidda\u00fe \u00fe\u00e9, \u00e9al\u00e1\u00a0l\u00e1r\u00e9ow, \u00fe\u00e6t\u00a0\u00fe\u00fa ta\u00e9ce \u00fas sprecan\u00a0rihte, for\u00fe\u00e1m\u00a0ungela\u00e9rede w\u00e9\u00a0sindon, and\u00a0gew\u00e6mmodl\u00edce we\u00a0spreca\u00fe…<\/strong>
\n2000\u00a0AD: We children beg you, teacher, that you should teach us to speak correctly, because we are ignorant and we speak corruptly…<\/strong>
\n3000\u00a0AD: *ZA<\/em> kiad w’-ex\u00f9n ya\u00a0tijuh, da\u00a0ya-gA<\/em>r’-eduketan zA<\/em> da wa-tA<\/em>gan\u00a0lidla, kaz\u00a0‘ban iagnaran an wa-tA<\/em>g\u00a0kurrap…<\/strong><\/p><\/blockquote>\n

Det kunne kanskje v\u00e6re en l\u00e6rik \u00f8velse \u00e5 spekulere i hvordan norsk spr\u00e5k vil se ut om hundre og tusen \u00e5r? Det er liten grunn til \u00e5 tro at norsk er utrydningstruet, men det vil definitivt endre karakter i \u00e5rene som kommer. Hva blir viktigst: p\u00e5virkningen fra teknologiske hjelpemidler, fra innvandring eller fra engelskspr\u00e5klig kultur?
\nKilder:<\/strong>
\n– Futurese (JBR Precoglang)<\/a>
\n– National Review: The Future of English: A mighty language and its prospects<\/a>
\n– Morgenbladet: Spr\u00e5ket er ikke utrydningstruet<\/a>
\n-Wikipedia: English language<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Futurese er artig og spekulativ gjennomgang av endringene som det engelske spr\u00e5ket kan komme til \u00e5 gjennomg\u00e5 de nest tusen \u00e5rene. I Norge har diskusjonen om spr\u00e5kutviklingen i framtiden v\u00e6rt dominert av den ytre trusselen – representert ved engelsk, stor… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[86,130,8],"tags":[],"class_list":["post-209","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-86","category-kommunikasjon","category-kultur"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=209"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=209"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=209"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=209"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}