{"id":22,"date":"2008-05-14T06:45:27","date_gmt":"2008-05-14T05:45:27","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=22"},"modified":"2008-05-14T06:45:27","modified_gmt":"2008-05-14T05:45:27","slug":"tankelesermaskiner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/05\/14\/tankelesermaskiner\/","title":{"rendered":"Tankelesing – det endelige grensesnitt?"},"content":{"rendered":"

Newsweek<\/a> skriver om om nyere forskning p\u00e5 hjerneaktiviteten, som tyder p\u00e5 at vi er kommet et langt skritt videre mot \u00e5 kunne “lese” tanker og f\u00f8lelser i hjernen. I en \u00e5rrekke har forskere brukt teknikker som fMRI – funksjonelle magnet-resonansbilder – til \u00e5 kartlegge hjernens aktivitet fortl\u00f8pende og relativt stor detalj. Inntil ganske nylig var det for eksempel mulig \u00e5 “se” av fMRI-bildene n\u00e5r en person tenkte p\u00e5 et ansikt og et sted, eller bruke forskjellen i hjerneaktivitet til \u00e5 ansl\u00e5 om en person snakket sant eller ei (\u00e5 lyve krever mer hjerneaktivitet).<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Det nye n\u00e5 er at man ogs\u00e5 er istand til \u00e5 si noe om innholdet<\/em> i tankene. I en studie utf\u00f8rt ved Carnegie Mellon-universitet (publisert i PLOS One<\/a>) ble fors\u00f8kspersoner bed om \u00e5 se p\u00e5 tegninger av fem gjenstander (hammer, tang, skrutrekker) og boliger. Aktivitetsm\u00f8nsteret man s\u00e5 for hver gjenstand var s\u00e5 karakteristisk at det var mulig \u00e5 fastsl\u00e5 med 78 % sikkerhet n\u00e5r en fors\u00f8ksperson tenkte p\u00e5 f.eks. en hammer. Ikke nok med det: m\u00f8nsteret viste en p\u00e5fallende likhet fra person til person, hvilket tyder p\u00e5 at det er mulig \u00e5 lage en “mental ordbok” p\u00e5 tvers av spr\u00e5k og kulturer.
\nSp\u00f8rsm\u00e5let er om det samme ogs\u00e5 gjelder for mer komplekse og abstrakte begreper med utgangspunkt i etikk og moral, for eksempel. Forskergruppen bak studien har allerede begynt \u00e5 kartlegge dette, og har tro p\u00e5 at det lar seg gj\u00f8re. Om denne teknologien f\u00e5r det n\u00f8dvendige gjennombruddet, er det vanskelig \u00e5 overskue konsekvensene. Noen \u00e5penbare bruksomr\u00e5der vil v\u00e6re kriminaletterforskning, psykiatri og medisin. Men om teknologien blir billigere og mer kompakt enn dagens fMRI-maskiner<\/a>, er det lett \u00e5 se for seg et stort marked for teknologien.
\nDen mentale ordboken kan for eksempel revolusjonere design av datagrensesnitt, som de siste ti\u00e5rene har handlet om \u00e5 bruke visuelle symboler til \u00e5 representere handlinger. Med tankeleserteknologi kan man utnytte hjernens opprinnelige representasjon av handlinger og objekter. Ikke bare blir det raskere og mer effektivt p\u00e5 den m\u00e5ten, selve definisjonen av operativsystem og grensesnitt vil kunne ta helt nye retninger n\u00e5r utviklingen skjer p\u00e5 hjernens premisser.
\nEn tankestyrt datamaskin anno 2050 vil ikke<\/em> fungere som grensesnittet mot hjernen til Matthew Nagle<\/a>, som kunne styre en muspeker over en skjerm ved \u00e5 tenke p\u00e5 den. Datamaskinen vil ikke fors\u00f8ke \u00e5 tvinge hjernen til \u00e5 tenke p\u00e5 sin m\u00e5te, isteden vil den fungere som en naturlig utvidelse eller forlengelse av hjernen. \u00c5 ta en datamaskin i bruk vil ikke v\u00e6re noe man bestemmer seg for, men ganske enkelt en naturlig del av den daglige tankevirksomheten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Newsweek skriver om om nyere forskning p\u00e5 hjerneaktiviteten, som tyder p\u00e5 at vi er kommet et langt skritt videre mot \u00e5 kunne “lese” tanker og f\u00f8lelser i hjernen. I en \u00e5rrekke har forskere brukt teknikker som fMRI – funksjonelle magnet-resonansbilder… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[125,22],"tags":[],"class_list":["post-22","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-it","category-nevroteknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=22"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=22"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}