{"id":2288,"date":"2004-10-22T08:45:58","date_gmt":"2004-10-22T07:45:58","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=2288"},"modified":"2004-10-22T08:45:58","modified_gmt":"2004-10-22T07:45:58","slug":"brann-henter-ilden-er-hjemme-igjen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2004\/10\/22\/brann-henter-ilden-er-hjemme-igjen\/","title":{"rendered":"Brann henter ilden er hjemme igjen"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.newth.net\/eirik\/archives\/brann-henter-ilden-forside.jpg\" alt=\"brann-henter-ilden-forside.jpg\" align=\"right\" border=\"0\" height=\"264\" hspace=\"10\" vspace=\"10\" width=\"190\" \/>Det er sjelden jeg blir r\u00f8rt. Men det ble jeg til de grader etter en forelesning i Trondheim ig\u00e5r, da jeg helt overraskende fikk min barndoms favorittbok i gave. &#8220;Brann henter ilden&#8221; av Axel Klinckowstr\u00f6m gjorde et uutslettelig inntrykk p\u00e5 meg da jeg leste den f\u00f8rste gang som ti\u00e5ring. Slike barndomsforelskelser i b\u00f8ker er ikke alltid logiske; det handler alts\u00e5 om en norsk oversettelse fra 1947 av den svenske boka &#8220;Sagor om f\u00f6rvandlingens lag&#8221; fra 1936. Fortelleren har et (bokstavelig talt, da han omtaler seg selv som &#8220;Onkel Klinckan&#8221;) <acronym title=\"onkelaktig, eng. avuncular\">avunkul\u00e6rt<\/acronym> tonefall, og historien om livets utvikling fortelles ved hjelp av dyr med navn som Ming, Mukk og Trym. Joda, det h\u00f8res disneyaktig ut, men n\u00e5r har det avskrekket en ti\u00e5ring?<br \/>\n<!--more--><br \/>\nDessverre ville den som eide eksemplaret jeg leste f\u00f8rste gang &#8211; en venn av mine foreldre &#8211; ha boka igjen etter noen m\u00e5neder (vedkommende har jeg forlengst glemt &#8211; til pass for vedkommende!), og den forsvant ut av livet mitt. Jeg lette etter den i antikvariater i \u00e5revis uten hell (har heller ikke klart \u00e5 finne den via <a href=\"http:\/\/www.antikvariat.no\">antikvariat.no<\/a>), og fant den f\u00f8rst igjen i Deichmanskes database for ti \u00e5r siden. S\u00e5 n\u00e6r, men likevel s\u00e5 fjern &#8211; dette var en bok jeg ville eie, ikke l\u00e5ne. Ig\u00e5r brukte jeg s\u00e5 min fascinasjon for boka som eksempel p\u00e5 hvor viktig enkeltb\u00f8ker kan v\u00e6re under forelesningen om forfatterskap og lesestimulering. Jeg p\u00e5pekte at den var s\u00e5 sjelden at den h\u00f8yst sannsynligvis ikke fantes i magasinet til Fylkesbiblioteket, og det ble tydeligvis tatt som en utfordring! \ud83d\ude42<br \/>\nN\u00e5 kan man selvsagt sp\u00f8rre seg om riktigheten av \u00e5 ta en bok ut av en offentlig boksamling p\u00e5 den m\u00e5ten. Mitt forsvar er at b\u00f8ker er litt som mennesker i det at de trenger venner. Og dette eksemplaret har dessverre v\u00e6rt temmelig vennel\u00f8st frem til n\u00e5. Det er ikke registrert utl\u00e5n av boka siden man fikk dataanlegg i 1988, det er ingen stempler p\u00e5 det mye eldre l\u00e5nekortet, og den er i p\u00e5fallende god stand. Men er n\u00e5 er alts\u00e5 &#8220;Brann henter ilden&#8221; kommet til et godt hjem, hvor den kan regne med til \u00e5 bli lest mange ganger i \u00e5rene fremover.<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.newth.net\/eirik\/archives\/axel_klinckowstrom.jpg\" align=\"right\" border=\"0\" height=\"253\" hspace=\"10\" vspace=\"10\" width=\"190\" \/>Sp\u00f8rsm\u00e5let jeg aldri stilte meg som barn (bl.a. fordi barn generelt er knekkende uinteressert i mennesket bak boka) var hvem denne svensken med det rare navnet var. Med litt hjelp av Google og mye hjelp av svenske bibliotekdatabaser kom jeg til at vi antagelig snakker om mannen til h\u00f8yre: Friherre Axel Klinckowstr\u00f6m (1867-1936), zoolog, dosent, eventyrer og fremtredende medlem i den <a href=\"http:\/\/www.taxklubben.org\/historik.htm\">svenske dachsklubben<\/a>, mannen bak fyndordet <em>&#8220;Kommer kallad men ej strax, ty f\u00f6dd till slav \u00e4r ingen tax&#8221;<\/em>. &#8220;Klinckan&#8221; hadde en omfattende bokproduksjon bak seg da han skrev &#8220;Sagor&#8230;&#8221;, som ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt en av hans siste b\u00f8ker.<br \/>\nKlinckowstr\u00f6m m\u00e5 i det hele tatt ha v\u00e6rt en ganske kjent figur i Sverige p\u00e5 denne tiden. Og anmelderne fulgte opp med god omtale. <em>&#8220;En saftigere kunnskapsfrukt enn Klinckans eventyr f\u00e5r man lete etter &#8211;  en enest\u00e5ende svensk ungdomsbok som m\u00e5 bli klassisk&#8221;<\/em> skrev Dagens Nyheter da boka kom ut. Dessverre tok Dagens Nyheter feil. S\u00e5vidt jeg kan se er &#8220;Sagor&#8230;&#8221; aldri blitt utgitt p\u00e5 ny, og den norske utgiveren Steensballe var temmelig alene. I s\u00e5 m\u00e5te er boka et godt eksempel p\u00e5 noe jeg ogs\u00e5 tok opp i forelesningen ig\u00e5r (i det hele tok jeg opp ganske mye &#8211; jeg holdt p\u00e5 i tre timer): tross skribenters forh\u00e5pninger om evig litter\u00e6rt liv, er faktum at s\u00e5 \u00e5 si alle b\u00f8ker og forfattere blir glemt med tiden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er sjelden jeg blir r\u00f8rt. Men det ble jeg til de grader etter en forelesning i Trondheim ig\u00e5r, da jeg helt overraskende fikk min barndoms favorittbok i gave. &#8220;Brann henter ilden&#8221; av Axel Klinckowstr\u00f6m gjorde et uutslettelig inntrykk p\u00e5&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2004\/10\/22\/brann-henter-ilden-er-hjemme-igjen\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95,11,142,27],"tags":[],"class_list":["post-2288","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker","category-litteratur","category-mitt-forfatteri","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2288","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2288"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2288\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2288"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2288"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2288"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}