{"id":2372,"date":"2005-01-11T09:20:53","date_gmt":"2005-01-11T08:20:53","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=2372"},"modified":"2005-01-11T09:20:53","modified_gmt":"2005-01-11T08:20:53","slug":"auda-sylfest","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2005\/01\/11\/auda-sylfest\/","title":{"rendered":"Auda, Sylfest"},"content":{"rendered":"<p>I en <a href=\"http:\/\/www.dagbladet.no\/kultur\/2005\/01\/11\/419919.html\">kronikk i Dagbladet idag<\/a> n\u00f8yer ikke Sylfest Lomheim (direkt\u00f8r for Norsk spr\u00e5kr\u00e5d) seg med \u00e5 sette likhetstegn mellom kunnskap og forlagsproduserte leksika, han f\u00f8ler ogs\u00e5 trangen til \u00e5 komme med det obligatoriske angrepet p\u00e5 nettet: <i>&#8220;Difor er internettet ein utru tenar. Ikkje berre er der s\u00e5 uhorveleg med data. Likt og ulikt er \u00e5 finna. Det lumske er at ingen st\u00e5r som garantist for tilbodet &#8211; gehalten varierer fr\u00e5 fagleg soliditet til rein humbug. Kvalitetssikring finst ikkje, og dermed er internett prinsipielt ubrukeleg som kjelde for p\u00e5liteleg kunnskap.&#8221;<\/i> Rent bortsett fra at p\u00e5standen er rav, ruskende gal &#8211; det finnes millioner av nettsteder med kvalitetssikret innhold &#8211; kunne &#8220;gehalten varierer fr\u00e5 fagleg soliditet til rein humbug&#8221; passe perfekt p\u00e5 et gjennomsnittlig norsk forlags h\u00f8stliste. Ellers er det ironisk at Lomheim mener det er det delvis Gyldendal-eide Kunnskapsforlaget som skal redde den nasjonale kunnskapsarven. Lomheim har tydeligvis ikke lest konklusjonene i <a href=\"http:\/\/www.newth.net\/eirik\/archives\/000699.html\">Ottar Grepstads artikkel<\/a>.<br \/>\nI sin retoriske iver kommer Lomheim til \u00e5 bruke ordet &#8220;tsunami&#8221; som eksempel p\u00e5 hva et godt leksikon kan fortelle oss. Det burde han ikke ha gjort. Sammenligner man <a href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Tsunami\">wikipedia.nos artikkel<\/a> med motstykket i <a href=\"http:\/\/storenorskeleksikon.no\/sa.aspx?artid=SL785313\">Storenorskeleksikon.no<\/a>, kommer man raskt til at wikipedia-versjonen b\u00e5de er lengre og grundigere. Den har blant annet f\u00e5tt med seg at tsunamier ogs\u00e5 har forekommet i Norge, og nevner <a href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Storeggaraset\">Storegga-raset<\/a> som eksempel p\u00e5 dette. Wikipedia.no har i tillegg en <a href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Jordskjelvet_i_Indiahavet_2004\">egen artikkel om tsunamien i 2004<\/a>, mens Store norske (for en gangs skyld) har oppdatert ved \u00e5 slenge p\u00e5 en setning sist i sin tsunami-artikkel.<br \/>\nMin gamle medstudent <a href=\"http:\/\/www.rmz.priv.no\/\">Bj\u00f8rn Remseth<\/a> sp\u00e5dde tidlig, tidlig i verdensvevens historie (det m\u00e5 ha v\u00e6rt rundt 1992) at det etablerte Norge kom til \u00e5 bruke sv\u00e6rt mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 rakke ned p\u00e5 det nye mediet. At kampen mot nettet viste seg \u00e5 v\u00e6re nyttel\u00f8s (for ikke \u00e5 si meningsl\u00f8s), har tydeligvis ikke n\u00e5dd inn i kulturmaktens mest st\u00f8vete korridorer. Derfor er det heller ikke mye h\u00e5p om at folk som Lomheim kommer til \u00e5 forst\u00e5 at nettbaserte kunnskapsprosjekter ogs\u00e5 kan gi oss ny og verdifull &#8220;kunnskap om kunnskapen&#8221;, som spr\u00e5kr\u00e5dsdirekt\u00f8ren selv etterlyser. For ikke \u00e5 snakke om kunnskap om kunnskapsarkitektur: man skal lete lenge etter et mindre brukervennlig nettleksikon enn akkurat Store norske.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I en kronikk i Dagbladet idag n\u00f8yer ikke Sylfest Lomheim (direkt\u00f8r for Norsk spr\u00e5kr\u00e5d) seg med \u00e5 sette likhetstegn mellom kunnskap og forlagsproduserte leksika, han f\u00f8ler ogs\u00e5 trangen til \u00e5 komme med det obligatoriske angrepet p\u00e5 nettet: &#8220;Difor er internettet&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2005\/01\/11\/auda-sylfest\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95],"tags":[],"class_list":["post-2372","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2372","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2372"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2372\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2372"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2372"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2372"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}