{"id":2555,"date":"2005-08-21T10:31:42","date_gmt":"2005-08-21T09:31:42","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=2555"},"modified":"2005-08-21T10:31:42","modified_gmt":"2005-08-21T09:31:42","slug":"h%c3%b8r-h%c3%b8r-dvs-les-les","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2005\/08\/21\/h%c3%b8r-h%c3%b8r-dvs-les-les\/","title":{"rendered":"H\u00f8r, h\u00f8r (dvs: les, les)"},"content":{"rendered":"

Hester Lacey skriver om lesingens tyranni i The Guardian <\/a>:<\/p>\n

Since when did a regular quota of suitably serious reading matter become obligatory? And who decides what’s worthy anyway? If Victoria Beckham<\/a> swallowed a regular dose of sugary chick lit or violent slasher chillers, for example (well, they’re books too), would it somehow make her reading habits more acceptable than the fact that she happens to “love fashion magazines”?<\/em><\/p><\/blockquote>\n

I likhet med Lacey kan jeg vanskelig tenke meg et liv uten b\u00f8ker (b\u00e5de som inntektskilde og til sjelens vederkvegelse), men trekker ikke av den grunn slutningen at alle andre b\u00f8r oppleve det samme. Dessverre har noen norske litteraturformidlere ikke f\u00e5tt med seg distinksjonen mellom personlig preferanse og argumenter av mer generell gyldighet. Et ferskt eksempel finnes i F\u00e6drelandsvennen<\/a>, hvor Marianne Lillesvangstu fra Norsk barnebokinstitutt<\/a> oppsummerer et lesestimuleringsprosjekt slik:<\/p>\n

For litteraturen gj\u00f8r noe med oss. Den gj\u00f8r noe for oss. P\u00e5 flere plan. Den som leser settes i bevegelse. Den som leser er ikke helt den samme n\u00e5r bokens siste side er lest.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Fl\u00e5r man vekk den svulstige og h\u00f8ystemte innpakningen (som forfatteren understreker Med. Korte. Setninger.), er det ikke vanskelig \u00e5 se at dette er gyldig for ethvert medium. Den som spiller et dataspill er ikke helt den samme n\u00e5r spillet er over, film gj\u00f8r noe med og for oss p\u00e5 flere plan, og nettet er s\u00e5 definitivt istand til \u00e5 oss i bevegelse.
\nSom forfatter mener ogs\u00e5 jeg at vi trenger argumenter for \u00e5 lese b\u00f8ker, dels for \u00e5 motivere motvillige ten\u00e5ringer og holde p\u00e5 v\u00e5re sm\u00e5 markedsandeler<\/a>, dels for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re de enest\u00e5ende rause vilk\u00e5rene b\u00f8ker og forfattere bys i Norge. Da er ikke personlige erfaringer nok, eller for den saks skyld f\u00f8lelsesladde angrep p\u00e5 konkurrerende medier<\/a>: vi trenger rasjonelle argumenter som ogs\u00e5 kan godtas av de blaserte femten\u00e5ringene vi s\u00e5 gjerne vil n\u00e5. De gangene jeg er blitt utfordret p\u00e5 dette, har jeg fors\u00f8kt meg med svarene nedenfor:<\/p>\n