{"id":2637,"date":"2005-10-24T09:49:40","date_gmt":"2005-10-24T08:49:40","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=2637"},"modified":"2005-10-24T09:49:40","modified_gmt":"2005-10-24T08:49:40","slug":"fyrtarnbokrapportering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2005\/10\/24\/fyrtarnbokrapportering\/","title":{"rendered":"Fyrt\u00e5rnbokrapportering"},"content":{"rendered":"

\"225px-JROppenheimer-LosAlamos.jpg\"Fisketuren er snart over, og jeg kan fastsl\u00e5 at et opphold p\u00e5 et fyrt\u00e5rn ute i havgapet ikke bare er befordrende for skrivingen, men ogs\u00e5 f\u00f8rer til \u00f8kt lesing. Vel, opphold i havgapet f\u00f8rer i sin alminnelighet til \u00f8kt lesing: biblioteket her p\u00e5 Utsira (som ligger ti skritt fra maskinen jeg sitter og blogger dette p\u00e5) har en av landets beste utl\u00e5nsstatistikker. Alle som liker lesestoff p\u00e5 reisen vet at den ideelle reiselektyren er omfangsrik i sidetall (det gir mindre innbinding pr. leselig side), er spennende \u00e5 lese (fins det noe verre enn \u00e5 m\u00e5tte tvinge seg gjennom en kjedelig bok av mangel p\u00e5 alternativ) og samtidig ikke for lett \u00e5 pl\u00f8ye seg gjennom.
\nJeg kan hermed fastsl\u00e5 at Kai Bird og Martin J. Sherwins American Prometheus – The Triumph and Tragedy of J. Robert Oppenheimer<\/i><\/a> fyller disse kravene og vel s\u00e5 det. Boka regnes av mange som den (forel\u00f8pig) beste biografien om “atombombens far”, og det er lett \u00e5 forst\u00e5. Den klarer langt p\u00e5 vei \u00e5 godtgj\u00f8re hvordan en sky og nevrotisk teoretisk fysiker forvandler seg til den karismatiske lederen av Manhattan-prosjektet<\/a>, og hvordan en st\u00f8ttespiller for (om ikke medlem i) det amerikanske kommunistpartiet blir en del av USAs politiske og milit\u00e6re establishment. Samtidig gir den, som gode biografier skal gj\u00f8re, et overbevisende bilde av Oppenheimers samtid.
\nOppenheimer<\/a> var en usedvanlig intelligent og belest person, men p\u00e5 tross av (eller kanskje heller p\u00e5 grunn av?) dette kunne han v\u00e6re sv\u00e6rt naiv. Tragedien i tittelen utspilte seg i 1954, da Oppenheimer mistet sikkerhetsklareringen han trengte for \u00e5 fungere som r\u00e5dgiver for USAs atomenergikommisjon<\/a>. Han ble fratatt klareringen etter en farseaktig prosess. For eksempel fikk forsvarersiden ikke tilgang til FBIs omfattende mappe om Oppenheimer, og visste derfor ikke at FBI hele tiden avlyttet forsvarerteamets interne diskusjoner og ga resultatet til anklagersiden i saken.
\nAlbert Einstein var en av mange som ikke begrep hvorfor Oppenheimer i det hele tatt valgte \u00e5 utsette seg en slik h\u00f8ring (“Der g\u00e5r en narr”, sa han om sin dav\u00e6rende sjef p\u00e5 Institute for Advanced Study<\/a>), n\u00e5r han visste hvordan folk med radikal bakgrunn ellers ble behandlet. Skjebnen til Frank Oppenheimer<\/a>, Roberts fysikerbror, er typisk: han var medlem av kommunistpartiet p\u00e5 30-tallet, var tilstede under den aller f\u00f8rste atompr\u00f8vesprengingen<\/a>, mistet i 1949 en forskerstilling p\u00e5 grunn av sin radikale fortid, ble deretter svartelistet ved alle amerikanske universiteter, men kunne ikke takke ja til stillinger i utlandet fordi han ble nektet utreisetillatelse av amerikanske myndigheter. Resultatet var at han drev som kvegfarmer i ti \u00e5r (senere grunnla han Exploratorium<\/a> i San Fransisco, og regnes som de moderne vitensentrenes far.)
\nMed meg p\u00e5 turen hadde jeg ogs\u00e5 James Howard Kunstlers The Long Emergency – Surviving the Converging Catastrophes of the Twenty-First Century<\/a><\/i>. Den dystre tittelen signaliserer tydelig hvor forfatteren st\u00e5r: han mener at de mange truslene mot v\u00e5r eksistens (energikrise, klimaendringer, sykdom) i sum vil f\u00f8re til et sammenbrudd i v\u00e5r h\u00f8yteknologiske sivilisasjon, at det vil komme relativt kjapt (lenge f\u00f8r 2050), og at s\u00e6rlig USA vil rammes hardt.
\nN\u00e5 er det all mulig grunn til \u00e5 ta med en viss klype salt en bok som hevder at den russiske kongefamilien mistet makten p\u00e5 grunn av Spanskesyken, eller som nevner nullpunktenergi blant alternative energikilder (en enklere str\u00e5mann \u00e5 sl\u00e5 ned skal man lete lenge etter). Men forfatteren har et meget godt poeng: v\u00e5r sivilisasjon, og da s\u00e6rlig den amerikanske, er basert p\u00e5 billig olje. N\u00e5r den tar slutt – og det vil skje i levetiden til mange som leser dette – blir ringvirkningene mange og dramatiske.
\nEn ting er \u00e5 erstatte stasjon\u00e6re kraftverk med kjernekraft, vind, vann og sol, noe ganske annet er det \u00e5 finne en god erstatning for bensin. I prinsippet kan bensinbiler byttes ut med hydrogenbiler, i praksis er det ingen grunn til \u00e5 tro at hydrogen noensinne vil bli like billig og lett tilgjengelig. Hydrogen m\u00e5 produseres i egne fabrikker (typisk nok er det enklest \u00e5 lage av fossile brennstoffer), og er s\u00e5 mye vanskeligere \u00e5 transportere og oppbevare enn bensin at det m\u00e5 bygges ut en ny hydrogen-infrastruktur.
\nKunstler mener at hydrogensamfunnet, hvis det i det hele tatt blir en realitet, vil bli kostbart for folk flest, og at “smultringbyene” med d\u00f8de bysentra og en ring av forstadsbebyggelse rundt, er d\u00f8mt til \u00e5 g\u00e5 under (der fikk dere den, Oslofolk som f\u00f8lger “Escape to the Country”-trenden). Ned i samme sluk g\u00e5r den globaliserte industriproduksjonen (slutt p\u00e5 at norsk fisk fileteres i Kina), industrijordbruk slik vi kjenner det (slutt p\u00e5 Cheez Doodles og nachips) og varehandel a la Wal-Mart.
\nKunstler blir i det hele tatt riktig apokalyptisk<\/a>, og det er vanskelig \u00e5 ta p\u00e5 alvor sp\u00e5dommen om at de av oss byfolk som overlever den kommende globale sultkatastrofen, er heldige om vi f\u00e5r jobb p\u00e5 en g\u00e5rd. Men at slutten p\u00e5 oljealderen har st\u00f8rre konsekvenser enn at folk m\u00e5 bytte bilmodell, det har Kunstler overbevist meg om. Likes\u00e5 at de fleste i v\u00e5r verdensdel lever i dyp fornektelse om det som vil komme. Hvordan bensinmangel kan arte seg i v\u00e5r tid, f\u00e5r man et levende inntrykk av i Zambia-bloggen til Clare<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fisketuren er snart over, og jeg kan fastsl\u00e5 at et opphold p\u00e5 et fyrt\u00e5rn ute i havgapet ikke bare er befordrende for skrivingen, men ogs\u00e5 f\u00f8rer til \u00f8kt lesing. Vel, opphold i havgapet f\u00f8rer i sin alminnelighet til \u00f8kt lesing:… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95],"tags":[],"class_list":["post-2637","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2637","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2637"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2637\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2637"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2637"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2637"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}