{"id":2717,"date":"2006-01-05T08:12:02","date_gmt":"2006-01-05T07:12:02","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=2717"},"modified":"2006-01-05T08:12:02","modified_gmt":"2006-01-05T07:12:02","slug":"refuserte-prisvinnere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2006\/01\/05\/refuserte-prisvinnere\/","title":{"rendered":"Refuserte prisvinnere"},"content":{"rendered":"

er temaet for en sak som har gjort runden i kulturredaksjonene de siste dagene – senest i Aftenposten<\/a>. Noen har gjentatt det eldgamle stuntet med \u00e5 sende en tekst av en kjent forfatter – i dette tilfelle Nobel- og Bookerprisvinnerne VS Naipaul og Stanley Middleton – inn til en dr\u00f8ss med forlag, og mesket med seg med refusjonsbrevene. Selvsagt er dette gefundenes fressen for alleh\u00e5nde litterater, som n\u00e5 har f\u00e5tt det endelige beviset for at bokbransjen g\u00e5r i hundene. Naipaul (for\u00f8vrig er kjent for \u00e5 v\u00e6re noe av en gretten gammel gubbe) sier det slik:<\/p>\n

Det kreves mye talent for \u00e5 se at noe er godt skrevet, og det er ikke mye slikt talent rundt omkring. Med all annen form for underholdning som tilbys i dag, finnes det f\u00e5 mennesker igjen som forst\u00e5r hva som er et godt stykke skrivearbeid.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Ja j\u00f8ss, jeg husker godt hvor mye bedre forlagsbransjen var f\u00f8r alle sl\u00f8vet foran TVen og Internetten. Her i landet, for eksempel, holdt det ikke \u00e5 ha deltatt i Big Brother for \u00e5 f\u00e5 en forlagskontrakt. Nei, den gang var minstekravet tjue \u00e5rs fartstid som backbencher p\u00e5 Stortinget. Og p\u00e5 Henrik Wergelands tid var heller ikke det godt nok. Da m\u00e5tte man ha en pappa som betalte for \u00e5 f\u00e5 utgitt en bok.
\nDen beste oppsummeringen av saken finnes p\u00e5 Making Light<\/a> (som vanligvis skrives av forleggerne Patrick og Teresa Nielsen-Hayden, s\u00e5 det er solid bakgrunn for egne meninger der i g\u00e5rden), som minner om at stuntet ogs\u00e5 ble gjennomf\u00f8rt i 1975 med samme resultat (Vidar Kvalshaug gjorde noe tilsvarende med en Hamsun-novelle for sju \u00e5r siden<\/a>). I og med at tekstene som ble refusert denne gangen stammer fra 1971 og 1974, m\u00e5 forfallet i bransjen ha satt inn umiddelbart etterp\u00e5, tydeligvis.
\nEllers er jo eksperimentets store svakhet at vi ikke f\u00e5r vite begrunnelsen for at manuskriptene ble refusert. Et standardbrev fra forlaget kan skjule mange mulige forklaringer – inklusive den at forlagsredakt\u00f8ren eller konsulenten gjenkjente teksten som et plagiat og lot det v\u00e6re med det. Eller kanskje rent av n\u00f8t \u00e5 refusere selveste VS Naipaul (sa jeg at han var en gretten, gammel gubbe?) Patrick Nielsen-Hayden sier det mange redakt\u00f8rer utvilsomt tenker n\u00e5r slike saker dukker opp:<\/p>\n

It’s not my job as an editor to decide what’s “worthy” of publication. It’s my job to find and acquire books that Tor [Science fiction-forlag som bl.a. utgir Cory Doctorow, min amn.] can do a good job of publishing. I’ve passed on some very good books for which I felt we weren’t the right house. I also haven’t read every well-regarded novel in the English language, and some of those which I have read I would certainly have rejected if they’d been submitted as new work to Tor in 2006. So the gotcha! aspect of this stunt also fails to impress.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

I mine \u00f8yne baserer stuntet seg p\u00e5 en snodig forestilling om litter\u00e6r relevans som totalt uavhengig av tid, rom og kontekst. Jeg er like lite overrasket over at Hamsuns form og tankegods ikke fenget norske forlag i 1999, som jeg over at et snart 40 \u00e5r gammelt Naipaul-verk skulle virke friskt og interessant i 2005. Og n\u00e5r Aftenposten trekker Doris Lessings refuserte roman<\/a> inn i diskusjonen, blir det rett og slett for dumt. Man kan ikke g\u00e5 ut fra at ethvert manus skrevet av en ber\u00f8mt forfatter er verdig utgivelse – heller ikke om forfatteren heter Lessing.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

er temaet for en sak som har gjort runden i kulturredaksjonene de siste dagene – senest i Aftenposten. Noen har gjentatt det eldgamle stuntet med \u00e5 sende en tekst av en kjent forfatter – i dette tilfelle Nobel- og Bookerprisvinnerne… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-2717","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kulturpolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2717","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2717"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2717\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2717"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2717"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2717"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}