{"id":2849,"date":"2006-04-17T15:57:32","date_gmt":"2006-04-17T14:57:32","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=2849"},"modified":"2006-04-17T15:57:32","modified_gmt":"2006-04-17T14:57:32","slug":"imperial-grunts","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2006\/04\/17\/imperial-grunts\/","title":{"rendered":"Imperial Grunts"},"content":{"rendered":"

Espen<\/a> tipset meg om en unders\u00f8kelse jeg leste om for noen uker siden, og som siden har gjort runden i aviser verden over (inklusive Klassekampen): britiske litteraturforskere har spurt 500 lesere om b\u00f8ker som har betydd mye for dem, og gjenoppdaget for nte gang at kvinner og menn ikke leser de samme b\u00f8kene. Kvinner velger oftere b\u00f8ker skrevet av forfattere av begge kj\u00f8nn, menn holder seg til forfattere av hankj\u00f8nn, og er tydeligvis ikke istand til \u00e5 verdsette romaner<\/a>:<\/p>\n

“We found that men do not regard books as a constant companion to their life’s journey, as consolers or guides, as women do,” Jardine said. “They read novels a bit like they read photography manuals.” Women readers used much-loved books to support them through difficult times and emotional turbulence. They tended to employ them as metaphorical guides to behaviour, or as support and inspiration. The researchers also found that women preferred old, well-thumbed paperbacks, whereas men leant towards the stiff covers of hardback books.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

“Ooh err,” som mine britiske slektninger pleier \u00e5 si n\u00e5r noe undervelder dem. I kommentarene til denne postingen om saken<\/a> pekes det p\u00e5 at det ikke er den jevne, Dan Brown-lesende brite som er spurt, men en liten gruppe som delvis har bakgrunn fra bokbransjen selv. En lettelse for de av oss som aldri har m\u00f8tt mennene som lar Albert Camus’ Den fremmede<\/em> v\u00e6re ledestjernen i sine liv, det. Boka som tydeligst peker seg ut som en konstant f\u00f8lgesvenn og veileder gjennom mitt liv som leser, m\u00e5 forresten v\u00e6re Rottmans Matematische Formelsammlung<\/i> – uunnv\u00e6rlig i studietida og hendig stadig vekk. \ud83d\ude09
\nI dagens mediejungel virker det anakronistisk \u00e5 ha som utgangspunkt at \u00e9n bok kan p\u00e5virke hele livet, og mitt svar p\u00e5 Bokprogrammets<\/a> tabloide utfordring “Boka som forandret livet mitt”, blir “Boka som fikk meg til \u00e5 tenke \u00e9n tanke jeg ikke har st\u00f8tt p\u00e5 f\u00f8r.” Heller ikke dette lavere kravet er enkelt \u00e5 fylle, for eksempel er det ingen av romanene jeg har lest de siste m\u00e5nedene som strekker til. Per Pettersons Ut og stj\u00e6le hester<\/i> (gammel, ensom mann i de dype skoger grunner over dramatisk ungdomssommer i de dype skoger), Tom Dalbaks En by som Drammen<\/i> (middelaldrende, ensom kvinne grunner over sin homofile legning p\u00e5 flyet fra Australia), Ragnfrid Trohaugs Landet alltid raudt<\/i> (heltebarn redder verden fra Det Onde, mot alle odds) og Philip Pullmans The Golden Compass<\/i> (heltinnebarn legger ut p\u00e5 episk reise for \u00e5 redde verden fra Det Onde, mot alle odds) er alle eksempler p\u00e5 profesjonell innpakning med velkjent innhold.
\nDen siste boka som virkelig satte meg p\u00e5 helt nye tanker og ga meg nye perspektiver p\u00e5 ting jeg hadde tenkt f\u00f8r, er reportasjeboka Imperial Grunts : The American Military on the Ground<\/a> av den erfarne krigskorrespondenten Robert D. Kaplan<\/a>. Boka er basert p\u00e5 artikler i The Atlantic<\/a>, og skildrer virksomheten til USAs h\u00e6rstyrker sett fra bakkeplan (“grunt” kan r\u00f8ft oversettes med “fotsoldat”). Selv om jeg regner meg som rimelig godt orientert udi storpolitikken, ble jeg genuint overrasket over hvor vidtfavnende<\/em> den milit\u00e6re virksomheten n\u00e5 er: i den f\u00f8rste av tre b\u00f8ker rekker Kaplan \u00e5 dele brakker, hus og containere med med utstasjonerte i Ecuador, Kenya, Afghanistan, p\u00e5 Filippinene, Irak (naturligvis) og i Mongolia.
\nGjennom lange intervjuer med soldater og offiserer, og deltakelse i operasjoner (inklusive angrepet p\u00e5 Fallujah), klarer Kaplan ogs\u00e5 \u00e5 gi et levende bilde av hvor kompleks og adaptiv denne globale milit\u00e6re strukturen er i ferd med \u00e5 bli, ikke minst etter utbruddet av GWOT<\/a>. USAs krig i Afghanistan ble f\u00f8rt p\u00e5 en annen m\u00e5te og av andre folk enn krigen i Irak, og det forklarer hvorfor f\u00f8rstnevnte lot seg vinne (s\u00e5nn inntil videre, i alle fall) mens den andre ub\u00f8nnh\u00f8rlig g\u00e5r mot en lite \u00e6refull retrett. Kortversjon: i Afghanistan har man hatt et h\u00f8yt innslag av spesialstyrker med stor selvstendighet og en viss sensitivitet for kulturen i landet, i Irak f\u00f8res krigen av den topptunge, mekaniserte mastodonten som i sin tid ble jaget ut av Vietnam.
\nForfatteren av Imperial Grunts<\/i> legger aldri skjul p\u00e5 sin sympati for soldatene han m\u00f8ter, eller sin overbevisning om at USAs milit\u00e6re styrker i det store og hele har en positiv rolle \u00e5 spille i en kaotisk verden. Nettopp fordi jeg ikke<\/em> klarer \u00e5 kj\u00f8pe Kaplans optimistiske visjoner om en siviliserende imperialsme skreddersydd for det 21. \u00e5rhundre, men samtidig m\u00e5 forholde meg til et imponerende stykke journalistisk arbeid og mye ny informasjon, blir Imperial Grunts<\/i> langt mer verdifull for meg som leser enn alskens bokklubbs- og innkj\u00f8psordningstilpassede norske romaner. S\u00e5 f\u00e5r jeg heller leve med stempelet som konvensjonell hankj\u00f8nnsleser…<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Espen tipset meg om en unders\u00f8kelse jeg leste om for noen uker siden, og som siden har gjort runden i aviser verden over (inklusive Klassekampen): britiske litteraturforskere har spurt 500 lesere om b\u00f8ker som har betydd mye for dem, og… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[29],"tags":[],"class_list":["post-2849","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-politikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2849","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2849"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2849\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2849"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2849"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2849"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}