{"id":2912,"date":"2006-06-10T10:30:27","date_gmt":"2006-06-10T09:30:27","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=2912"},"modified":"2006-06-10T10:30:27","modified_gmt":"2006-06-10T09:30:27","slug":"soppsky-over-nord-troms","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2006\/06\/10\/soppsky-over-nord-troms\/","title":{"rendered":"Soppsky over Nord-Troms?"},"content":{"rendered":"

Her om dagen fant en interessant og sjelden astronomisk begivenhet sted: en stor meteoritt suste over himmelen i Troms, og landet muligens i Reisadalen i Nord-Troms. Man kjenner bare til 13 meteoritter i Norge, og derfor vil et eventuelt funn i Reisa v\u00e6re av en viss vitenskapelig og kommersiell<\/a> interesse. Dessverre har dette aspektet kommet litt i skyggen av sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt nedslaget kunne sammenlignes med en atombombeeksplosjon<\/a>, takket v\u00e6re pressemeldingen som ble lagt ut p\u00e5 Astrofysisk Institutts nettsted av Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard<\/a>. Under tittelen “Enorme energier” [sic], kan man lese:<\/p>\n

Energien i meteorsteiner som er over en meter store kan sammenlignes med energien i en atombombe. Det er derfor godt mulig at sprengkraften i hendelen [sic] over Nord-Troms var den samme som om en Hiroshima-bombe skulle blitt sprengt over omr\u00e5det.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

\"R\u00f8yks\u00f8yle<\/a>Den h\u00f8ye hastigheten vil helt \u00e5penbart gi en tung meteoritt sv\u00e6rt stor bevegelsesenergi (tenk p\u00e5 ligningen for kinetisk energi<\/a> fra fysikktimen), men meteorittens sprengkraft<\/em> (et begrep som ikke har en krystallklar definisjon<\/a>) vil avhenge av hvor raskt og konsentrert energien leveres til et omr\u00e5de. En steinmeteoritt som kommer skr\u00e5tt inn i atmosf\u00e6ren og som g\u00e5r i oppl\u00f8sning p\u00e5 vei ned, vil ha en ganske annen sprengkraft enn en metallmeteoritt som treffer vinkelrett p\u00e5 atmosf\u00e6ren og overlever ned til bakken. Virkningene av detonasjonen vil ogs\u00e5 avhenge av faktorer som h\u00f8yden over bakken, landskapsformasjoner og tilgang p\u00e5 brennbart materiale.
\nSammenligningen med en kjernefysisk eksplosjon blir derfor ikke bare problematisk fordi man m\u00e5 ta et forbehold om at meteorittnedslag ikke frigj\u00f8r radioaktivitet (noe ogs\u00e5 \u00d8degaard gj\u00f8r), men ogs\u00e5 fordi den inneholder noen skjulte forutsetninger for omstendighetene rundt meteorittnedslaget. For ordens skyld: Hiroshima-eksplosjonen ga tredjegradsforbrenninger flere kilometer fra detonasjonspunktet<\/a>, skapte et lysglimt som if\u00f8lge enkelte utsagn var synlig i Kina og en soppsky som steg 17 kilometer til v\u00e6rs. Sett denne beskrivelsen<\/a> av Hiroshima-angrepet opp mot det n\u00e6rmeste vi forel\u00f8pig kommer en \u00f8yenvitneskildring<\/a> av Reisa-hendelsen:<\/p>\n

Wenche Offerdal forteller til avisen Nordlys at hun ved Holmbo i Reisadalen ble vekket natt til onsdag av et smell, samtidig som huset ristet og lufttrykket fra det \u00e5pne soveromsvinduet bl\u00e5ste gardinene rett inn i rommet. Deretter h\u00f8rte hun et ras i fjellsida. […] Wenche Offerdal forteller at hun dagen etter tok seg fram til omr\u00e5det der hun mente smellet kom fra. Der m\u00f8tte hun sundsprengte steinblokker som hun ikke hadde sett tidligere.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

N\u00e5 finnes det heldigvis forskere i Norge som klarer \u00e5 holde hodet kaldt. Truls Lynne Hansen, observatorieleder ved Troms\u00f8 geofysiske laboratorium, omtaler if\u00f8lge NTB<\/a> (som gjorde jobben sin og ringte mer enn \u00e9n forsker) sammenligningen med atomv\u00e5pen som “det rene skj\u00e6re t\u00f8v” og mener ellers at dette er en artig begivenhet, men ikke noe drama siden v\u00e5r atmosf\u00e6re hele tiden pepres med steiner<\/a>. For egen regning: s\u00e5 lenge vi faktisk ikke vet hva som har skjedd i Reisadalen (\u00d8degaard sier til Aftenposten at meteoritten var “enorm”, Lynne sier den var p\u00e5 10-12 kilo), er det ingen grunn til \u00e5 snakke om atombomber. Mulige kosmiske katastrofer<\/a> er n\u00e5 s\u00e5 grundig etablert<\/a> i den offentlige bevisstheten, at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke et meteorittnedfall til \u00e5 hamre inn poenget nok en gang.
\nAt det er lett \u00e5 falle for fristelsen, kan jeg likevel forst\u00e5. Jeg var en av dem som var tidlig ute med \u00e5 snakke om dette emnet<\/a> for et bredt norsk publikum, og oppdaget raskt at eksplosjoner selger – jo st\u00f8rre, desto bedre. Det er mye lettere \u00e5 f\u00e5 massemedia og publikum interessert i Jordas undergang, enn i str\u00e5lingstransport i Solas indre eller atmosf\u00e6rekjemien p\u00e5 Titan. At det er en enkel knapp \u00e5 trykke p\u00e5, betyr imidlertid ikke at det er en smart eller riktig knapp \u00e5 trykke p\u00e5<\/a> – s\u00e6rlig ikke n\u00e5r det gj\u00f8res hver eneste gang en anledning byr seg<\/a>.
\nMin viktigste motivasjon for \u00e5 droppe katastrofescenariene var at jeg opplevde det som kontraproduktivt. Det bidrar utvilsomt til \u00e5 vekke en interesse for astronomi, p\u00e5 samme vis som fokus p\u00e5 kj\u00f8ttetende dinosaurer skaper interesse for paleontologi. Men samtidig gir det et skjevt bilde av astronomi som vitenskap og hobby. De fleste astronomer forsker ikke p\u00e5 v\u00e5r klodes undergang, og hverdagen deres er som hverdagen til forskere flest: mye av tiden er jobben ikke det minste spektakul\u00e6r (for \u00e5 bruke et tvers igjennom forslitt uttrykk i astronomiformidlingen<\/a>). Det gj\u00f8r ikke astronomi som vitenskap uinteressant, men det gj\u00f8r den annerledes<\/em> enn bildet som n\u00e5 formidles av mediene.
\nDitto for amat\u00f8rene. G\u00e5r du ut under himmelen en stjerneklar kveld, sl\u00e5s du f\u00f8rst og fremst av hvor m\u00f8rk, stille og fredelig himmelen er. Og det gir et riktig inntrykk av verdensrommet. For faktum er at mesteparten av verdensrommet er<\/em> m\u00f8rkt og tomt, og mesteparten av tiden skjer det ikke noe dramatisk i det hele tatt. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 supernovaeksplosjoner og gammaglimt, og nesten aldri noen dinosaurutryddende asteroider p\u00e5 kollisjonskurs med Jorda. Den som forventer et himmelfyrverkeri<\/a> hver gang hun g\u00e5r ut under himmelen, vil bli s\u00f8rgelig skuffet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke hvor mange teleskoper som er solgt de siste \u00e5rene (etter tilbudet \u00e5 d\u00f8mme er tallet stort), men hvor mange som er i bruk etter det f\u00f8rste m\u00f8tet med den virkelige stjernehimmelen.
\nDenne saken har enda et problematisk aspekt, og det er den kommersielle koblingen. Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard er for tiden p\u00e5 markedet med praktverket “Bang”, som nettopp fokuserer p\u00e5 kosmiske eksplosjoner og katastrofer. \u00d8degaard har promotert boken etter beste evne i VG-bloggen sin<\/a>, hvilket er en fair sak (her sitter jeg i verdens st\u00f8rste glasshus). Mer problematisk blir det n\u00e5r han gj\u00f8r det samme i nyhetsbrevet som legges ut p\u00e5 nettstedet<\/a> til Institutt for Teoretisk Astrofysikk, under instituttets logo. For meg skaper det uklarhet rundt \u00d8degaards rolle: fungerer han som UiO-ansatt publikumskontakt, eller er han ogs\u00e5 her ute etter \u00e5 selge b\u00f8ker?
\nOppdatering:<\/strong> \u00d8degaard forsvarer seg i VG-bloggen sin<\/a> – argumentet er at siden NASA-forskere forvirrer publikum ved \u00e5 bruke energi og sprengkraft om hverandre, kan ogs\u00e5 han gj\u00f8re det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her om dagen fant en interessant og sjelden astronomisk begivenhet sted: en stor meteoritt suste over himmelen i Troms, og landet muligens i Reisadalen i Nord-Troms. Man kjenner bare til 13 meteoritter i Norge, og derfor vil et eventuelt funn… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[91],"tags":[],"class_list":["post-2912","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-astronomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2912","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2912"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2912\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2912"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2912"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2912"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}