{"id":32,"date":"2008-03-27T13:01:47","date_gmt":"2008-03-27T12:01:47","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/2008\/03\/27\/om-ekstrapolering-som-spadomsmetode\/"},"modified":"2008-03-27T13:01:47","modified_gmt":"2008-03-27T12:01:47","slug":"om-ekstrapolering-som-spadomsmetode","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/03\/27\/om-ekstrapolering-som-spadomsmetode\/","title":{"rendered":"Om ekstrapolering som sp\u00e5domsmetode"},"content":{"rendered":"

F\u00e5 ting er enklere – og mindre produktivt – enn \u00e5 gj\u00f8re narr av feilsl\u00e5tte sp\u00e5dommer om framtida. Ta artikkelen What Will Life Be Like in the Year 2008<\/a>, som n\u00e5 gj\u00f8r rundene p\u00e5 nettet. Denne 1968-visjonen av v\u00e5r samtid har en og annen fulltreffer, som denne:<\/p>\n

Money has all but disappeared. Employers deposit salary checks directly into their employees\u2019 accounts. Credit cards are used for paying all bills. Each time you buy something, the card\u2019s number is fed into the store\u2019s computer station. A master computer then deducts the charge from your bank balance. Computers not only keep track of money, they make spending it easier. TV-telephone shopping is common. To shop, you simply press the numbered code of a giant shopping center. You press another combination to zero in on the department and the merchandise in which you are interested. When you see what you want, you press a number that signifies \u201cbuy,\u201d and the household computer takes over, places the order, notifies the store of the home address and subtracts the purchase price from your bank balance.<\/p><\/blockquote>\n

Men samtidig er artikkelen full av sp\u00e5dommer om f\u00f8rerl\u00f8se luftputebiler som frakter oss til jobben i 400 km\/t mens vi snakker i videotelefonen, rakettfly som frakter 200 passasjerer av gangen mellom kontinentene, undersj\u00f8iske hoteller og skoler som har erstattet l\u00e6rere med videobaserte kurs. Det interessante med bomskuddene i artikkelen er at ingen av dem virket urimelige i et 1968-perspektiv. Forfatteren har ikke forutsatt store gjennombrudd i vitenskapen, men simpelthen ekstrapolert<\/a> eller videref\u00f8rt teknologiske trender fra sin egen samtid.
\nI 1968 var det helt rimelig \u00e5 anta at Apollo-rakettene som kunne frakte folk til M\u00e5nen, en dag kunne viderutvikles til passasjerfart\u00f8y. Luftputeteknologien virket ogs\u00e5 lovende p\u00e5 denne tiden, ikke minst fordi en s\u00e5 viktig framtidstenker som Arthur C. Clarke promoterte den sterkt i sine b\u00f8ker. Videotelefoner hadde man allerede testet ut, og det var all grunn til \u00e5 tro at 1960-tallets datateknologi kunne utvikle seg s\u00e5 mye over 40 \u00e5r at man kunne automatisere trafikken. TV-mediet var allerede dominerende blant barn og unge, s\u00e5 hvorfor ikke anta at favorittmediet kunne overta l\u00e6rernes rolle?
\nEkstrapolering som forutsigelsessmetode kan ha stor nytteverdi, enten man forutsier kapasiteten til framtidens mikroprosessorer med Moores lov, ser p\u00e5 oljereservene i 2030 eller dr\u00f8fter Jordas befolkning i 2050. Men for \u00e5 kunne gj\u00f8re en meningsfylt ekstrapolering, m\u00e5 (minst) to krav v\u00e6re oppfylt: en trend m\u00e5 v\u00e6re oversiktlig, og den m\u00e5 v\u00e6re stabil. For eksempel: Moores lov<\/a> baserer seg p\u00e5 velkjente prinsipper for design av mikrobrikker, og produsentleddet domineres av et f\u00e5tall solide bedrifter.
\nI 1968 virket romfarten som et solid teknologisk felt. P\u00e5 bare seks \u00e5r hadde amerikanerne utviklet tre bemannede romskip, og hundretusener av mennesker var tilknyttet romindustrien. I praksis var det meste av romforskningen offentlig finansiert, og derfor sv\u00e6rt s\u00e5rbart for politiske forandringer. Da Apollo-prosjektet hadde vunnet “romkappl\u00f8pet” for USA, forvitret den politiske st\u00f8tten. Resultatet var at ambisi\u00f8se planer om m\u00e5nebaser, ferder til Mars og passasjertrafikk ble skrinlagt p\u00e5 1970-tallet.
\nF\u00e5 fenomener er mer lunefullt enn markedet. En id\u00e9 kan v\u00e6re s\u00e5 elegant den bare vil, men det nytter lite om ikke kundene nedkjemper sin iboende konservatisme og omfavner produktet. Videotelefoni har v\u00e6rt teknisk mulig i flere ti\u00e5r, og kan via f.eks. Skype tas i bruk for en sv\u00e6rt billig penge av alle som eier en datamaskin. Men s\u00e5 lenge vi \u00e5penbart ikke har lyst til \u00e5 se p\u00e5 den vi snakker med, er det liten grunn til \u00e5 tro at videosamtaler er normen i 2018, eller for den saks skyld 2048.
\nHovedproblemet med What Will Life Be Like in the Year 2008<\/a> er alts\u00e5 ikke sp\u00e5dommene i seg selv, men at forfatteren har fors\u00f8kt \u00e5 ekstrapolere for mange ulike trender p\u00e5 \u00e9n gang. Hadde han konsentrert seg om f.eks. datateknologien, kunne resultatet ha blitt langt mer interessant. Men garantier har man aldri p\u00e5 dette feltet, jamf\u00f8r datapion\u00e9ren Clifford Stolls nedsabling av internett<\/a>:<\/p>\n

Visionaries see a future of telecommuting workers, interactive libraries and multimedia classrooms. They speak of electronic town meetings and virtual communities. Commerce and business will shift from offices and malls to networks and modems. And the freedom of digital networks will make government more democratic. Baloney. Do our computer pundits lack all common sense? The truth in no online database will replace your daily newspaper, no CD-ROM can take the place of a competent teacher and no computer network will change the way government works.<\/p><\/blockquote>\n

Dette ble ikke skrevet i 1968, men i 1995.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

F\u00e5 ting er enklere – og mindre produktivt – enn \u00e5 gj\u00f8re narr av feilsl\u00e5tte sp\u00e5dommer om framtida. Ta artikkelen What Will Life Be Like in the Year 2008, som n\u00e5 gj\u00f8r rundene p\u00e5 nettet. Denne 1968-visjonen av v\u00e5r samtid… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,26],"tags":[],"class_list":["post-32","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-paleofuturisme"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=32"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=32"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=32"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=32"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}