{"id":3357,"date":"2007-09-13T08:54:12","date_gmt":"2007-09-13T07:54:12","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=3357"},"modified":"2007-09-13T08:54:12","modified_gmt":"2007-09-13T07:54:12","slug":"et-ar-med-ada-og-linus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2007\/09\/13\/et-ar-med-ada-og-linus\/","title":{"rendered":"Et \u00e5r med Ada og Linus"},"content":{"rendered":"
\"242410022_698f556aed.jpg\"<\/a><\/div>\n

Jeg hadde egentlig ikke sett p\u00e5 meg selv som kattemenneske. Rett nok var en liten, svart katt et av mange kj\u00e6ledyr jeg vokste opp med, men det var tidlig p\u00e5 70-tallet. Med Jorunn var det annerledes. I hennes barndomshjem var det alltid en eller flere katter, og slik er det fremdeles<\/a>. Vi hadde snakket om \u00e5 skaffe katt, og tatt det alvorlig nok til \u00e5 s\u00f8ke borettslaget om tillatelse, men deretter hadde jeg skj\u00f8vet tanken langt bak i hodet. Helt til Jorunn ringte en vakker h\u00f8stformiddag for n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden, og spurte om jeg var klar til \u00e5 bli katteeier.
\nEn kollega av henne i Opera Software hadde en l\u00e5ve som tidvis trakk til seg f\u00f8dende katter, og en av disse hadde stukket av fra mesteparten av kullet sitt. Det innebar at vi ble bedt om \u00e5 ta inn ikke bare \u00e9n, men to katter. Jeg var travelt opptatt med \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 danse, og var nok entusiastisk, men ikke mer enn at jeg sa noe om at vi kunne gi bort den ene om det ble for mye arbeid. Hah. Det var f\u00f8r jeg fikk se to sm\u00e5 nurk med enorme, porselensbl\u00e5 \u00f8yne som stirret forvirret opp meg fra kurven<\/a> p\u00e5 stua.<\/p>\n

\"1370838846_6e9ce8d37d.jpg\"<\/a><\/div>\n

Fra det \u00f8yeblikk jeg l\u00f8ftet de fj\u00e6rlette kroppene for f\u00f8rste gang, visste jeg at jeg hadde sluttet meg til den store gruppen av nerder som dyrker katter (for eventuelle nye lesere: det forklarer ogs\u00e5 Ada<\/a> og Linus<\/a>‘ navn). \u00c5ret som har g\u00e5tt har v\u00e6rt morsomt, til tider dramatisk<\/a>, og ikke minst veldig l\u00e6rerikt. Ikke ante jeg at katter hadde s\u00e5 tydelige personligheter, for eksempel. Ada er pratsom og leken, sosial men samtidig ut\u00e5lmodig (lett \u00e5 plukke opp og klappe, men nekter \u00e5 ligge p\u00e5 fanget mer enn fem sekunder).
\nLinus er mer av den sterke, tause typen, helt til han plutselig bestemmer seg for \u00e5 bli fang- eller tastaturkatt. Men f\u00f8rst og fremst er de sterkt knyttet til hverandre, noe som understreker fornuften i \u00e5 la dyr som forlates av opphavet s\u00e5 tidlig som Ada og Linus (antagelig bare \u00e5tte uker), f\u00e5 vokse opp sammen. Jeg s\u00e5 det senest ig\u00e5r, da Linus plutselig bestemte seg for \u00e5 leve ut sin indre hankatt og legge ut p\u00e5 et lengre streiftokt i nabolaget. Yttergrensen for Adas territorium er buskene som omgir borettslaget v\u00e5rt, og hun gikk langs dem og sutret mens hun lette etter broren sin.
\nJeg hadde forventet at det ville bli koselig \u00e5 ha katt, men forestilte meg ikke hvor mye de kom til \u00e5 bety i hverdagen for en som har hjemmekontor: akkurat n\u00e5 ligger Linus og dormer p\u00e5 sin vante plass, rett bak kontorstolen jeg sitter p\u00e5. Jeg hadde heller ikke forutsett hvor mange sm\u00e5 og store fans de ville f\u00e5, b\u00e5de utenfor og p\u00e5 nettet<\/a>
\n(sjekk ut kommentarene p\u00e5 dette bildet<\/a> av Jorunn, eller p\u00e5 dette<\/a> av Elisabeth). Selma, Hanna, Oskar og Venukan er blant dem som regner Ada og Linus som sine kompiser, og alt tyder p\u00e5 at kattene gjengjelder f\u00f8lelsene. Uansett: ikveld blir det en ekstra liten boks med kattenes yndlingsfor: kylling og gresskar. Ja, gresskar. Og nei, heller ikke det<\/i> visste jeg p\u00e5 forh\u00e5nd… \ud83d\ude42<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg hadde egentlig ikke sett p\u00e5 meg selv som kattemenneske. Rett nok var en liten, svart katt et av mange kj\u00e6ledyr jeg vokste opp med, men det var tidlig p\u00e5 70-tallet. Med Jorunn var det annerledes. I hennes barndomshjem var… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[128],"tags":[],"class_list":["post-3357","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3357","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3357"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3357\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3357"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3357"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3357"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}