{"id":3404,"date":"2007-10-23T14:22:48","date_gmt":"2007-10-23T13:22:48","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=3404"},"modified":"2007-10-23T14:22:48","modified_gmt":"2007-10-23T13:22:48","slug":"verdens-st%c3%b8rste-s%c3%b8ppeldynge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2007\/10\/23\/verdens-st%c3%b8rste-s%c3%b8ppeldynge\/","title":{"rendered":"Verdens st\u00f8rste s\u00f8ppeldynge&#8230;"},"content":{"rendered":"<p>&#8230;er ogs\u00e5 den st\u00f8rste menneskeskapte strukturen i historien, og en som de f\u00e6rreste har h\u00f8rt om. Vi snakker om en ansamling av s\u00f8ppel p\u00e5 st\u00f8rrelse med et kontinent, som duver rundt i en gigantisk virvelstr\u00f8m i det nordlige Stillehavet. Hovedproblemet er utvilsomt <a title=\"Plastic is Drastic: World's Largest 'Landfill' is in the Middle of the Ocean CAPT. CHARLES MOORE \/ Algalita Marine Research Foundation (AMRF) 1nov02\" href=\"http:\/\/www.mindfully.org\/Plastic\/Ocean\/Ocean-Plastic-Landfill-Algalita1nov02.htm\">plastikk, som det n\u00e5 er seks ganger mer av enn plankton<\/a> i dette omr\u00e5det. Marinbiologen Charles Moore, som har utforsket omr\u00e5det, som ogs\u00e5 b\u00e6rer det merkelige navnet &#8220;hestebreddegradene&#8221;, forklarer det slik:<\/p>\n<blockquote><p><em>For the last fifty-odd years, every piece of plastic that has made it from our shores to the Pacific Ocean, has been breaking down and accumulating in the central Pacific gyre. Oceanographers like Curtis Ebbesmeyer, the world\u0092s leading flotsam expert, refer to it as the great Pacific Garbage Patch. The problem is that it is not a patch, it\u0092s the size of a continent, and it\u0092s filling up with floating plastic waste. <\/em><\/p><\/blockquote>\n<p>Det verste med plastikk er at den er s\u00e5 bestandig. Som Alan Weisman p\u00e5peker i <i><a href=\"http:\/\/www.worldwithoutus.com\/\">The World Without Us<\/a><\/i> finnes det for \u00f8yeblikket intet i naturen som spiser oljebasert plast, hvilket vil si disse polymerene er noe av det siste som vil st\u00e5 igjen etter menneskene. Og nei, heller ikke plastposene som markedsf\u00f8res som milj\u00f8vennlige er biologisk nedbrytbare. N\u00e5r de utsettes for lys brytes de bare ned til bittesm\u00e5 plastfragmenter, og kan dermed &#8211; paradoksalt nok &#8211; ha f\u00e6rre problemer med \u00e5 g\u00e5 inn i n\u00e6ringsnettet og gj\u00f8re skade p\u00e5 den m\u00e5ten.<br \/>\nKonsekvensene av store plaststykker p\u00e5 naturen er velkjente &#8211; de fleste av oss har sett bilder av fugler eller sj\u00f8pattedyr som er blitt kvalt av plastposer eller strimler av ulike slag. De langsiktige virkningene av et \u00f8kosystem proppfullt av <a href=\"http:\/\/lexic.us\/definition-of\/Nurdles\">nurdles<\/a> (ja, de heter faktisk s\u00e5) er det ingen som vet, men det er liten grunn til \u00e5 tro at de blir positive. P\u00e5 et eller annet tidspunkt utvikles det kanskje en mikroorganisme som eter plast. Men det vi <em>ikke<\/em> kan forvente, er at biotekindustrien vil hjelpe naturen: en av de viktigste oppgavene plast har, er tross alt \u00e5 beskytte mot bakterier.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&#8230;er ogs\u00e5 den st\u00f8rste menneskeskapte strukturen i historien, og en som de f\u00e6rreste har h\u00f8rt om. Vi snakker om en ansamling av s\u00f8ppel p\u00e5 st\u00f8rrelse med et kontinent, som duver rundt i en gigantisk virvelstr\u00f8m i det nordlige Stillehavet. Hovedproblemet&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2007\/10\/23\/verdens-st%c3%b8rste-s%c3%b8ppeldynge\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[52],"tags":[],"class_list":["post-3404","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-vitenskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3404","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3404"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3404\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3404"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3404"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3404"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}