{"id":3444,"date":"2007-11-23T11:34:47","date_gmt":"2007-11-23T10:34:47","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/2007\/11\/23\/hvorfor-blir-vi-drittsekker-pa-nettet\/"},"modified":"2007-11-23T11:34:47","modified_gmt":"2007-11-23T10:34:47","slug":"hvorfor-blir-vi-drittsekker-pa-nettet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2007\/11\/23\/hvorfor-blir-vi-drittsekker-pa-nettet\/","title":{"rendered":"Hvorfor blir vi drittsekker p\u00e5 nettet?"},"content":{"rendered":"<p>New Scientists <a href=\"http:\/\/www.newscientist.com\/blog\/technology\/\">teknoblogg<\/a> har <a href=\"http:\/\/www.newscientist.com\/blog\/technology\/2007\/11\/dont-flame-me-bro.html\">en posting<\/a> om \u00e5rsakene til at s\u00e5 mange av oss er s\u00e5 ubeh\u00f8vlede p\u00e5 nettet, spesielt n\u00e5r vi kan v\u00e6re anonyme. Det \u00e5penbare svaret er nettopp anonymiteten: n\u00e5r ingen vet hvem du er, kan du si hva du vil uten \u00e5 risikere sosial ford\u00f8mmelse eller fysiske represalier. Bloggpostingen refererer til psykologen Nicholas Epley, som mener at situasjonen minner om det \u00e5 kj\u00f8re bil, der avstanden til medtrafikanter og f\u00f8lelsen av \u00e5 sitte trygt bak et lag av glass og st\u00e5l kan f\u00e5 fram det verste i folk.<br \/>\nMer interessant (sikkert fordi jeg ikke er psykolog) var hypotesen om <a href=\"http:\/\/www.people.ex.ac.uk\/tpostmes\/deindividuation.html\">deindividualisering<\/a>, en f\u00f8lelse av redusert identitet som kan intreffe n\u00e5r vi kan opptrer anonymt i gruppe, og som kan f\u00f8re til at vi ikke lenger holder oss til sosiale normer. If\u00f8lge denne forklaringsmodellen er vi distanserte til dem vi kommuniserer med og samtidig mindre fokuserte p\u00e5 oss selv som individer i en sosial kontekst, og resultatet er utagerende og aggressiv atferd.<br \/>\nHypotesen jeg ikke kj\u00f8per, er den om at det er lettere \u00e5 misforst\u00e5 elektroniske budskap, eller at nettkonversasjoner er like uformelle som pubkonversasjoner. Joda, vi har alle sendt eposter som kunne oppfattes feil av mottakeren. Men en titt p\u00e5 f.eks. Dagbladets leserkommentarer under artikler som omhandler innnvandringspolitikk eller inneholder ordet &#8220;islam&#8221;, levner ingen tvil om hva mange (uvegerlig anonyme) avsendere mener. Og jeg har v\u00e6rt p\u00e5 mange nok puber i mitt liv til \u00e5 vite at det ikke er vanlig \u00e5 for gjestene \u00e5 g\u00e5 bort til vilt fremmede personer og skrike forn\u00e6rmelser rett opp i ansiktet deres.<br \/>\nEt element som ikke nevnes i bloggpostingen, men som tendensen i mange leserkommentarer antyder, er at nettet har skapt muligheter for grupper som tidligere ikke har n\u00e5dd fram i mediene. Rasistene, islamofobene, konspirasjonsteoretikerne og alle de inkoherente hvis innlegg har g\u00e5tt rett i avisredaksjonenes s\u00f8ppelkasser,  har endelig funnet seg en s\u00e5pekasse. Eller for \u00e5 si det slik: i visse grupper av befolkningen (som ser ut til \u00e5 ha mye fritid, for\u00f8vrig) finnes det \u00e5penbart mye undertrykt raseri, og det f\u00e5r ogs\u00e5 sitt utl\u00f8p p\u00e5 nettet.<br \/>\nFra et ytringsfrihetssynspunkt kan en bred avis selvsagt forsvare \u00e5 publisere slike innlegg, s\u00e5 lenge de holder seg til loven. Men hvis m\u00e5let er en produktiv debatt (b\u00e5de i generell intellektuell betydning, og i betydningen &#8220;interessant for mange nok til at det genererer trafikk&#8221;), er det problematisk om skrikhalser og kverulanter f\u00e5r dominere. P\u00e5 nettet kan marginale grupper ved systematisk innsats gj\u00f8re sv\u00e6rt mye av seg, og det kan etterhvert drive bort det store flertallet av lesere som politisk sett befinner seg n\u00e6r sentrum.<br \/>\nJeg for min del er i alle fall g\u00e5tt grundig lei av tonefallet i leserkommentarene, hvilket er hovedgrunnen til at jeg ganske raskt ga opp \u00e5 f\u00f8lge kommentartr\u00e5dene etter min egen Dagbladet-artikkel forleden. Mye <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Signal-to-noise_ratio\">st\u00f8y og lite signal<\/a>, om man vil. Og som <a href=\"http:\/\/infodesign.no\/2007\/11\/fildeling-er-framtida.htm\">Jon Hoem p\u00e5peker<\/a>, kom det mest konkrete innspillet av alle i en <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2007\/11\/14\/fildeling-er-framtida\/\">kommentar i denne bloggen<\/a>. Takk til <a href=\"http:\/\/www.lassedahl.com\">Lasse,<\/a> Magnus og alle de andre som bidrar til \u00e5 skape et s\u00e5 godt signal-til-st\u00f8yforhold p\u00e5 kommentarene her. Bidragene deres har igjen f\u00e5tt den plassen de fortjener i bloggen &#8211; \u00f8verst p\u00e5 siden. \ud83d\ude42<br \/>\n(Via <a href=\"http:\/\/science.slashdot.org\/article.pl?sid=07\/11\/19\/1831237&amp;from=rss\">Slashdot<\/a>, som selvsagt koker over av ironiske utgytelser&#8230;)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>New Scientists teknoblogg har en posting om \u00e5rsakene til at s\u00e5 mange av oss er s\u00e5 ubeh\u00f8vlede p\u00e5 nettet, spesielt n\u00e5r vi kan v\u00e6re anonyme. Det \u00e5penbare svaret er nettopp anonymiteten: n\u00e5r ingen vet hvem du er, kan du si&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2007\/11\/23\/hvorfor-blir-vi-drittsekker-pa-nettet\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[100],"tags":[],"class_list":["post-3444","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogging"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3444","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3444"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3444\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3444"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3444"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3444"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}