{"id":3545,"date":"2008-01-06T09:53:04","date_gmt":"2008-01-06T08:53:04","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/2008\/01\/06\/youtube-som-kulturhistorisk-arkiv\/"},"modified":"2008-01-06T09:53:04","modified_gmt":"2008-01-06T08:53:04","slug":"youtube-som-kulturhistorisk-arkiv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/01\/06\/youtube-som-kulturhistorisk-arkiv\/","title":{"rendered":"YouTube som kulturhistorisk arkiv"},"content":{"rendered":"<p>Forleden kveld h\u00f8rte jeg uttrykket &#8220;Morning in America&#8221; brukt i et TV-program. Det er ikke veldig kjent for oss som ser USA utenfra, men jeg hadde v\u00e6rt borti det ofte nok til \u00e5 ville finne ut hva det betydde. Wikipedia hadde som vanlig <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Morning_in_America\">et godt svar<\/a>: begrepet henviser til en legendarisk TV-annonse fra presidentvalgkampen i 1984 (da norske medier typisk nok var sv\u00e6rt opptatt av at Ronald Reagans motkandidat hadde r\u00f8tter p\u00e5 Vestlandet). Wikipedia kunne ikke vise meg annonsen, men det kunne selvsagt YouTube. Nedenfor sees f\u00f8rstetreffet fra s\u00f8ket p\u00e5 &#8220;morning in america&#8221;.<\/p>\n<div align=\"center\"><object width=\"425\" height=\"355\"><param name=\"movie\" value=\"http:\/\/www.youtube.com\/v\/XMJ90T2rwXU&#038;rel=1\"><\/param><param name=\"wmode\" value=\"transparent\"><\/param><embed src=\"http:\/\/www.youtube.com\/v\/XMJ90T2rwXU&#038;rel=1\" type=\"application\/x-shockwave-flash\" wmode=\"transparent\" width=\"425\" height=\"355\"><\/embed><\/object><\/div>\n<p>Det er mye man kunne si om filmen over &#8211; den forteller allverden om hvorfor Reagan vant en historisk seier i -84, og tyder p\u00e5 at reklamen har mistet litt subtilitet p\u00e5 veien (et enda bedre eksempel p\u00e5 dette er &#8220;<a href=\"http:\/\/youtube.com\/watch?v=IHO4M_Tar7A\">The Bear<\/a>&#8221; fra samme valgkamp) &#8211; men f\u00f8rst og fremst sier den noe viktig om hvordan kunnskap formidles i v\u00e5r tid. Popul\u00e6rkulturelle referanser som &#8220;morning in America&#8221; har aldri blitt ansett som s\u00e6rlig viktige i konvensjonell kunnskapsformidling: Store norske leksikon har intet om begrepet, og Britannica nevner det bare s\u00e5vidt i en artikkel om Reagans presidentperiode.<br \/>\nSom David Weinberger har p\u00e5pekt, gir Wikipedia et langt mer presist bilde enn Britannica av hvem vi er som kunnskaps- og kulturvesener, blant annet fordi f\u00f8rstnevnte har en langt videre definisjon av hvem som former kunnskap og kultur. Britannica har poeten Carl Sandburg som f\u00f8rstetreff p\u00e5 &#8220;morning in america&#8221;, men nevner ikke reklamemannen <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Hal_Riney\">Hal Riney<\/a>, som sto bak Reagan-filmene. I Britannicas univers er diktere viktigere premissleverand\u00f8rer enn reklamefolk. Fotfolket bak Wikipedia vet bedre.<br \/>\nDitto YouTube. Som musikkjournalist Geir Rakvaag i Dagsavisen <a href=\"http:\/\/www.dagsavisen.no\/kultur\/musikk\/article261157.ece\">p\u00e5pekte i en artikkel ifjor<\/a>, er Youtube blitt verdens st\u00f8rste kulturhistoriske filmarkiv. Du finner naturligvis ikke bare gamle amerikanske valgkampfilmer og japanske gameshow, men ogs\u00e5 den norske pop- og rockhistorien. Her kan du se unike klipp av band som Kj\u00f8tt, Jokke og Valentinerne og Wannskr\u00e6kk (for \u00e5 nevne noen eksempler som til de grader daterer meg). Alt sammen lagt ut av brukerne, og s\u00e5 \u00e5 si alt sammen ulovlig.<br \/>\nJa, for \u00e5 laste opp &#8220;Morning in America&#8221; eller videoklipp av &#8220;Kj\u00f8tt&#8221; uten \u00e5 sp\u00f8rre opphavsmannen, er i strid med opphavsretten. Samtidig er det \u00e5penbart at denne formen for tyvl\u00e5n ikke har samme virkning som de vanligste utslagene av ulovlig fildeling. Mye av stoffet er s\u00e5 gammelt at det neppe ville ha generert inntekter for opphavsmannen uansett, mens formidlingsverdien er h\u00f8y. Om ungdommen virkelig er s\u00e5 historiel\u00f8s som mange vil ha det til, er et arkiv som YouTube en sv\u00e6rt fornuftig l\u00f8sning &#8211; ogs\u00e5 for skolen. Vil du se Vidkun Quisling i M\u00e5lselv i 1943 eller Mathias Rust lande p\u00e5 den R\u00f8de plass? YouTube har klipp av <a href=\"http:\/\/youtube.com\/watch?v=opzFgxsu_E8\">begge<\/a> <a href=\"http:\/\/youtube.com\/watch?v=86wLPdhx2FI\">begivenheter<\/a>.<br \/>\nMens det finnes en rekke kommersielle alternativer til fildelingsnettverk, finnes det intet som tilsvarer YouTube-arkivet i bredde og dybde. Det er heller ikke lett \u00e5 se for seg hvordan dette skulle gj\u00f8res p\u00e5 konvensjonelt vis, det vil si av et privat selskap eller en offentlig institusjon. Warner eller Sony har ingen kommersiell interesse av \u00e5 dokumentere alt fra forlengst glemte norske bomberomband til <a href=\"http:\/\/youtube.com\/watch?v=hYRY6hmcOns\">Indias uavhengighet i 1947<\/a>, og de store bibliotekene har verken ressursene eller bred nok kompetanse. Brukerskapt innhold er ikke bare et supplement til annet innhold, men er i ferd med \u00e5 skape egne, uerstattelige tilbud. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Forleden kveld h\u00f8rte jeg uttrykket &#8220;Morning in America&#8221; brukt i et TV-program. Det er ikke veldig kjent for oss som ser USA utenfra, men jeg hadde v\u00e6rt borti det ofte nok til \u00e5 ville finne ut hva det betydde. Wikipedia&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/01\/06\/youtube-som-kulturhistorisk-arkiv\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[96,9,25],"tags":[],"class_list":["post-3545","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bibliotek","category-kulturpolitikk","category-opphavsrett"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3545","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3545"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3545\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3545"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3545"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3545"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}