{"id":3595,"date":"2008-02-19T09:45:49","date_gmt":"2008-02-19T08:45:49","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/2008\/02\/19\/skolevesenet-indias-pryd-og-problem\/"},"modified":"2008-02-19T09:45:49","modified_gmt":"2008-02-19T08:45:49","slug":"skolevesenet-indias-pryd-og-problem","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/02\/19\/skolevesenet-indias-pryd-og-problem\/","title":{"rendered":"Skolevesenet: Indias pryd og problem"},"content":{"rendered":"<div align=\"center\"><img src='http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/02\/elever-india.jpg' alt='Elever ved Alcon School' \/><\/div>\n<p>Noe av det jeg s\u00e5 mest fram til f\u00f8r avreisen til India, var de planlagte skolebes\u00f8kene i New Delhi. Og de overgikk mine forventninger p\u00e5 alle m\u00e5ter. Den f\u00f8rste skolen jeg bes\u00f8kte var Alcon School, en forstadsskole utenfor New Dehli som i all hovedsak hadde elever med middeklassebakgrunn. Jeg innr\u00f8mmer det like ut: for en som har brukt mye krefter p\u00e5 \u00e5 vekke engasjementet i halvsovende norske ungdomsskoleelever, var det en sann fryd \u00e5 m\u00f8te en klasse som reiste seg som \u00e9n elev og hilste meg med et vennlig <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Namaste\">namast\u00e9<\/a>.<br \/>\nLa deg ikke lure av det uniformerte preget: disse elevene var like sp\u00f8rrevillige og utfordrende som noen jeg har m\u00f8tt i Norge, om enn p\u00e5 en langt mer respektfull m\u00e5te &#8211; man reiser seg n\u00e5r man har noe p\u00e5 hjertet og tiltaler gjesten med &#8220;Sir&#8221;, m\u00e5 vite. Kunnskapsniv\u00e5et var generelt meget h\u00f8yt, til tross for at jeg spesifikt ba om et gjennomsnittlig utvalg av 12- og 13-\u00e5ringer fra skolen. Kanskje ikke s\u00e5 rart, all den tid Alcon School er rikt utstyrt med spesialrom og laboratorier, inklusive et bioteknologilaboratorium (!) for 15-\u00e5ringene.<br \/>\nSkoler som Alcon er en av hoved\u00e5rsakene til at India er blitt hovedleverand\u00f8r av IT-folk, forskere og ingeni\u00f8rer til det globale arbeidsmarkedet. Det handler ikke bare om pedagogikk og ressurser, men ogs\u00e5 om holdninger. Vektleggingen av &#8220;academic exellence&#8221;, viktigheten av \u00e5 utmerke seg akademisk, var p\u00e5tagelig. Ikke bare fordi utdanning borger for et godt liv, men ogs\u00e5 for landets skyld: ikke uten grunn hadde bildet av landets foreg\u00e5ende president, kjent som <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/A._P._J._Abdul_Kalam\">The Missile Man<\/a> for sitt bidrag til det indiske romprogrammet, fremdeles en prominent plassering.<br \/>\nJeg fikk selvsagt ogs\u00e5 bekreftet <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2007\/12\/07\/vet-du-hvem-som-leder-india-og-kina\/\">hvor rett Fredrik H\u00e4r\u00e9n har<\/a>: indiske skoleelever (som utdannete indere flest) kan mye om v\u00e5r kultur, mens vi ikke kan noe om deres. Nesten alle elevene jeg snakket med hadde sett &#8220;Independence Day&#8221;, men hvor mange elever i en typisk norsk skoleklasse har sett, enn si h\u00f8rt om, det indiske motstykket &#8220;Koi Mil Gaya&#8221;? Her fikk jeg for\u00f8vrig ogs\u00e5 bekreftet &#8220;Discovery-effekten&#8221;. Mange indiske TV-seere har tilgang til de samme kunnskapskanalene som norske elever, og det preger niv\u00e5et. Ekstra morsomt ble det da jeg havnet i en meningsutveksling med en gutt som hadde sett samme episode av Discovery-serien <em><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/The_Future_is_Wild\">The future is wild<\/a><\/em> som i sin tid inspirerte meg til \u00e5 skrive <em>Neopangea<\/em>.<br \/>\nAt <a href=\"http:\/\/www.vasantvalley.org\/\">Vasant Valley School<\/a> var noe for seg selv, skj\u00f8nte jeg da jeg pratet med personalet, og de ikke kunne bli enige seg imellom hvorvidt det var den norske kongen, kronprinsen eller statsministeren som hadde bes\u00f8kt skolen deres ved en tidligere anledning. Interessant nok var ogs\u00e5 elevene her de som minnet mest om norske elever: interesserte, men p\u00e5 en fjernere og mer blasert m\u00e5te. Vasant Valley er en skole for den indiske eliten, og i s\u00e5 m\u00e5te stemmer min opplevelse med internasjonale unders\u00f8kelser gjort av bl.a. Sj\u00f8berg og Schreiner, og som dokumenterer at <a href=\"http:\/\/www.ied.edu.hk\/apfslt\/v6_issue2\/foreword\/foreword7.htm#seven\">med \u00f8kende velstand, synker interessen for vitenskaps- og ingeni\u00f8rfag<\/a>.<br \/>\nDen tredje skolen var St. Mary Convent School. I likhet med de to andre var ogs\u00e5 dette en public school (dvs privat), men elevene herfra kom i stor grad fra et sammensatt nabolag der en rekke av foreldrene ikke n\u00f8dvendigvis hadde fullf\u00f8rt normal skolegang. Utseendemessig bar ogs\u00e5 skolen preg av en viss knapphet p\u00e5 ressurser (dog ikke mye verre enn mange skoler jeg har sett i Norge), men elevene var nok engang imponerende. Det er ikke ofte jeg blir n\u00f8dt til \u00e5 justere vanskelighetsgraden p\u00e5 det jeg sier, men her f\u00f8rte kommentarer fra salen til at jeg jekket niv\u00e5et opp flere hakk<br \/>\nJeg rakk ikke \u00e5 bes\u00f8ke en offentlig skole (government school) i denne omgang. Det er synd, for det er i den delen av utdanningsektoren de virkelig store utfordringene ligger. Selv om det g\u00e5r riktig vei, er fremdeles godt over <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Literacy_in_India\">en tredjedel<\/a> av det indiske folket analfabeter, og blant ungdom er tallet dr\u00f8yt en fjerdedel. Dette skyldes i all hovedsak et offentlig skolesystem som ikke makter \u00e5 tilby anstendig utdanning til det flertallet av befolkningen som bor utenfor de store byene. Gratis skole og avskaffelse av analfabetismen var et hovedm\u00e5l for grunnleggerne av det moderne India, og at man etter 60 \u00e5r med frihet ikke er kommet lenger, er ikke bare en skam for landet, men ogs\u00e5 et hinder for utviklingen.<br \/>\nSom <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Gurcharan_Das\">Gurcharan Das<\/a> skriver i <a href=\"http:\/\/www.amazon.com\/India-Unbound-Revolution-Independence-Information\/dp\/0385720742\"><em>India Unbound<\/em><\/a>, en engasjerende skildring av Indias \u00f8konomiske utvikling siden uavhengigheten, vil landet ikke lykkes i sitt forsett om \u00e5 l\u00f8fte en halv milliard mennesker ut av fattigdom s\u00e5 lenge tilstanden er som den er i den offentlige skolen. Det er et trist paradoks at diktaturet Kina har gjort en s\u00e5 mye bedre innsats p\u00e5 dette omr\u00e5det enn det demokratiske India.<br \/>\nAt utdanningsniv\u00e5et er sterkt varierende, merkes godt n\u00e5r du reiser rundt. Folk med bakgrunn i middelklassen snakker et meget godt <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Indian_English\">indisk-engelsk<\/a> (som alts\u00e5 er et av landets <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Official_languages_of_India#Hindi_and_English\">to offisielle spr\u00e5k<\/a>), men kommunikasjonen bryter fort sammen n\u00e5r du har \u00e5 gj\u00f8re med lavere inntektsgrupper. I Kerala, hvor hovedspr\u00e5ket er <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Malayalam_language\">malayalam<\/a>, slet vi i perioder tungt med \u00e5 gj\u00f8re oss forst\u00e5tt, ironisk nok. For <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Kerala\">Kerala<\/a> er den delstaten i India der alfabetismen er h\u00f8yest, helsetilstanden er best og den absolutte fattigdommen er minst synlig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Noe av det jeg s\u00e5 mest fram til f\u00f8r avreisen til India, var de planlagte skolebes\u00f8kene i New Delhi. Og de overgikk mine forventninger p\u00e5 alle m\u00e5ter. Den f\u00f8rste skolen jeg bes\u00f8kte var Alcon School, en forstadsskole utenfor New Dehli&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/02\/19\/skolevesenet-indias-pryd-og-problem\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[27,30,156],"tags":[],"class_list":["post-3595","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig","category-reiser","category-utdanning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3595","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3595"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3595\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3595"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3595"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3595"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}