{"id":361,"date":"2008-10-17T09:39:37","date_gmt":"2008-10-17T08:39:37","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=361"},"modified":"2008-10-17T09:39:37","modified_gmt":"2008-10-17T08:39:37","slug":"norsk-i-2050","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/10\/17\/norsk-i-2050\/","title":{"rendered":""\u00c5la, vil du sj\u00f8re en tripp?" – norsk i 2050"},"content":{"rendered":"

Scenarietenkning kan brukes til s\u00e5 mangt i skolesammenheng, og kan ogs\u00e5 tas med i norskfaget. Ja, for det er alts\u00e5 mulig \u00e5 tenke konstruktivt rundt spr\u00e5kets framtid. 22. september i \u00e5r hadde NRKs “Spr\u00e5kteigen”<\/a> en sending tilknyttet Ekstremv\u00e6ruka med tema “V\u00e6ret i spr\u00e5ket”. Der spekulerte en over de mulige endringene vi ville f\u00e5 se i norsk spr\u00e5k i ti\u00e5ra framover, dersom klimaet blir betydelig varmere.
\nFor eksempel er det tenkelig at ord som “sprengkulde” og “neglesprett” g\u00e5r ut av bruk, fordi et flertall av nordmenn ikke vil ha erfaring med fenomenene. Det er heller ikke vanskelig \u00e5 se for seg at referanser til vintersport og -friluftsliv gradvis fases ut. Uttrykket “\u00e5 hoppe etter Wirkola” er vanskelig nok \u00e5 forholde seg til for alle dem som ikke opplevde legenden i hans glansdager, men det er ogs\u00e5 tenkelig at ungdom en dag f\u00e5r problemer med det f\u00f8rste leddet i setningen.
\nNorske forskere er spesielt opptatt av p\u00e5virkningen fra engelsk, fordi dette er blitt et lingua franca for v\u00e5r globaliserte verden. S\u00e5 ja, det er rimelig \u00e5 anta at vi vil f\u00e5 flere engelske l\u00e5neord i ti\u00e5rene framover, s\u00e6rlig innen omr\u00e5der som popul\u00e6rkultur, arbeidsliv og teknologi. Et globalisert, engelskpr\u00e5klig verdenssamfunn er en viktig driver for spr\u00e5kutviklingen, om man vil.
\nMen det er ikke gitt at engelsk p\u00e5 sikt blir den viktigste innflytelsen p\u00e5 norsk dagligtale. Vi lever i folkevandringenes \u00e5rhundre, og fenomener som minner om “kebabnorsk” kan fort komme til \u00e5 innta hovedrollen. Her er et mulig scenario: etter 2040 blir klimaet s\u00e5 varmt og t\u00f8rt ved Middelhavet at millioner av mennesker m\u00e5 flykte nordover.
\nFire hundre tusen spanjoler f\u00f8lger etter de norske pensjonistene som vender hjem fra Solkysten, og vi f\u00e5r raskt en stor, spanskspr\u00e5klig enklave i S\u00f8r-Norge. Kulturbarrierene er mye lavere enn de er mellom dagens innvandrerungdom og det norske storsamfunnet, og f\u00f8lgelig vinner spanske talem\u00e5ter fort innpass i mange nordmenns dagligtale.
\nMed litt fantasi er det fullt mulig \u00e5 bygge setninger med utgangspunkt i en tenkt virkelighet. Jamf\u00f8r tittelen over, der “hei” er erstattet med en norsk variant av det spanske “hola”, “kj” er fortrengt av “sj” og det engelske “trip” brukes istedenfor “tur”. Muligheten er endel\u00f8se, og prosessen kan v\u00e6re\u00a0 morsom og l\u00e6rerik selv om man holder seg innenfor realistiske rammer for samfunnsutviklingen de kommende ti\u00e5rene.
\nSe ogs\u00e5:<\/strong>
\n– Fra 2050-bloggen: Engelsk i \u00e5r 3000<\/a>
\n– Kronikk i Aftenposten: Vil det norske spr\u00e5ket overleve?<\/a>
\n– Wikipedia: Kebabnorsk<\/a>
\n– Typisk norsk: Ta vare p\u00e5 Kjell!<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Scenarietenkning kan brukes til s\u00e5 mangt i skolesammenheng, og kan ogs\u00e5 tas med i norskfaget. Ja, for det er alts\u00e5 mulig \u00e5 tenke konstruktivt rundt spr\u00e5kets framtid. 22. september i \u00e5r hadde NRKs “Spr\u00e5kteigen” en sending tilknyttet Ekstremv\u00e6ruka med tema… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[75,130,35],"tags":[],"class_list":["post-361","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-75","category-kommunikasjon","category-scenarier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/361","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=361"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/361\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=361"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=361"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=361"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}