{"id":3645,"date":"2008-03-19T09:21:43","date_gmt":"2008-03-19T08:21:43","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/2008\/03\/19\/my-god-its-full-of-stars\/"},"modified":"2008-03-19T09:21:43","modified_gmt":"2008-03-19T08:21:43","slug":"my-god-its-full-of-stars","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/03\/19\/my-god-its-full-of-stars\/","title":{"rendered":"My God, it's full of stars!"},"content":{"rendered":"

hal9000.jpgArthur C Clarke<\/a> har v\u00e6rt syk en stund, s\u00e5 dette budskapet<\/a> kom dessverre ikke overraskende. Det kommer til \u00e5 bli skrevet<\/a> mye om den siste av de “tre store” (Asimov, Clarke, Heinlein) fra science-fiction-genrens gullalder de neste dagene og ukene. Salon<\/a> har allerede en fin oppsummering, jeg skal begrense meg til \u00e5 fundere over hvorfor Clarke var en forfatter jeg stadig vendte tilbake til, og en hvis b\u00f8ker fikk st\u00e5 i fred under den store bokhyllemassakren<\/a> ifjor.
\nHoved\u00e5rsaken er at Clarke betrakter framtiden som noe vi faktisk kommer til \u00e5 oppleve, snarere enn som bakgrunnsteppe for frie fabuleringer, eller et utgangspunkt for dr\u00f8fting av v\u00e5r tids problemer, det v\u00e6re seg bioteknologi som l\u00f8per l\u00f8psk eller roboter som gj\u00f8r oppr\u00f8r. Teknologiske og sosiologiske forutsigelser st\u00e5r helt sentralt i Clarkes forfatterskap, og tydeligst kommer det til uttrykk i den sv\u00e6rt interessante fagboka Profiles of the Future<\/em>. Ikke s\u00e5 rart, egentlig, da han allerede i 1945 foruts\u00e5 et av de viktigste teknologiske gjennombruddene etter annen verdenskrig – den geostasjon\u00e6re kommunikasjonssatelliten<\/a>.
\nSelv om Clarke favnet over et uvanlig vidt felt, fra massekommunikasjonens historie til fremtidens seksualvaner, er det romfart han f\u00f8rst og fremst forbindes med, kanskje s\u00e6rlig som manusforfatter p\u00e5 filmen 2001 – A Space Odyssey<\/i><\/a>. Joda, filmen er visuelt sett 100% Kubrick, men Clarkes tanker gjennomsyrer handlingen. Filmen skildrer i nitid teknologisk detalj<\/a> et 2001 vi aldri fikk, med store baser p\u00e5 M\u00e5nen, intelligente datamaskiner og romskip som kunne frakte mennesker til Jupiter.
\nDa jeg s\u00e5 filmen i 2001 (selvsagt m\u00e5tte jeg det!), ble jeg ikke oppgitt over hvor feil manusforfatter og regiss\u00f8r hadde tatt, men f\u00f8rst og fremst trist. Jeg visste at det er lite av det filmen viser, som hadde v\u00e6rt umulig \u00e5 realisere f\u00f8r 2001. I 1968, da filmen kom p\u00e5 kino, fantes teknologien som ville ha gjort det mulig \u00e5 bosette seg p\u00e5 M\u00e5nen. Det ble laget planer for \u00e5 sende mennesker til Mars innen 1981. Vi kunne ha v\u00e6rt der n\u00e5,<\/em> folkens, istedenfor \u00e5 prate om kanskje \u00e5 gj\u00f8re det en gang etter 2030.
\nAt intet av dette ble gjort, skyldtes ikke manglende kunnskap, men mangel p\u00e5 politisk vilje. Eller dristighet, som Arthur C. Clarke ville ha sagt. Men ikke dristighet for dristighetens skyld. Clarke h\u00f8rte ikke til dem som mente vi m\u00e5tte utforske Solsystemet fordi det er der<\/a>, men fordi hele menneskeheten ville tjene p\u00e5 det. Clarke var noe s\u00e5 sjeldent i v\u00e5r tid som en utviklingsoptimist, en som konsekvent argumenterte for \u00e5 bruke teknologi for \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r materielle og \u00e5ndelige velstand.
\nJa, for romfart handler ikke bare om dyser og brennstoffblandinger, men om \u00e5 l\u00f8fte blikket og la seg inspirere av noe som alltid vil v\u00e6re langt st\u00f8rre enn det menneskelige. I et blasert selvrealiseringssamfunn m\u00e5 man kanskje minne om at det en gang fantes presidenter (her John F. Kennedy<\/a>) som kunne si ting som dette:<\/p>\n

We choose to go to the moon. We choose to go to the moon in this decade and do the other things, not only because they are easy, but because they are hard, because that goal will serve to organize and measure the best of our energies and skills, because that challenge is one that we are willing to accept, one we are unwilling to postpone, and one which we intend to win, and the others, too.<\/p><\/blockquote>\n

Ig\u00e5r skrev jeg om forfattere som ikke lenger betyr noe i offentligheten. Idag minnes jeg en forfatter som betydde sv\u00e6rt mye, ikke bare for millioner av lesere verden over, men ogs\u00e5 som p\u00e5driver for bruk av teknologi for \u00e5 forbedre menneskenes lodd. I India og Sri Lanka er Clarke kjent for denne innsatsen, blant annet via The Clarke Foundation<\/a>, mer enn for b\u00f8ker som Childhood’s End<\/em> eller Rendezvous With Rama<\/em> (som endelig kan se ut til \u00e5 bli film<\/a>, for\u00f8vrig).
\nEn tanke til slutt: Clarke var aldri kjent for \u00e5 v\u00e6re noen stor spr\u00e5klig stillist, og han hadde ingen problemer med \u00e5 innr\u00f8mme det selv. Men ingen regel uten unntak. Selv om Clarke i det store og hele er v\u00e5r tids beste eksempel p\u00e5 science fiction “as a literature of ideas”, kunne han v\u00e6re en riktig stram og god novelleforfatter. Det passer sv\u00e6rt godt \u00e5 avslutte dette med en peker til den kanskje beste novellen av dem alle, The Nine Billion Names of God<\/em><\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Arthur C Clarke har v\u00e6rt syk en stund, s\u00e5 dette budskapet kom dessverre ikke overraskende. Det kommer til \u00e5 bli skrevet mye om den siste av de “tre store” (Asimov, Clarke, Heinlein) fra science-fiction-genrens gullalder de neste dagene og ukene…. Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95,23,27,37],"tags":[],"class_list":["post-3645","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker","category-norsk","category-personlig","category-scifi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3645","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3645"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3645\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3645"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3645"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3645"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}