{"id":3695,"date":"2008-04-20T11:17:42","date_gmt":"2008-04-20T10:17:42","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=3695"},"modified":"2008-04-20T11:17:42","modified_gmt":"2008-04-20T10:17:42","slug":"frmartinsen-blogger-om-journalistbloggfrykt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/04\/20\/frmartinsen-blogger-om-journalistbloggfrykt\/","title":{"rendered":"fr.martinsen blogger om journalistbloggfrykt"},"content":{"rendered":"

Den selverkl\u00e6rte navlelobloggeren som kaller seg fr.martinsen<\/a> har et godt innlegg i Journalisten<\/a> om forholdet mellom blogging og journalistikk, eller mer spesifikt det faktum at mange journalister kritiserer bloggfenomenet for \u00e5 v\u00e6re noe det beviselig ikke er:<\/p>\n

Utingen er at journalister og bloggere kom skjevt ut med hverandre. Journalister s\u00e5 p\u00e5 bloggere med journalist\u00f8ynene sine og ventet seg at vi skulle servere noe unikt, noe som ikke journalisten selv klarte \u00e5 finne fram til. \u00c5 d\u00f8mme den personlige bloggen som om den er journalistisk, er \u00e5 se p\u00e5 et nytt fenomen (at mange skriver offentlig til f\u00e5) med gamle massemediebriller (at f\u00e5 skriver offentlig til mange).<\/p><\/blockquote>\n

Utgangspunktet er en surmaget<\/a> Andrew Keen-aktig<\/a> sak av en viss Morten Str\u00f8ksnes i Bergens Tidende ifjor h\u00f8st, som i samme slengen oppfant en ny metafor for brukerskapt innhold p\u00e5 nettet:<\/p>\n

Internett er blitt en gj\u00f8rmete labyrint av personlige opplysninger og f\u00f8lelser. For mange er ingenting for sm\u00e5tt eller intimt til at de synes det m\u00e5 deles med andre. Av et tenkt publikum som er um\u00e5telig interessert i hva akkurat du<\/em> foretar deg og tenker hver time av d\u00f8gnet.<\/p><\/blockquote>\n

fr. martinsen har allerede drept den siste innvendingen i sitatet ovenfor, og hjorthen<\/a> gjorde en utmerket jobb med \u00e5 ekspedere resten av innlegget. Ideologisk sett – ja, for dette er klassisk ideologisk sp\u00f8rsm\u00e5l av typen h\u00f8ykultur kontra lavkultur – har jeg befunnet meg p\u00e5 samme sted som Morten Str\u00f8ksnes (selv om jeg nok m\u00e5 13 \u00e5r tilbake i tid for \u00e5 ha en like lav profil p\u00e5 nettet). Det er ikke s\u00e5 mange \u00e5r siden jeg selv var en raljerende blogghater<\/a>, og ga mitt rundelige bidrag til d\u00e5rlige nettmetaforer<\/a>:<\/p>\n

Kvalitet koster alltid. Informasjon av samme h\u00f8ye kvalitet som den du vil finne i b\u00f8ker, p\u00e5 TV og i andre media, vil ikke bli tilgjengelig p\u00e5 nettet f\u00f8r disse problemene l\u00f8ses. Det er grunnen til at nettet omtrent er rensket for nye b\u00f8ker, til tross for at de fleste b\u00f8ker i Norge i dag p\u00e5 et eller annet tidspunkt eksisterer i elektronisk form.<\/p><\/blockquote>\n

Jepp, jeg skrev faktisk dette. N\u00e5 er det snart to \u00e5r siden jeg ga ut en bok, og minst et \u00e5r til den neste (som meget vel kan bli den siste noensinne). Jeg produserer langt mer innhold i bloggformat enn i noe annet medium, og ser p\u00e5 postingene her og i 2050-bloggen<\/a> som kjernen min \u00f8konomiske virksomhet framover. Dette er ikke idealistisk tomprat. Som tredjegenerasjons frilanser har jeg et h\u00f8yst pragmatisk forhold til skriving. Det er bunnlinjen som teller n\u00e5r man ikke har en fast jobb ved siden av, og i disse selvangivelsestider er tallenes tale \u00e5penbar: mine bokrelaterte inntekter synker stadig, mens de bloggrelaterte \u00f8ker.
\n\u00c5 fase ut fagbokskriving er derfor en kold og klok \u00f8konomisk avgj\u00f8relse: n\u00e5r skipet synker, vil jeg v\u00e6re en av de f\u00f8rste rottene til \u00e5 jumpe av. I annen rekke kommer s\u00e5 det f\u00f8lelsesmessige aspektet. 500-boksforfatteren Isaac Asimov<\/a> kalte seg “a compulsive writer” – det var tvingende n\u00f8dvendig for ham \u00e5 skrive hver bidige dag – og jeg har det p\u00e5 samme vis. Det faktum at jeg elsker<\/em> \u00e5 skrive er \u00e5rsaken til at jeg alltid b\u00e6rer p\u00e5 et skriveredskap, det v\u00e6re seg en PDA, en avansert mobiltelefon eller en god, gammel Moleskine, og til at jeg har valgt meg et publiseringsmedium som n\u00e6rmest trygler om \u00e5 bli brukt hver dag.
\nF\u00f8rst i tredje rekke kommer oppdagelsen av at bloggen p\u00e5 en unik m\u00e5te lar meg kombinere h\u00f8yt og lavt. Selvsagt inneholder Formidlerbloggen postinger om katter og mat og morsomme Youtube-videoer. Men her har jeg ogs\u00e5 g\u00e5tt i bresjen for bibliotekenes rettigheter, tatt opp kampen med et reaksjon\u00e6rt kulturbyr\u00e5krati og gitt innspill til debatten om avisenes nettdebatter. Jeg fors\u00f8ker ikke \u00e5 rettferdiggj\u00f8re den f\u00f8rste kategorien med den siste. For meg er blandingen av sp\u00f8k og alvor, personlig og offentlig bloggens unike s\u00e6rpreg, og dens st\u00f8rste verdi som medium. I bloggene mine er jeg meg selv i en helt annen grad enn jeg kan v\u00e6re det i b\u00f8ker, artikler og opptredener i etermedier.
\nDet er kanskje ikke synlig for mine lesere, men for meg er det \u00e5penbart: denne bloggen kronikerer en ganske formidabel transformasjon av undertegnede som skribent. I det perspektivet er den et godt eksempel p\u00e5 samspillet mellom menneske og teknologi, et felt som opptar meg stadig mer. Morten Str\u00f8ksnes st\u00f8rste feilslutning er derfor ikke \u00e5 se p\u00e5 bloggen som ene og alene et nirvana for navlebeskuere, men \u00e5 behandle blogging som et statisk fenomen. Som alle genre er bloggen kontinuerlig under utvikling, og som all skriving har blogging makt til \u00e5 forandre skribenten. F\u00e5 vet det bedre enn undertegnede.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den selverkl\u00e6rte navlelobloggeren som kaller seg fr.martinsen har et godt innlegg i Journalisten om forholdet mellom blogging og journalistikk, eller mer spesifikt det faktum at mange journalister kritiserer bloggfenomenet for \u00e5 v\u00e6re noe det beviselig ikke er: Utingen er at… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[100,128,142,145,27],"tags":[],"class_list":["post-3695","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogging","category-katt","category-mitt-forfatteri","category-nettkultur","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3695","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3695"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3695\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3695"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3695"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3695"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}