{"id":39,"date":"2008-04-01T07:27:08","date_gmt":"2008-04-01T06:27:08","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/2008\/04\/01\/india-pa-vei-mot-matunderskudd\/"},"modified":"2008-04-01T07:27:08","modified_gmt":"2008-04-01T06:27:08","slug":"india-pa-vei-mot-matunderskudd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/04\/01\/india-pa-vei-mot-matunderskudd\/","title":{"rendered":"India p\u00e5 vei mot matunderskudd"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/timesofindia.indiatimes.com\/India_headed_for_food_shortages\/articleshow\/2912360.cms\">Times of India melder<\/a> at \u00f8kning i de globale matvareprisene og et strammere verdensmarked for mat kan f\u00f8re til matmangel i India for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange ti\u00e5r. India regnes ofte som det mest vellykte eksempelet p\u00e5 at revolusjonerende jorbruksteknikker kan snu matunderskudd til overskudd. Den <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Green_Revolution_in_India\">gr\u00f8nne revolusjonen p\u00e5 1960- og -70-tallet<\/a>, som tok i bruk nye og mer effektive kornsorter utviklet av agronomen og Nobelprisvinneren <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Norman_Borlaug\">Norman Borlaug<\/a>, gjorde India selvforsynt med mat.<br \/>\nAt India de siste \u00e5rene har m\u00e5ttet importere korn skyldes at jordbruksproduksjonen har st\u00e5tt p\u00e5 stedet hvil i en periode med befolkningsvekst og kraftig velstands\u00f8kning. Indias <a href=\"http:\/\/www.economist.com\/countries\/India\/profile.cfm?folder=Profile-FactSheet\">\u00f8konomi<\/a> <a href=\"https:\/\/www.cia.gov\/library\/publications\/the-world-factbook\/print\/in.html\">har vokst med mellom 7 og 9 %<\/a> det siste ti\u00e5ret, med det resultat at fattigdommen er redusert med 10 %. Samtidig vokser befolkningen med 1,5 % \u00e5rlig, hvilket vil si at man har mellom 15 og 20 millioner nye munner \u00e5 mette hvert \u00e5r. Den indiske regjeringens m\u00e5l er \u00e5 \u00f8ke hveteproduksjonen fra n\u00e5v\u00e6rende 76 millioner tonn i \u00e5ret til 109 millioner tonn i 2020, men om dagens tendens vedvarer <a href=\"http:\/\/www.ias.ac.in\/currsci\/nov102005\/1467.pdf\">er det lite trolig at det vil n\u00e5s<\/a> (PDF).<br \/>\nSkal man tro det Delhi-baserte forskningsinstituttet Indian Agricultural Research Institute (IARI) kan dette bildet bli enda m\u00f8rkere p\u00e5 lang sikt, dersom de mest negative klimaprognosene sl\u00e5r til. <a href=\"http:\/\/www.business-standard.com\/common\/news_article.php?autono=311243&#038;leftnm=3&#038;subLeft=0&#038;chkFlg=\">If\u00f8lge beregninger som instituttet har utf\u00f8rt<\/a>, kan hveteproduksjonen reduseres med mellom 10 % og 40 % fram mot 2080. Dette tapet kan reduseres kraftig dersom b\u00f8ndene tilpasser seg endringene ved \u00e5 justere f.eks. plantetidspunktet, men det er ogs\u00e5 et hint om at India kan trenge nok en gr\u00f8nn revolusjon i ti\u00e5rene som kommer. Den vil i s\u00e5 fall ganske sikkert involvere <a href=\"http:\/\/www.newscientist.com\/channel\/life\/gm-food\/mg18524876.900-india-special-embracing-gm-crops.html\">genmodifiserte plantesorter<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Times of India melder at \u00f8kning i de globale matvareprisene og et strammere verdensmarked for mat kan f\u00f8re til matmangel i India for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange ti\u00e5r. India regnes ofte som det mest vellykte eksempelet p\u00e5 at revolusjonerende jorbruksteknikker&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/04\/01\/india-pa-vei-mot-matunderskudd\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[64,81,136],"tags":[],"class_list":["post-39","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-64","category-81","category-matproduksjon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=39"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/39\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=39"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=39"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=39"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}