{"id":3901,"date":"2008-08-27T13:26:06","date_gmt":"2008-08-27T11:26:06","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=3901"},"modified":"2008-08-27T13:26:06","modified_gmt":"2008-08-27T11:26:06","slug":"alternativer-til-drm-i-forlagsbransjen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/08\/27\/alternativer-til-drm-i-forlagsbransjen\/","title":{"rendered":"Alternativer til DRM i forlagsbransjen"},"content":{"rendered":"

Til uka skal jeg delta i et m\u00f8te med Venstres stortingsgruppe, etter invitasjon fra Bokhandlerforeningen. Temaet er fildeling, og utgangspunktet er blant annet en rapport<\/a> som nylig ble publisert av selvsamme forening. Nedenfor finnes mitt tilsvar til rapporten, som er sendt til alle relevante parter. Det finnes selvsagt ogs\u00e5 en PDF-utgave av dokumentet<\/a>. Tips og kommentarer tas som vanlig imot med takk!<\/p>\n

\n

Alternativer til DRM i bokbransjen
\nAv Eirik Newth, 28. august 2008<\/strong>
\nDa Steve Jobs i vinter uttalte<\/a> i et intervju at folk ikke leser b\u00f8ker lenger, m\u00f8tte han massiv motstand. Debatten raste p\u00e5 nettet i ukevis etterp\u00e5, og bekreftet det studier de senere \u00e5rene har vist: boka som medium er under press, men den er p\u00e5 ingen m\u00e5te i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut. Liksom teateret ikke ble utkonkurrert av kinematografen, som i sin tur fant seg til rette med fjernsynet, vil boka leve side om side med de nye nettbaserte tekstmediene.
\nNettet er faktisk blitt den viktigste arenaen for bokelskere. Verden over anmelder og kommenterer millioner av bibliofile p\u00e5 Amazon, blogger, legger inn boksamlingene sine p\u00e5 Librarything og anbefaler p\u00e5 Goodreads. Dette, sammen med eldreb\u00f8lgen og et stadig \u00f8kende utdanningsniv\u00e5 er grunntrender som taler for bokas overlevelse i lang tid framover.
\nMen overlevelse er ikke det samme som blomstring. Tross salgsvekst i Norge, st\u00e5r det d\u00e5rlig til med innovasjonsevnen i en tid da alle andre medier endrer seg radikalt. Kontrasten til avisene er sl\u00e5ende, fordi nettavisenes raske vekst viser at det er mulig for en papirbasert bransje \u00e5 lokke lesere med innhold p\u00e5 skjerm.
\nAvisene har klart denne overgangen uten \u00e5 l\u00e5se kundene fast i \u00e9n bestemt teknologi og – ikke minst – uten lobbyering for stadig strengere lovverk og krig p\u00e5 bred front mot egne kunder. Her er avisene platebransjens rake motsetning i det som forlengst har utviklet seg til \u00e5 bli den viktigste kulturkampen<\/a> i v\u00e5r tid. Desto mer skuffende er det da at Bokhandlerforeningen i en ellers sv\u00e6rt grundig og interessant rapport om digitalisering av bokbransjen kommer til f\u00f8lgende konklusjon:<\/p>\n

DRM (digital rights management) og kopibeskyttelse m\u00e5 v\u00e6re en del av dette arbeidet. Selv om dette strengt tatt ikke er bokhandelens omr\u00e5de, er dette n\u00f8kkelen til \u00e5 l\u00f8se digital distribusjon p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te og s\u00e5ledes en helt n\u00f8dvendig del av bokhandelens l\u00f8sning ift at man har en plass i verdikjeden.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg har vanskelig for \u00e5 se hvordan Bokhandlerforeningens \u00f8nske om \u00e5 lage “en ordning som er en fornuftig avveining mellom kontroll for rettighetshavere, og frihet for kj\u00f8perne” lar seg forene med det uhyre<\/a> strenge<\/a> Kindle-systemet, som takket v\u00e6re gode salgstall<\/a> og Amazons stadig mer dominerende stilling, er i ferd med \u00e5 bli en de facto DRM-standard for b\u00f8ker. I virkelighetens verden vil den norske bokbransjen m\u00e5tte fravike \u00f8nsket om DRM med et menneskelig ansikt, skyve en bred kommersiell satsing p\u00e5 eb\u00f8ker langt ut i det bl\u00e5 eller vurdere \u00e5 gj\u00f8re som avisene og spre stoffet sitt uten kopibeskyttelse i det hele tatt.
\nJeg har tidligere skrevet om dette sp\u00f8rsm\u00e5let for Dagbladet<\/a>, og kom da med fire generelle forslag til hva kulturlivet b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 overleve i framtidas nett\u00f8konomi uten massiv overv\u00e5king og kopibeskyttelse: Direkte salg av innhold, annonser og sponsing, inntekter av bivirkninger og offentlige og kollektive ordninger. Nedenfor f\u00f8lger noen forslag som er mer bransjespesifikke.
\n1. Jobb med sosiologien, ikke mot den<\/strong>
\nBokbransjen er ikke som musikkbransjen, hverken historisk, \u00f8konomisk eller markedsmessig. Den typiske bokkj\u00f8peren og -leseren er godt voksen og etablert, med h\u00f8yere utdannelse enn gjennomsnittet<\/a>. Antall leseminutter per dag \u00f8ker jevnt med alderen, mens tallene for forbruk av musikk er stikk motsatt.
\nAlder, sosial status og utdannelse p\u00e5virker forholdet til teknologi, forbruk og lovverk. En 45 \u00e5r gammel offentlig ansatt kvinne vil sannsynligvis ha et ganske forhold til fildeling enn en 15 \u00e5r gammel skolegutt. Bokhandlerforeningens rapport inneholder faktisk en opplysning som st\u00f8tter dette synet:<\/p>\n

Lydb\u00f8kene har hatt en formidabel salgsvekst i det norske markedet de siste \u00e5rene. Det er ikke lenger de svaksyntes produkt, n\u00e5 er det helt vanlig \u00e5 bruke lydbok, i form av CD-er, mp3filer, nedlastbare filer og digib\u00f8ker. Dette gj\u00f8r at forbrukeren blir mer og mer trent p\u00e5 \u00e5 benytte bok i andre formater, men utvider ogs\u00e5 bokforbruket. Det er s\u00e6rlig forbrukerens erfaring fra nedlasting av musikk som kommer til nytte i deres omgang med lydb\u00f8ker.<\/p><\/blockquote>\n

Salget av lydb\u00f8ker \u00f8ker kraftig, til tross for at kopiering og fildeling aldri har v\u00e6rt enklere enn n\u00e5 (87 % av nordmenn hadde tilgang til hjemme-PC i 2007). Dette er en klar antydning om at det er forskjell p\u00e5 kj\u00f8pere av b\u00f8ker og andre kulturprodukter, og at det kan finnes mer relevante kommersielle l\u00f8sninger \u00e5 sammenlikne med enn iTunes.
\nNettbutikken til Deutsche Grammophon<\/a> kan v\u00e6re et slikt eksempel. Det Universal-eide plateselskapet droppet DRM i fjor h\u00f8st, og tilbyr n\u00e5 tusenvis av innspillinger i MP3-format av h\u00f8y kvalitet. Prisniv\u00e5et er fornuftig, \u20ac10 for en dobbelt-CD og litt over euroen for enkeltspor, og sikkerhetskopier av filene man har kj\u00f8pt ligger tilgjengelige i nettbutikken for framtiden.
\nVed \u00e5 fjerne kopibeskyttelsen har Deutsche Grammophon ikke bare \u00f8kt det potensielle markedet og unng\u00e5tt mange supportsp\u00f8rsm\u00e5l<\/a>, selskapet har valgt \u00e5 behandle sine kunder som voksne, ansvarlige mennesker, og ikke som potensielle lovbrytere. Kontrasten til filmbransjen, som bombarderer sine lovlydige kunder med br\u00e5kete antipiratbudskap, kunne ikke v\u00e6re st\u00f8rre.
\nDeutsche Grammophon er i noen henseende i en heldig situasjon, da klassisk musikk er et smalt kulturuttrykk med en godt voksen m\u00e5lgruppe. Som en middelaldrende, satt akademiker med hang til russiske orkesterverker er undertegnede antagelig ganske representativ: jeg har et \u00f8nske om h\u00f8y lydkvalitet, forst\u00e5else for at produsentene m\u00e5 leve og evne og vilje til \u00e5 betale.
\nHvilket bringer meg til poenget. Det aller meste av det som utgis mellom to permer i Norge, ligger betydelig n\u00e6rmere Neeme J\u00e4rvi og Alban Berg p\u00e5 den kulturelle skalaen enn Shakira og Eminem. Boka er et smalkastingsmedium som i hovedsak er beregnet p\u00e5 etablerte voksne, og det begrenser i seg selv faren for omfattende fildeling. Et mer effektivt hinder mot internasjonal spredning enn spr\u00e5ket v\u00e5rt, skal man for\u00f8vrig lete lenge etter.
\nJeg mener derfor det er godt grunnlag for \u00e5 tro at man kan distribuere DRM-frie eb\u00f8ker til norske lesere, uten at man f\u00e5r et vesentlig st\u00f8rre tap enn det vi allerede lever godt med i bokbransjen (se “Dra nytte av delingskulturen” nedenfor). Det kan ogs\u00e5 gi mulighet for et st\u00f8rre mangfold av forretningsmodeller. DRM krever sentraliserte, overv\u00e5kede l\u00f8sninger, mens fri distribusjon av filer uten kopibeskyttelse gir fysiske bokhandlere spillerom til \u00e5 finne lokale l\u00f8sninger.
\nDet er bokhandleren i Bamako i Mali et godt eksempel p\u00e5. Mamadou Coulibaly<\/a> har utviklet en boks kalt \u201cLa Source\u201d, en ombygd datamaskin som lar kundene overf\u00f8re musikk, wikipedia-artikler, tekst, programvare og spill til USB-minnepinner via tre enkle knapper. Selv om \u201cLa Source\u201d ser primitiv ut, er den basert p\u00e5 det avanserte operativsystemet Ubuntu Linux, og boksen gir kundene tilgang til langt flere data enn noe tilsvarende produkt i en bokhandler i det rike nord.
\n2. Dra nytte av delingskulturen<\/strong>
\nNoe av det mest forbl\u00f8ffende ved DRM p\u00e5 kulturprodukter er den manglende respekten for etablerte bruksm\u00f8nstre. S\u00e5 lenge folk har kunnet kj\u00f8pe kulturprodukter, har de betraktet produktet som sin eiendom og behandlet det deretter. Resultatet for bokas del er en stor og rik leserkultur, med vennel\u00e5n, private gaver, garasjesalg, loppemarkeder, donasjoner, antikvariater og nettsteder som Bookcrossing som kjerneelementer.
\nJeg har enn\u00e5 til gode \u00e5 m\u00f8te et menneske i bokbransjen som mener dette er negativt – s\u00e5 lenge det skjer med fysiske produkter. Bransjefolk flest er ogs\u00e5 lesere, og nyter dermed godt av den lette tilgangen p\u00e5 gratis b\u00f8ker, og det er ikke vanskelig \u00e5 finne eksempler p\u00e5 at vennel\u00e5n fungerer som effektiv viralmarkedsf\u00f8ring. I det store perspektivet s\u00f8rger leserkulturen for et enormt tilfang av gratis eller sv\u00e6rt billige b\u00f8ker i en tid da boka globalt sett er under press. Verdien av dette burde v\u00e6re \u00e5penbar.
\nAlt dette utraderes med Amazon Kindle, selvsagt, og i skrivende stund finnes det intet annet DRM-system som ivaretar mer enn en br\u00f8kdel av leserkulturen. Det kan se ut som om man har gitt seg hen til \u00f8konomisme av det mest primitive slaget: om ikke bokbransjen f\u00e5r inntekter av hver eneste tenkelige boktransaksjon, f\u00e5r det heller v\u00e6re med digitaliseringen. Inntrykket styrkes av at satsingen p\u00e5 nettet i sin alminnelighet er s\u00e5 lite raus: Et ti\u00e5r etter at nettbruken i Norge tok av for alvor, ser de fleste bransjenettsteder ut som lavoppl\u00f8selige versjoner av bokkataloger.
\nNettet vrimler av akt\u00f8rer som har forvandlet Cluetrain<\/a>-sentensen “markets are conversations” til suksess. Amazon er – ironisk i denne forbindelsen – et av f\u00e5 vellykkede eksempler fra bokbransjen. Et mer interessant case er Tor Books, et datterselskap av Macmillan. Tor har lenge v\u00e6rt et forlag litt utenom det vanlige: to av redakt\u00f8rene er kjente bloggere<\/a>, og en av forlagets viktigste forfattere er Cory Doctorow<\/a>, som gir bort b\u00f8kene sine fra eget nettsted. De siste fire-fem \u00e5rene har derfor Tor bygget seg opp betydelig troverdighet blant engelskspr\u00e5klige bokelskere p\u00e5 nettet.
\nP\u00e5 Tors forlagsnettsted finner man pekere til podcaster, videoer og Myspace- og Facebooksider. I juli 2008 lanserte man Tor.com, som tar begrepet \u201cforlagsnettsted\u201d et langt skritt videre. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast minner det mest om en blogg, med innlegg av forlagets forfattere og ansatte, siste kommentarer, tags, RSS-feed og alt som ellers h\u00f8rer med. Her kan du ogs\u00e5 lese noveller, laste ned skjermbakgrunner basert p\u00e5 bokomslag og delta i debatten i brukerfora.
\nLenge f\u00f8r lanseringen ga Tor bort gratis eb\u00f8ker, i bytte mot en gyldig epostadresse man kunne sende forlagets nyhetsbrev til. F\u00f8r lanseringen av det nye nettstedet arrangerte forlaget en konkurranse der alt som krevdes for \u00e5 delta er at man oppgir epostadressen, og der det som kunne vinnes var en Asus Eee dekorert av en av forlagets illustrat\u00f8rer. Ikke en pakke b\u00f8ker, kaffekanne, sminkepung eller smykker, men verdens hotteste datamaskin for tida. Tor har fingeren p\u00e5 pulsen, med andre ord.
\nPoenget med Tor.com er ikke at nettstedet ser ut som en blogg, men at forlaget har forst\u00e5tt at vellykkede nettbedrifter snakker med sine kunder, noe som i sin tur forutsetter et minstem\u00e5l av respekt. Et f\u00f8rste skritt p\u00e5 veien mot \u00e5 respektere generasjonen som kan bli framtidens bokkj\u00f8pere i Norge, er \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om frav\u00e6r av DRM f\u00f8rer til at vi f\u00e5r flere gratispassasjerer enn det vi har med dagens brukerkultur, og om det i s\u00e5 fall gir en netto negativ effekt p\u00e5 salget.
\nNeste skritt vil v\u00e6re \u00e5 utforske andre metoder enn tvang, trusler og overv\u00e5kning for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 betale for seg. Hva m\u00e5 til for at norske, kommersielle akt\u00f8rer skal lokke til seg de mange engasjerte nordmennene som n\u00e5 frekventerer Goodreads og Librarything? Hvordan bel\u00f8nner vi disse kundenes lojalitet, og hvordan bygger vi bro mellom nettsamfunn og fysisk bokhandel?
\n3. Bruk digitale vannmerker – med m\u00e5te<\/strong>
\nDersom biblioteket skal kunne dra nytte av eb\u00f8ker og leseplater i stor skala, m\u00e5 man ha et minstem\u00e5l av kontroll med datafilene. Nedlasting uten mulighet til \u00e5 begrense lesetiden ville i praksis gj\u00f8re biblioteket til landets st\u00f8rste ebokhandel, og det er verken bibliotekene eller bokbransjen interessert i. I et DRM-fritt system peker digitale vannmerker seg ut som den minst problematiske og teknisk sett enkleste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5.
\nDet digitale vannmerket er et tillegg til en datafil som gj\u00f8r det mulig \u00e5 spore den tilbake til en gitt kj\u00f8per eller l\u00e5ner. Bortsett fra dette er filen normal, og kan spilles av p\u00e5 en hvilken som helst maskin med programvare som st\u00f8tter dette. Nettbokhandelen Ecobrain er et en av mange som tilbyr sine kunder vannmerkede PDF-filer, der kundens navn og bestillingsnummer st\u00e5r nederst p\u00e5 hver side.
\nFor bibliotekene er dette viktig, da det inneb\u00e6rer at l\u00e5nere ikke er avhengige av \u00e5 eie en bestemt leseplate eller datamaskin med et gitt operativsystem (jamf\u00f8r striden rundt den Windows-baserte L\u00e5tl\u00e5n-tjenesten). Alt som kreves for utl\u00e5n i fysisk bibliotek eller via nettet, er et l\u00e5nekort med en ID som legges inn i vannmerket ved utl\u00e5n, og programvare p\u00e5 leseenheten som s\u00f8rger for \u00e5 slette den l\u00e5nte tittelen ved l\u00e5netidens slutt.
\nHensikten med vannmerking er alts\u00e5 ikke \u00e5 hindre (eller snarere \u00e5 gi illusjonen av \u00e5 hindre) tyvkopiering. Muligheten til \u00e5 endre informasjonen i vannmerket gj\u00f8r systemet lite avskrekkende for den som virkelig vil kopiere, og tilsvarende lite troverdig som grunnlag for straffeforf\u00f8lgelse. Derimot kan vannmerking med ID-numre brukes i kommersiell sammenheng som utgangspunkt for et system med bonuspoeng, for eksempel.
\nSlike poeng kan vinnes ved \u00e5 v\u00e6re en lojal kunde og deltaker p\u00e5 nettet, og kan like lett l\u00f8ses inn i fysiske bokhandlere som virtuelle, for eksempel i form av rabatt p\u00e5 POD-utgaver av eb\u00f8ker man allerede har kj\u00f8pt.
\n4. G\u00e5 inn for en fornuftsbasert kulturpolitikk p\u00e5 nettet
\n<\/strong>Under parolen “Slipp kulturen fri<\/a>” gikk landsm\u00f8tet i Venstre i 2007 inn for den mest radikale omleggingen av norsk \u00e5ndsverklovgivning noensinne, med fri rett til sampling, kortere kommersiell opphavsrett og forbud mot DRM som andre hovedpunkter:<\/p>\n

Dagens opphavsrettbestemmelser har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Ett samfunn der kultur og kunnskap er fri og tilgjengelig for alle p\u00e5 like vilk\u00e5r kommer hele samfunnet til gode. Det foreg\u00e5r i dag et utbredt og systematisk misbruk av opphavsretten fra de store distribut\u00f8renes side, som motvirker b\u00e5de utbredelse og skaping av ny kultur.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg har stor sans for disse synspunktene. Dagens opphavsrett var et produkt av utviklingstrekk p\u00e5 1800-tallet, og det er \u00e5penbart at den ga forfattere, bokhandlere og forlag grunnlaget for en \u00f8konomisk vekst som skapte bokbransjen vi ser idag. At boka i den vestlige verden s\u00e5 lenge var innbegrepet av det frie ord, kan vi takke opphavsretten for.
\nMen det begynner alts\u00e5 \u00e5 bli en stund siden. Idag brukes opphavsretten som p\u00e5skudd for \u00e5 fjerne brukerrettigheter, overv\u00e5ke mediebruk og straffe overtramp p\u00e5 stadig mer ekstremt vis, ofte uten at den tiltalte reell mulighet til \u00e5 forsvare seg. Franz Kafka kunne ha hentet r\u00e5materialet til “Prosessen” fra amerikanske fildelingsrettssaker (MPAA mener n\u00e5 at man ikke trenger bevis<\/a> for \u00e5 b\u00f8telegges for fildeling), og vi har en kulturminister som lufter tanken om \u00e5 la plate- og filmselskapene f\u00e5 frata norske borgere en like grunnleggende n\u00f8dvendighet som str\u00f8m og vann. Hvem som er ekstremistene i fildelingsdebatten er i h\u00f8yeste grad \u00e5pent for diskusjon.
\nVenstres forslag har selvsagt sm\u00e5 sjanser til \u00e5 bli praktisk politikk. Da er forslaget<\/a> til den britiske kulturministeren Andy Burnham om \u00e5 innf\u00f8re en “nettskatt” som fordeles til rettighetshaverne, mer realistisk. Aktivistorganisasjonen EFF har lenge tatt til orde for liknende tiltak, og unders\u00f8kelser blant svenske fildelere viser at de er villige til \u00e5 betale en avgift dersom den g\u00e5r til produsentene. En slik ordning blir ikke enkel \u00e5 forvalte i praksis, som Jan Omdahl p\u00e5peker i Dagbladet<\/a>:<\/p>\n

Det blir ingen enkel oppgave \u00e5 tegne kartet for framtidas kultur\u00f8konomi. En egen avgift eller bredb\u00e5ndsskatt er neppe den enkleste modellen \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for. Da er det enklere \u00e5 se for seg en modell der det inng\u00e5s en avtale mellom rettighetsorganisasjonen TONO og norske mobil- og bredb\u00e5ndsleverand\u00f8rer, som gj\u00f8r det mulig for den enkelte \u00e5 kj\u00f8pe abonnementer der fri nedlasting er inkludert i prisen.<\/p><\/blockquote>\n

Problemene til tross, er dette n\u00e5r alt kommer til alt utgangspunktet for et kompromiss som produsenter og prosumenter<\/acronym> kan leve med. Samtidig m\u00e5 man arbeide for \u00e5 integrere nettet i kulturpolitikken som helhet. Momsen p\u00e5 eb\u00f8ker m\u00e5 fjernes, og titler som aldri blir utgitt p\u00e5 papir m\u00e5 f\u00e5 mulighet til bibliotekst\u00f8tte p\u00e5 linje med dagens innkj\u00f8psordninger.
\nI 2014 skal \u00e9n prosent av statsbudsjettet g\u00e5 til kulturform\u00e5l. Det er all grunn til \u00e5 tro at st\u00f8tteordningene fremdeles vil favorisere gamle kulturuttrykk, men selv en liten prosentandel av kulturbudsjettet om seks \u00e5r kan komme til \u00e5 bety mye for norske nettprodusenter.
\nKonklusjon<\/strong>
\nI \u00e5revis har undertegnede argumentert for at mangelen p\u00e5 konkret kunnskap om lesing og lesere har hemmet bokbransjens utvikling. Et bedre eksempel enn satsingen p\u00e5 eb\u00f8ker er vanskelig \u00e5 finne: ingen kan si med sikkerhet hvordan norske boklesere vil reagere p\u00e5 et bredt spekter av ubeskyttede kulturprodukter, simpelthen fordi ingen har tatt seg bryderiet med \u00e5 gjennomf\u00f8re seri\u00f8s forskning eller fors\u00f8k i st\u00f8rre skala.
\nResultatet er at bokbransjen uten motforestillinger har annammet platebransjens virkelighetsbeskrivelse. Like naturlig f\u00f8lger det at man svarer p\u00e5 den antatte utfordringen med en strategi som har bragt platebransjen inn i uf\u00f8ret Cory Doctorow treffende har omtalt som “a slow, spectacular suicide”.
\nNok en gang: \u00e5 gi leserne omfattende kontroll over boka er verken nytt eller radikalt – det er fremdeles gjeldende norm for papirutgivelser. Det nye med eb\u00f8ker er muligheten for billig og enkel massespredning. Etter \u00e5r av eskalerende ordbruk fra alle deltakere i denne debatten, er det godt mulig at potensielle kj\u00f8pere av eb\u00f8ker trenger balansert kunnskap om de juridiske, \u00f8konomiske og sikkerhetsmessige konsekvensene av fildeling (amerikanske fors\u00f8k<\/a> tyder p\u00e5 at opplysning alene kan v\u00e6re overraskende effektivt).
\nMen \u00e5 innlede en slik l\u00e6ringsprosess ved \u00e5 straffe leserne for noe de fleste av dem aldri har gjort seg skyldige i, enn si kunne tenke seg \u00e5 gj\u00f8re, kan umulig v\u00e6re god pedagogikk. Eller sunn forretningssans, for den saks skyld.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Til uka skal jeg delta i et m\u00f8te med Venstres stortingsgruppe, etter invitasjon fra Bokhandlerforeningen. Temaet er fildeling, og utgangspunktet er blant annet en rapport som nylig ble publisert av selvsamme forening. Nedenfor finnes mitt tilsvar til rapporten, som er… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[92,96,105,106,118,8,9,25,53],"tags":[],"class_list":["post-3901","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-apne-standarder","category-bibliotek","category-drm","category-ebkerpda","category-foto","category-kultur","category-kulturpolitikk","category-opphavsrett","category-wikipedia"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3901","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3901"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3901\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3901"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3901"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3901"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}