{"id":447,"date":"2008-11-07T09:07:30","date_gmt":"2008-11-07T08:07:30","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=447"},"modified":"2008-11-07T09:07:30","modified_gmt":"2008-11-07T08:07:30","slug":"t%c3%b8yen-i-2050-en-hilsningstale","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/11\/07\/t%c3%b8yen-i-2050-en-hilsningstale\/","title":{"rendered":"T\u00f8yen i 2050: en hilsningstale"},"content":{"rendered":"<p>I v\u00e5r tid blir absolutt alt resirkulert, s\u00e5 for \u00e5 holde meg til tids\u00e5nden har jeg bestemt meg for \u00e5 resirkulere et innlegg jeg holdt ifjor, i forbindelse med \u00e5pningen av det nye drivhuset p\u00e5 T\u00f8yen. Dere vet, det som ligger rett borti h\u00f8gget her, der sirkuset pleide \u00e5 sl\u00e5 leir inntil nylig. At mange var oppgitt over at det hadde tatt s\u00e5 lang tid, er fullt forst\u00e5elig. Jeg mener: man begynte \u00e5 snakke de nye planene like etter 2000, og f\u00f8rst ifjor, i 2049 sto det ferdig.<br \/>\nMen det mest p\u00e5fallende med drivhussaken er at de fleste t\u00f8yenboere det meste av tiden tok det med stoisk ro. Det er slik vi har pleid \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 T\u00f8yen, ja p\u00e5 \u00f8stkanten i sin alminnelighet. Om man i det hele tatt kan si at en bydel kan ha en kjerneverdi, s\u00e5 m\u00e5 stikkordet for v\u00e5r bydel v\u00e6re tilpasningsevne. T\u00f8yen ligger, som hele \u00f8stkanten, som en port mot Europa og verden. Det som skjer der ute, kommer ofte til oss f\u00f8rst. Og hver gang noe stort har skjedd, har vi tilpasset oss.<br \/>\nBare tenk p\u00e5 befolkningseksplosjonen. Hvem hadde trodd, i begynnelsen av dette \u00e5rhundret, at verden ville ha ti milliarder mennesker, at Norge skulle ha sju og en halv millioner innbyggere, og at Oslos innbyggertall ville ha passert millionen? Hvem hadde kunnet forutse at det viktigste fremmedspr\u00e5ket i Oslo i v\u00e5r tid ikke ville v\u00e6re engelsk, svensk eller urdu, men spansk?<br \/>\nVi burde kanskje ha skj\u00f8nt hvor det bar da medlemmene av Costa del Sol FrP begynte \u00e5 flytte tilbake til Norge i strie str\u00f8mmer for ti \u00e5r siden, men Norge var faktisk ikke forberedt p\u00e5 at en million klimaflyktninger fra Spania, Portugal og Italia skulle komme hit til landet. Klimaforskerne hadde lenge sp\u00e5dd at omr\u00e5dene rundt Middelhavet ville forandres til \u00f8rken, men ingen tok konsekvensen f\u00f8r det var for sent.<br \/>\nJeg vet ikke om dere husker det, men det ble sutret mye i Norge da flyktningene begynte \u00e5 komme. I det hele tatt har dette v\u00e6rt et \u00e5rhundre da nordmenn har sutret mye. De fleste kommuner nektet \u00e5 ta imot skumle katolikker med merkelige matvaner. Men Oslo sa ja, slik Oslo alltid har gjort. Og T\u00f8yen tilpasset seg, slik T\u00f8yen alltid har gjort. En sv\u00e6rt stor andel av klimaflyktningene kom hit, for ti \u00e5r siden, og forandret hele bybildet. Vi m\u00e5tte venne oss til nye butikker, nye restauranter, nye v\u00e6rem\u00e5ter og matvaner.<br \/>\nOkei, s\u00e5 var enkelte ting lettere \u00e5 venne seg til enn andre. Matvanene, for eksempel. For ikke \u00e5 si drikkevanene. Varmen som har gjort det umulig \u00e5 dyrke jorda i S\u00f8r-Spania, har jo samtidig skapt fabelaktige forhold for vindyrking i det s\u00f8rlige norge. De klimaflyktningene som ingen protesterte mot, var de spanske vinb\u00f8nder som tok med seg tradisjonene sine og begynte \u00e5 dyrke jorda her. Hvem hadde trodd at vi en dag kunne kj\u00f8pe r\u00f8dvin fra Sarpsborg, og at den ville smake s\u00e5 godt?<br \/>\nAndre ting var vanskeligere \u00e5 svelge. Da utdanningsminister Tariq Gundersen foreslo \u00e5 gj\u00f8re spansk til obligatorisk sidem\u00e5l for et par \u00e5r siden, var det mange som protesterte &#8211; selv p\u00e5 T\u00f8yen. P\u00e5 den annen side var det umulig \u00e5 overse tegnene i tiden, som at ungdom i v\u00e5r bydel sa &#8220;ola!&#8221; til hverandre istedenfor &#8220;hei&#8221;. S\u00e5 vi tilpasset oss.<br \/>\nAkkurat som vi gjorde under oljekrisen i 2035. Det er sikkert mange her som ikke husker at gatene rundt oss en gang var fulle av biler som gikk p\u00e5 bensin. Ja, bensin, folkens. Og ikke nok med det: det var helt vanlig for folk \u00e5 eie sin egen bil. Mange hadde trodd at vi bare skulle svitsje fra bensin til elektrisitet, men slik gikk det som kjent ikke. Isteden fikk vi den store oljedepresjonen, kollaps i bilproduksjonen og etterhvert alskens restriksjoner.<br \/>\nOgs\u00e5 her hadde T\u00f8yen en fordel da krisa kom. For p\u00e5 T\u00f8yen var det mange som ikke hadde bil p\u00e5 forh\u00e5nd. Rasjoneringskort og personlige klimakvoter? Det kunne vi klare &#8211; som byboere brukte vi allerede mye mindre energi og andre ressurser enn man gjorde ellers i landet. Og nettopp det er kanskje T\u00f8yens hemmelighet: fordi denne bydelen p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter minner mer om resten av verden enn om resten av Norge, er det lettere \u00e5 tilpasse seg n\u00e5r forandringenes vinder treffer landet v\u00e5rt med full kraft utenfra.<br \/>\nDerfor er det ingen tilfeldighet at det f\u00f8rste anlegget for produksjon av pr\u00f8ver\u00f8rskj\u00f8tt i stor skala ble bygd oppe ved Transformator. Akkurat det var en kneik. Jeg mener: tanken p\u00e5 spise kj\u00f8tt som er dyrket i store, underjordiske tanker er merkelig nok. Kj\u00f8tt kom fra dyr som sto spent fast i sm\u00e5, trange b\u00e5ser ute p\u00e5 landet sted. Og hvordan i all verden skulle en biff dyrket i en tank v\u00e6re halal? N\u00e5r n\u00e6ringsstoffene til kj\u00f8ttet kommer fra v\u00e5rt eget avfall, deriblant kloakken v\u00e5r, virket det rett og slett uapetittlig.<br \/>\nBondelagets kampanje, der de viste et bilde av en ku i en gr\u00f8nn eng, og s\u00e5 viste bilder fra kloakkr\u00f8r under Oslo, var da ogs\u00e5 veldig effektiv. Mange kommuner nektet \u00e5 tillate bygging av kj\u00f8ttanlegget, og de fleste bydeler i Oslo sa nei. Men her p\u00e5 T\u00f8yen sa vi ja, og resultatet er at vi har f\u00e5tt en stor og viktig og framtidsrettet arbeidsplass i nabolaget. Ja, for det er jo ingen idag som er i tvil om at pr\u00f8ver\u00f8rskj\u00f8tt er framtidas mat. Idag er det f\u00e5 som tenker p\u00e5 hvor kj\u00f8ttet v\u00e5rt kommer fra. Men sjansen er alts\u00e5 at dere spiser tapas laget av kj\u00f8tt som er dyrket i tanker noen hundre meter herfra, mens dere nipper til Sarpsborg-r\u00f8dvinen deres.<br \/>\nSp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 er hva som ligger foran oss. Vi vet hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 si noe om det. Tenk bare p\u00e5 dette: tidlig i \u00e5rhundret skrev folk mye om en kommende &#8220;islamisering&#8221; av Norge og Europa. F\u00e5 hadde sett for seg sett for seg at en femtedel av befolkningen ville v\u00e6re katolsk. Nordmenn flest skj\u00f8nte det nok ikke f\u00f8r hans hellighet Pave Pius XIV bes\u00f8kte bydelen v\u00e5r for tre \u00e5r siden, og hundre tusen mennesker m\u00f8tte opp i T\u00f8yenparken.<br \/>\nS\u00e5 nei, vi vet ikke hva som ligger foran oss. Men uansett hva som hender, vet vi som bor p\u00e5 T\u00f8yen at vi vil klare det. Folk p\u00e5 Frogner og Fagernes skal s\u00e5 gjerne f\u00e5 sutre n\u00e5r verden g\u00e5r dem imot, og det gj\u00f8r de da ogs\u00e5 ofte nok. Men vi tar det med klassisk, stoisk T\u00f8yen-ro. Eller som en forlengst glemt president i USA sa tidlig p\u00e5 2000-tallet: Bring it on! Kom igjen, verden, bare hiv det p\u00e5 oss. Vi p\u00e5 T\u00f8yen kan ta det. Vi tilpasser oss.<br \/>\n(Holdt p\u00e5 T\u00f8yenfest 14. juni 2008)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I v\u00e5r tid blir absolutt alt resirkulert, s\u00e5 for \u00e5 holde meg til tids\u00e5nden har jeg bestemt meg for \u00e5 resirkulere et innlegg jeg holdt ifjor, i forbindelse med \u00e5pningen av det nye drivhuset p\u00e5 T\u00f8yen. Dere vet, det som&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/11\/07\/t%c3%b8yen-i-2050-en-hilsningstale\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[75,35,36],"tags":[],"class_list":["post-447","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-75","category-scenarier","category-science-fiction"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/447","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=447"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/447\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=447"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=447"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=447"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}