{"id":4552,"date":"2008-11-13T13:59:39","date_gmt":"2008-11-13T11:59:39","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=4552"},"modified":"2008-11-13T13:59:39","modified_gmt":"2008-11-13T11:59:39","slug":"ubegripelige-feil-om-den-astronomiske-julestjernen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/11\/13\/ubegripelige-feil-om-den-astronomiske-julestjernen\/","title":{"rendered":"Ubegripelige feil om den astronomiske &quot;julestjernen&quot;"},"content":{"rendered":"<p>Jada, jeg vet at jeg burde holde meg langt unna enhver omtale av Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaards virksomhet, misunnelig og jantete som jeg er. \ud83d\ude09 Men s\u00e5 skjedde det i de dager at Dagbladet hadde et stort oppslag om noe jeg faktisk kan et og annet om, og der vinklingen &#8211; for alt jeg vet takket v\u00e6re manglende sitatsjekk fra R\u00f8ed \u00d8degaards side &#8211; dessverre blir litt feil, nok en gang. Det handler om <a href=\"http:\/\/www.kjendis.no\/2008\/11\/12\/553748.html\">g\u00e5rsdagens sak om julestjernen<\/a>, hvor poenget er at Jesu f\u00f8dselsdag egentlig er den 12. november:<\/p>\n<blockquote><p>Astronomen sier det hersker en vitenskaplig konsensus om at Jesus ikke ble f\u00f8dt i \u00e5r 1, men \u00abfire til \u00e5tte \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning\u00bb.Og 12. november, sju \u00e5r f\u00f8r Jesus offisielt ble f\u00f8dt, var planetene Saturn og Jupiter sv\u00e6rt n\u00e6re hverandre p\u00e5 himmelhvelvingen, noe som skapte ett tilsynelatende sv\u00e6rt lyssterkt objekt. Dette var sannsynligvis det som er blitt tolka som Betlehemsstjerna, noe som setter julaften til \u00e5 v\u00e6re i dag.<\/p><\/blockquote>\n<p><a href=\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/f\/f9\/Giotto_-_Scrovegni_-_-18-_-_Adoration_of_the_Magi.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright\" src=\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/f\/f9\/Giotto_-_Scrovegni_-_-18-_-_Adoration_of_the_Magi.jpg\" border=\"0\" alt=\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/f\/f9\/Giotto_-_Scrovegni_-_-18-_-_Adoration_of_the_Magi.jpg\" hspace=\"20\" width=\"188\" height=\"190\" \/><\/a>Som bl.a. Arild Blekesaune p\u00e5peker i kommentarfeltet, er det i utgangspunktet meningl\u00f8st \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tidfeste julefeiringen ut fra en tenkt f\u00f8dselsdato, all den tid jula eller kristmessen aldri har forholdt seg til et slikt regnestykke. Den kristne h\u00f8ytiden er, i likhet med f.eks. <a href=\"http:\/\/nn.wikipedia.org\/wiki\/Jonsok\">Jonsok<\/a>, hektet p\u00e5 allerede godt etablerte feiringer i kulturene som kristendommen vant fram i. Blekesaune er ogs\u00e5 ganske korrekt inne p\u00e5 det faktum at det ikke finnes en entydig beretning som knytter stjernen til Jesu f\u00f8dsel.<br \/>\nDet folk flest forbinder med begrepet <em>juleevangeliet<\/em>, er i virkeligheten to ulike fortellinger i Det nye testamente, i kombinasjon med senere tradisjoner. Jesu f\u00f8dsel omtales direkte av to av evangelistene, som hver forteller ganske ulike fortellinger. Mens <a href=\"http:\/\/www.bibelen.no\/chapter.aspx?parse=Luk%202\">Lukas<\/a> skriver om Josef og Maria som ikke fant husrom, hyrdene p\u00e5 marken og engelen som viste seg for dem, er det <a href=\"http:\/\/www.bibelen.no\/chapter.aspx?book=MAT&amp;chapter=2\">Matteus<\/a> som skriver om stjernen:<\/p>\n<blockquote><p>Da Jesus var f\u00f8dt i Betlehem i Judea, p\u00e5 den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra \u00d8sten til Jerusalem og spurte: \u00abHvor er j\u00f8denes konge som n\u00e5 er f\u00f8dt? Vi har sett hans stjerne g\u00e5 opp, og vi er kommet for \u00e5 hylle ham.\u00bb Da kong Herodes h\u00f8rte det, ble han sv\u00e6rt urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftl\u00e6rde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli f\u00f8dt.<br \/>\n\u00abI Betlehem i Judea,\u00bb svarte de, \u00abfor slik st\u00e5r det skrevet hos profeten:<em> Du Betlehem i Juda land er slett ikke  den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal v\u00e6re hyrde for mitt folk Israel.<\/em>\u00bb<br \/>\nDa kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem n\u00f8ye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.S\u00e5 sendte han dem til Betlehem og sa: \u00abDra av sted og forh\u00f8r dere n\u00f8ye om barnet! Og n\u00e5r dere har funnet det, s\u00e5 meld fra til meg, for at ogs\u00e5 jeg kan komme og hylle det.\u00bb Da de hadde h\u00f8rt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett g\u00e5 opp, gikk foran dem inntil den ble st\u00e5ende over stedet der barnet var. Da de s\u00e5 stjernen, ble de fylt av jublende glede.<\/p><\/blockquote>\n<p>Dette er alts\u00e5 <em>alt<\/em> som st\u00e5r om stjernen. Umiddelbart ser man at de tre vise menn vi er vant til \u00e5 h\u00f8re om, er et senere tillegg (muligens fra middelalderen). Et langt viktigere poeng er det at stjernen faktisk ikke er det som setter vismennene p\u00e5 sporet av Betlehem. Vismennene kan kanskje ha reist til Jerusalem som f\u00f8lge av de astrologiske betraktningene R\u00f8ed \u00d8degaard nevner, men den presise destinasjonen kjenner de ikke f\u00f8r de har snakket med Herodes og hans skriftl\u00e6rde. Dermed kunne R\u00f8ed \u00d8degaard ha spart seg det nedenst\u00e5ende resonnementet:<\/p>\n<blockquote><p>S\u00e5, p\u00e5 denne datoen, sto Saturn og Jupiter sv\u00e6rt tett sammen p\u00e5 himmelen, og for folk i omr\u00e5det ville se ut som om de lyste over Betlehem &#8211; med en lysskjegle, et s\u00e5kalt dyrekretslys, som skinte ned over byen, sier R\u00f8ed \u00d8degaard. &#8211; Dyrekretslyset, som oppst\u00e5r n\u00e5r sollys treffer st\u00f8vet i verdensrommet, ville fortsatt \u00e5 peke ned i Betlehem etter hvert som planetene bevega seg over himmelen den kvelden.<\/p><\/blockquote>\n<p>Han <em>burde<\/em> fors\u00e5vidt ha spart seg resonnementet, fordi det rent astronomisk blir overforenklende inntil det feilaktige. Dette sees lett om vi tar utgangspunkt i at vismennene la ut fra Jerusalem til Betlehem, og lot seg styre av stjernen (selv om de alts\u00e5 ikke trengte det). <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Image:Bethlehem_Location.png\">Betlehem ligger s\u00f8rvest for Jerusalem<\/a>. Det inneb\u00e6rer at samstillingen Jupiter\/Saturn ogs\u00e5 m\u00e5 st\u00e5 i s\u00f8rvest sett fra Jerusalem, for at det skal se ut som om planetene st\u00e5r over Betlehem. Sett fra Jeriko, som ligger lenger \u00f8st i samme omr\u00e5de, ville de samme planetene se ut til \u00e5 st\u00e5 rett vest for D\u00f8dehavet.<br \/>\nPlanetenes og zodiakallyset\/dyrekretslysets verdi som &#8220;himmelpekere&#8221; er alts\u00e5 helt avhengig av observat\u00f8rens posisjon, og tidspunktet for observasjonen. Som R\u00f8ed \u00d8degaard er inne p\u00e5, st\u00e5r ikke planetene og stjernene stille p\u00e5 himmelen &#8211; jordas rotasjon flytter dem <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Image:Sky_Jerusalem_South-7BC-11-12.gif\">usvikelig fra \u00f8st mot vest<\/a>. Det inneb\u00e6rer at det bare er i et visst tidsrom at planetene vil se ut til \u00e5 st\u00e5 over Betlehem. Hvis det var slik at vismennene la ut idet planetene sto presis over Jesu f\u00f8deby, ville himmellegemene rekke \u00e5 flytte seg en god del under rideturen (selv om Betlehem ikke ligger langt fra Jerusalem).<br \/>\nA propos tid: det beh\u00f8ver absolutt ikke v\u00e6re slik at klimaks for planetsamstillingen er det samme som f\u00f8dselsdatoen. Hos Matteus sies det intet om at stjernen varierer i lysstyrke, noe man skulle forvente om det hele toppet seg da Jupiter og Saturn var n\u00e6rmest hverandre. For alt vi vet var 12. november datoen da vismennene dro fra \u00d8sten, eller ankom til Jerusalem, for den saks skyld. Astronomiske begivenheter kan i prinsippet brukes til \u00e5 tidfeste historiske begivenheter, men n\u00e5r utgangspunktet er s\u00e5 ullent som dette har tidspunktene liten verdi.<br \/>\nDermed er det ikke sagt at ikke <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Star_of_Bethlehem\">julestjernen<\/a> kan danne et fint utgangspunkt for formidling av astronomi. Verden over er julestjerneshow blitt en sikker slager p\u00e5 planetarier det siste ti\u00e5ret. Jeg pleide \u00e5 holde forestillinger i Teknisk Museums lille planetarium sent p\u00e5 1990-tallet, og fikk god respons p\u00e5 stoffet rundt juletider. Men jeg var ogs\u00e5 n\u00f8ye med \u00e5 understreke det sterke mytologiske aspektet ved stjernen: \u00c5 knytte stjerner til viktige og ber\u00f8mte mennesker har lange tradisjoner innen astrologisk tenkning, dette lever videre i v\u00e5r bruk av begreper som &#8220;popstjerne&#8221;, &#8220;fotballstjerne&#8221; osv.<br \/>\nAt Matteus selv ikke s\u00e5 p\u00e5 dette som et konvensjonelt himmelfenomen fremg\u00e5r egentlig av teksten, jamf\u00f8r setningen om hvordan stjernen &#8220;gikk foran&#8221; vismennene. Konklusjon: Matteus&#8217; julestjerne er en spiker det er risikabelt \u00e5 koke for mye suppe p\u00e5. Man kan selvsagt begynne \u00e5 drikke jule\u00f8l den 12. november om man vil, bare man har klart for seg at datoen er fullstendig vilk\u00e5rlig valgt. P\u00e5 den annen side: hvem trenger n\u00e5 egentlig en dato som et p\u00e5skudd for \u00e5 drikke \u00f8l? \ud83d\ude09<br \/>\n<strong>Oppdatering: <\/strong>Her er en artikkel jeg skrev om fenomenet i 2001, <em><a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/11\/julestjerna.html\">Jakten p\u00e5 Julestjernen<\/a><\/em> (<a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/11\/jakten-paa-julestjernen.pdf\">PDF-versjon<\/a>).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jada, jeg vet at jeg burde holde meg langt unna enhver omtale av Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaards virksomhet, misunnelig og jantete som jeg er. \ud83d\ude09 Men s\u00e5 skjedde det i de dager at Dagbladet hadde et stort oppslag om noe&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/11\/13\/ubegripelige-feil-om-den-astronomiske-julestjernen\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[91],"tags":[],"class_list":["post-4552","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-astronomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4552","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4552"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4552\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4552"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4552"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4552"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}