{"id":4797,"date":"2008-12-20T17:51:53","date_gmt":"2008-12-20T15:51:53","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=4797"},"modified":"2008-12-20T17:51:53","modified_gmt":"2008-12-20T15:51:53","slug":"se-etter-pr%c3%b8ysens-julestjerne-i-romjula","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/12\/20\/se-etter-pr%c3%b8ysens-julestjerne-i-romjula\/","title":{"rendered":"Se etter &quot;Pr\u00f8ysens julestjerne&quot; i romjula"},"content":{"rendered":"<p>Uansett hva man ellers <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2008\/11\/13\/ubegripelige-feil-om-den-astronomiske-julestjernen\/\">m\u00e5tte mene om hva Bibelens julestjerne egentlig var<\/a>, er alle skj\u00f8nt enige om at den ikke kan sees i v\u00e5r tid. Det vil si, nesten alle. For i norsk juletradisjon finnes det en kjent og kj\u00e6r sang som forteller oss at julestjerna er synlig hvert eneste \u00e5r. Jeg snakker selvsagt om Alf Pr\u00f8ysens &#8220;Julekveldsvise&#8221;. Fra barnsben av har jeg v\u00e6rt overbevist om at Pr\u00f8ysen lot seg inspirere av en ekte stjerne, ikke minst takket v\u00e6re disse to versene:<\/p>\n<blockquote><p>Dra krakken bort\u00e5tt glaset, s\u00e5 sett vi \u00f8ss og ser,<br \/>\nog pr\u00f8ver finne leia der julestjerna er,<br \/>\nDen blankeste ta alle, hu er s\u00e5 klar og stor,<br \/>\nDu ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.<br \/>\n[&#8230;]<br \/>\nJa, det var fyste gongen som julestjerna brann<br \/>\nmen sea har a br\u00f8nni i alle verdens land.<br \/>\nOg s\u00e5mm\u00e5 \u00e5 som hende er stjerna like stor,<br \/>\ndu ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.<\/p><\/blockquote>\n<p>Det finnes en stjerne p\u00e5 himmelen som st\u00e5r slik p\u00e5 himmelen at den er lett synlig fra omtrent alle verdens land, som er &#8220;den blankeste ta alle&#8221; p\u00e5 nattehimmelen, som alltid vil ses lavt over horisonten fra det meste av Norge (og derfor ofte over hustak), og som for sikkerhets skyld dukker opp p\u00e5 kveldshimmelen n\u00e5r det stunder til jul. Jeg snakker om Sirius, hovedstjernen i Store hund og en himmelseverdighet det er vel verdt \u00e5 f\u00e5 med seg.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/12\/sirius-julaften.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-4798 aligncenter\" title=\"Sirius sett p\u00e5 f\u00f8rste juledag, 23:00\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/12\/sirius-julaften.jpg\" alt=\"\" width=\"500\" height=\"375\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Kartet over, som er laget med det utmerkede gratisprogrammet <a href=\"http:\/\/www.stellarium.org\/\">Stellarium<\/a>, viser et utsnitt av himmelen sett mot s\u00f8r (S&#8217;en nederst p\u00e5 kartet) ved 23-tiden om kvelden sett fra S\u00f8r-Norge. Sirius er den klare stjernen nede til venstre, mens Orion med de tre ber\u00f8mte beltestjernene (som tilfeldigvis &#8220;peker&#8221; ned mot Sirius) er over midten p\u00e5 kartet. S\u00f8r er for\u00f8vrig retningen Sola st\u00e5r i mellom 12 og 13.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Sirius er selvsagt lett \u00e5 se uten kikkert, og noe av det mest sl\u00e5ende ved stjernen er den kraftige blinkingen (det nevnes ogs\u00e5 av Pr\u00f8ysen). Stirrer du p\u00e5 Sirius noen minutter, er sjansene gode for at stjernen blinker mot deg i alle regnbuens farger. Det skyldes at Sirius st\u00e5r s\u00e5 lavt over horisonten:\u00a0 p\u00e5 vei mot \u00f8ynene dine m\u00e5 lyset fra stjernen passere tjukke og ofte urolige luftlag, som spalter lysstr\u00e5lene opp i ulike farger og f\u00e5r dem til \u00e5 flytte seg litt hit og dit.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\"><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sirius\">Sirius<\/a> er ogs\u00e5 interessant for astronomene. Den er en av Solas n\u00e6rmeste naboer i Melkeveien, og ligger bare 8,6 lys\u00e5r unna. Det betyr at lyset du ser i romjula, ble sendt ut i 1999. I 1844 skj\u00f8nte astronomen <a title=\"Friedrich Bessel\" href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Friedrich_Bessel\">Friedrich Bessel<\/a> at Sirius ikke var alene, men hadde en usynlig kompanjongstjerne. Sirius B, som den heter, er det n\u00e6rmeste eksempelet vi har p\u00e5 en hvit dverg, en kompakt hvitgl\u00f8dende rest etter en stjerne som mistet det meste av massen sin for rundt 120 millioner \u00e5r siden.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Tilnavnet &#8220;Hundestjernen&#8221; skyldes antagelig at Sirius er hovedstjerne i Store Hund. For grekerne og romerne innvarslet stjernens oppgang omtrent samtidig med Sola &#8220;hundedagene&#8221; i august, en tid da klimaet var varmt og ubehagelig, vinen ble sur og hundene ble gale. De gamle egypterne brukte den samme astronomiske begivenheten til \u00e5 beregne n\u00e5r Nilen skulle g\u00e5 over sine bredder.<\/p>\n<p style=\"text-align: left;\">Det er alts\u00e5 ikke hvilken som helst stjerne Pr\u00f8ysen lot seg inspirere av &#8211; hvis han alts\u00e5 gjorde det. Uansett: nyt synet av Sirius, og f\u00e5 gjerne med deg praktfulle Orion i samme slengen! \ud83d\ude42<\/p>\n<p><strong><br \/>\nOppdatering: <\/strong><a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/12\/sydhimmelen-30-desember-2300.jpg\">her er et enkelt og blekkskrivervennlig kart<\/a> (svarte stjerner p\u00e5 hvit bakgrunn) over sydhimmelen ved ellevetiden om kvelden i romjula.<\/p>\n<div align=\"center\"><a href=\"http:\/\/www.astronomi2009.no\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/12\/iya_katta2.jpg\" alt=\"Astronomi\u00e5ret 2009\" title=\"Astronomi\u00e5ret 2009\" width=\"550\" height=\"85\" border=\"0\" \/><\/a><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Uansett hva man ellers m\u00e5tte mene om hva Bibelens julestjerne egentlig var, er alle skj\u00f8nt enige om at den ikke kan sees i v\u00e5r tid. Det vil si, nesten alle. For i norsk juletradisjon finnes det en kjent og kj\u00e6r&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/12\/20\/se-etter-pr%c3%b8ysens-julestjerne-i-romjula\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[91],"tags":[],"class_list":["post-4797","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-astronomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4797","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4797"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4797\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4797"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4797"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4797"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}