{"id":4804,"date":"2008-12-16T09:29:29","date_gmt":"2008-12-16T07:29:29","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=4804"},"modified":"2008-12-16T09:29:29","modified_gmt":"2008-12-16T07:29:29","slug":"antikythera-maskinen-2000-ar-gammel-datateknologi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/12\/16\/antikythera-maskinen-2000-ar-gammel-datateknologi\/","title":{"rendered":"Antikythera-maskinen: 2000 \u00e5r gammel datateknologi?"},"content":{"rendered":"
<\/param><\/param><\/param><\/embed><\/object><\/div>\n

Over sees den f\u00f8rste fungerende rekonstruksjonen av Antikythera-maskinen<\/a>, en mer enn 2000 \u00e5r gammel mekanisme som ble funnet ved den greske \u00f8ya Antikythera i 1901. Helt siden den gang har forskere spekulert p\u00e5 hva den kompliserte ansamlingen av sammenrustede tannhjul – den best\u00e5r av mellom 30 og 82 komponenter, og er teknologisk sett p\u00e5 niv\u00e5 med europeiske klokker fra 1700-tallet – ble brukt til. Michael Wright ved Imperial College i London har gjennomf\u00f8rt en ny studie av metallrestene, og konkludert med at Antikythera-maskinen var en planetkalkulator.
\nDet er den praktiske bruken av maskinen som demonstreres ovenfor: ved \u00e5 dreie p\u00e5 sveiver, flytter symboler for planetene seg slik at det blir mulig \u00e5 se hvor p\u00e5 himmelen de virkelige planetene vil st\u00e5 i fremtiden. Ikke nok med det, if\u00f8lge Michael Wright kunne ogs\u00e5 sol- og m\u00e5neform\u00f8rkelser forutses med mekanismen. Vi snakker om temmelig avansert teknologi, med andre ord. Og samtidig sv\u00e6rt sjelden<\/em> teknologi. Ja, for det er ikke funnet noe tilsvarende i den gresk\/romerske verden. Ei heller har man funnet maskiner som ser ut til \u00e5 slekte p\u00e5 Antikythera-teknologien, som generelle regnemaskiner.
\nAstronomen Carl Sagan p\u00e5pekte for mange \u00e5r siden at gresk\/romersk vitenskap i prinsippet hadde forutsetningene for \u00e5 gj\u00f8re de samme oppdagelsene som ga oss den vitenskapelige revolusjonen<\/a> i Europa etter renessansen.\u00a0Arkimedes-palimpsesten<\/a> viser at grekerne mestret avansert matematikk, Aristarkhos fra Samos<\/a> hadde utviklet en moderne teori for Solsystemet, Heron av Alexandria<\/a> hadde oppfunnet dampturbinen og man hadde alts\u00e5 den teknologiske kyndigheten som trengtes for \u00e5 bygge avanserte regnemaskiner.
\nSagan undret seg ogs\u00e5 over hva som kunne ha hendt om kunnskapen og kompetansen var g\u00e5tt sammen i en h\u00f8yere enhet, og vi hadde f\u00e5tt en gresk\/romersk renessanse i \u00e5r 100 etter v\u00e5r tidsregning. Da kunne vi ha “hoppet over” \u00e5rhundrer med middelalder og m\u00f8rketid, og isteden ha sett en industriell revolusjon ved Middelhavet tusen \u00e5r f\u00f8r tiden.\u00a0 Da kunne de f\u00f8rste stjerneskipene forlengst ha v\u00e6rt p\u00e5 vei mot Alfa Kentauri, dekorert med gresk skrift. Hvem vet? Uansett: n\u00e5r man ser Michael Wrights rekonstruksjon, virker Sagans kontrafaktiske spekulasjoner nesten realistiske…<\/p>\n

\"topbanner2\"<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Over sees den f\u00f8rste fungerende rekonstruksjonen av Antikythera-maskinen, en mer enn 2000 \u00e5r gammel mekanisme som ble funnet ved den greske \u00f8ya Antikythera i 1901. Helt siden den gang har forskere spekulert p\u00e5 hva den kompliserte ansamlingen av sammenrustede tannhjul… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[91],"tags":[],"class_list":["post-4804","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-astronomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4804","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4804"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4804\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4804"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4804"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4804"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}